Førsteklassing som (ikke) vil på fritidsaktivitet

[AnonymBruker]

Noen andre med erfaring? 

Har en førsteklassing som etter han begynte på skolen har blitt veldig interessert i fotball. Vi ble enige om at han kan begynne etter jul (han ville ikke før). Nå vil han ikke det lenger, nekter helt, sier han ikke er god nok, alle er bedre enn han og han skal absolutt IKKE på fotball. 

Det er litt leit å se at frykten for å ikke være god nok stopper han. Han er slik på veldig mye, veldig perfeksjonist og blir sint når han ikke mestrer ved første forsøk. Han kjenner flere som går fotball, men nei, han vil ikke. 

Andre som har hatt slike barn? Har det gått seg til? Jeg tror jo han vil ha godt av å gå på fotball og se at man faktisk må øve for å bli bedre, og ikke minst for det sosiale. Han har ennå ikke blitt trygg nok til å ta med venner hjem eller bli med venner fra skolen hjem. Han er en ganske sjenert gutt. 

 

Bør vi presse han litt, eller bare gi det mer tid? Dette fritidsfokuset er litt uvant for meg, alle seksåringer virker jo å gå på minst en aktivitet... 

Anonymkode: 465cd...cfa

[AnonymBruker]

min ville heller ikke,men han begynte på fotball og han stortrives går i 4 klasse nå

Anonymkode: d4cc4...b99

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

min ville heller ikke,men han begynte på fotball og han stortrives går i 4 klasse nå

Anonymkode: d4cc4...b99

Begynte i første? Hvordan fikk dere det til hvis han ikke ville? 

Anonymkode: 465cd...cfa

[Swoosh]

Hva med å si at han prøver ett par ganger først og gjør seg opp en mening etter det ?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Begynte i første? Hvordan fikk dere det til hvis han ikke ville? 

Anonymkode: 465cd...cfa

ja han begynte i september i 1 klasse det var kamarater i klassen der og da gikk det fint

Anonymkode: d4cc4...b99

[AnonymBruker]

Kanskje han kan trene på ekstra på siden og bli bedre? Forstår det da, jeg har også et barn som ikke vil på fritidsaktivitet fordi noen er så goe.  

Selv har jeg alltid dritt en lang en i det om jeg ikke var like flink som de andre på håndball, skole osv, men har hatt et talent som jeg har vært god i. Kanskje snakke om at noen er flinke i forskjellige ting og at man ikke alltid kan være best.

Anonymkode: 253c9...643

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Swoosh said:

Hva med å si at han prøver ett par ganger først og gjør seg opp en mening etter det ?

Ja det har vi prøvd å si, men han nekter. 

Han har prøvd seg på et par andre aktiviteter før og han låser seg HELT. men med fotballen er det ekstra kjedelig fordi vi ser hvor gøy han synes det er, og at han gradvis blir mer utenfor fordi han ikke "kan" fotball. 

Anonymkode: 465cd...cfa

[AnonymBruker]

28 minutter siden, AnonymBruker said:

Kanskje han kan trene på ekstra på siden og bli bedre? Forstår det da, jeg har også et barn som ikke vil på fritidsaktivitet fordi noen er så goe.  

Selv har jeg alltid dritt en lang en i det om jeg ikke var like flink som de andre på håndball, skole osv, men har hatt et talent som jeg har vært god i. Kanskje snakke om at noen er flinke i forskjellige ting og at man ikke alltid kan være best.

Anonymkode: 253c9...643

Ja det prøver vi å snakke om, både jeg og faren er ganske avslappede til slike ting og at man ikke trenger å være best. Derfor helt rart for oss når han er sååå perfeksjonist. I dag fikk han ikke til å ake godt nok liksom, så da måtte vi inn... 🥴

Anonymkode: 465cd...cfa

[AnonymBruker]

Jeg ble sendt mot min vilje på diverse aktiviteter. Fotball, håndball, piano, skiskole, korps +++ jeg gikk på ridning og, det var det eneste jeg likte. Jeg syns alltid det var bortkastet tid og ble aldri noe god i noe. Skal aldri tvinge barna mine på aktiviteter de ikke vil. 

Anonymkode: 18787...8ec

[La Luna]

Si at han ikke trenger å begynne, men at du gjerne vil ta han med og se på et par treninger før han bestemmer seg helt. Så kanskje det trigger lysten til å begynne.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg ble sendt mot min vilje på diverse aktiviteter. Fotball, håndball, piano, skiskole, korps +++ jeg gikk på ridning og, det var det eneste jeg likte. Jeg syns alltid det var bortkastet tid og ble aldri noe god i noe. Skal aldri tvinge barna mine på aktiviteter de ikke vil. 

Anonymkode: 18787...8ec

Jeg «tvang» mitt barn til å teste en idrett en gang som jeg visste han likte.

Han nektet osv, men gikk motvillig. Synes det var kjempegøy.

Tredje trening traff de som en venn som var på vei hjem med forelderen, han også nektet plent og ville ikke inn i hallen. Men han turte siden barnet mitt dukket opp, og ble helfrelst.

Skulle de ikke like det lengre får de selvsagt slutte. 
 

Anonymkode: e5b01...164

[AnonymBruker]

Ikke tving han inn i idretten. Han har sikkert bedre interesser enn det der.

Anonymkode: c4cd3...a19

[AnonymBruker]

Jeg ble også tvunget til å være med på blant annet fotball eller håndball, i løpet av barndommen.

Men jeg var overhodet ikke "flink" til noe som helst, selv om jeg holdt på med i ett par år før jeg endelig fikk slutte med alt dette tullet. I tillegg førte jeg bare til problemer, for eksempel at jeg bommet på målet alt for ofte - eller at jeg forsøkte å sende ballen til noen andre på laget, men en motstander fikk tak i ballen i stedet. Dette førte selvfølgelig bare til at alle de andre på laget ble irriterte på meg.  

Anonymkode: 5b3d4...6c0

[Andro]

Jeg fortalte ikke barnet mitt om fritidsaktiviteter i første eller andre klasse. Skole og SFO var mer enn nok.
Ingenting haster, senk skuldrene, ta det med ro.

Snakk med skolen om hvordan det går i gymmen, og om det er noe lærerne kan bidra med for å trygge ham.

[AnonymBruker]

Har «tvunget» mine barn med på mye fordi de har hatt en tendens til å være litt late og overanalysere alt. Selv 15-åringen må overbevises noen ganger, men kommer gjerne alltid fornøyd hjem igjen. Barn trenger hjelp med å sette ting i perspektiv om at man må øve for å mestre noe, og øve er å prøve. Eldste har aldri vært best men har spilt fotball i 10 år likevel. Vi har i perioder vært mye på banen med han og lillesøster for å øve på ting og tette gapet opp til de beste. 

Barn før finne EN idrett, det er så mye med fysisk aktivitet og bevegelser man ellers ikke lærer. Jeg ser så mange klønete barn som kun med litt veiledning hadde klart seg mye bedre i hverdagen og gym på skolen.  

Men er foreldre ikke engasjert i idrett så overføres det helt klart til barna og de manipulerer for å få sitte og se tv/spille istedet…..

Anonymkode: 4c174...5a7

[AnonymBruker]

1 hour ago, La Luna said:

Si at han ikke trenger å begynne, men at du gjerne vil ta han med og se på et par treninger før han bestemmer seg helt. Så kanskje det trigger lysten til å begynne.

Det var jo lurt, jeg kan si at vi bare skal bort og se på treningen.

Anonymkode: 465cd...cfa

[AnonymBruker]

47 minutter siden, AnonymBruker said:

Har «tvunget» mine barn med på mye fordi de har hatt en tendens til å være litt late og overanalysere alt. Selv 15-åringen må overbevises noen ganger, men kommer gjerne alltid fornøyd hjem igjen. Barn trenger hjelp med å sette ting i perspektiv om at man må øve for å mestre noe, og øve er å prøve. Eldste har aldri vært best men har spilt fotball i 10 år likevel. Vi har i perioder vært mye på banen med han og lillesøster for å øve på ting og tette gapet opp til de beste. 

Barn før finne EN idrett, det er så mye med fysisk aktivitet og bevegelser man ellers ikke lærer. Jeg ser så mange klønete barn som kun med litt veiledning hadde klart seg mye bedre i hverdagen og gym på skolen.  

Men er foreldre ikke engasjert i idrett så overføres det helt klart til barna og de manipulerer for å få sitte og se tv/spille istedet…..

Anonymkode: 4c174...5a7

Men hvordan gjennomfører du tvang i praksis? Vi sliter med den delen. Han setter seg ned i protest med ansiktet mot veggen når vi tar han med på noe han ikke vil delta på. På svømming satt han på kanten av bassenget osv (og vi foreldre fikk ikke delta så det var jo bortkastede penger ettersom trenerne bare lot han sitte der mutters alene). 

Anonymkode: 465cd...cfa

[AnonymBruker]

Vi brukte over et år på å få barnet vårt til å delta under fotballtrening. Den første tiden satt barnet bare på benken og såg på. 

Grunnen til at vi presset på, var fordi barnet egentlig var veldig glad i å spille fotball, og hadde et veldig godt utgangspunkt for å mestre det. Men var altfor redd og usikker. Jeg er sjeleglad for at vi var så tålmodige som vi var og presset på. 

Nå er det fotball for alle penga, og både tryggheten og selvtilliten er på plass. 

Vårt andre barn hadde null interesse av fotball, så der har vi ikke prøvd på samme måte. 

Anonymkode: 89004...b30

[AnonymBruker]

Det som KAN være et problem noen steder,  er at "alle" guttene i klassen spiller fotball,  og de som ikke spiller fotball faller litt utenfor sosialt. 

Sier ikke at det er sånn over alt,  men i min sønns klasse var det et veldig tydelig skille mellom det store flertallet som spilte fotball,  og de to som ikke gjorde det. 

Synd, men sant.  Det var veldig mange som var ekstremt fotballinteresserte, så de fikk et fellesskap som de tok med seg inn i skole og fritid for øvrig ("vi møtes på banen")

Anonymkode: c2e73...bc3

[AnonymBruker]

Min var helt lik,spillte fotball i hvert friminutt og elsket det. Men nektet å begynne ,før han plutselig ville begynne etter jul i 2.klasse. 
Vi var mye med han i ballbingen på fritiden både før og etter han begynte på fotball,så gapet til de aller beste var ikke stort.

Anonymkode: 142f4...ed8