Kutte ut hele familien min?

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med en voldelig mor og en medavhenig far.  Mor er død, men noen av søsknene mine er blitt giftige og pappa er forsatt medavhendig og fant seg en ny giftig dame, «stemor».

Stemor har gått langt over grensen min, så mye at jeg ikke lenger klarer å «late som» i selskap. Hun har brukt opp alle sine sjanser og jeg ønsker egentlig ikke se henne mer.

Men jeg er forsatt glad i pappa, men han blir så påvirket av stemor, ofte er stemor inni han på en måte, han blir henne noen ganger. Men når han er seg selv, da er han den pappa jeg er glad i.

men hva gjør jeg? Skal jeg melde meg ut sv familien? Kutte ut selskap? Skal jeg kun møte pappa alene? 
 

hvordan forholde med til pappa som medavhenig som ikke forstår helt? Han vet innerst inne, men han er forvirret ofte og glemmer at jeg er sen uskyldige.

Stemor har prøvd å få meg til å se ut som den slemme som ikke kommer på julaften, det er JEG som lager drama liksom. Men det er motsatt, jeg ønsker fred. Pappa vet innerst inne da, men han er i ett voldelig forhold og faller jo litt ut av realiteten.

jeg aner ikke hvordan jeg skal gjøre dette, om jeg skal droppe alle selskap eller hva. 

Anonymkode: e78c7...d61

[AnonymBruker]

Å kutte familien er ikke et lett valg. Det er mange savn i livet etterpå. Spesielt om du har barn eller en dag tenker å få barn, er det et vanskelig valg. Jeg har selv kuttet ut familie pga foreldre. Det er ikke lett uten familie rundt seg, men det er virkelig verdt å slippe å det helvete det medfulgte. Men det er noe med å sette foten ned også da. Og det trenger jo ikke være for alltid.

Anonymkode: 98b59...35c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Å kutte familien er ikke et lett valg. Det er mange savn i livet etterpå. Spesielt om du har barn eller en dag tenker å få barn, er det et vanskelig valg. Jeg har selv kuttet ut familie pga foreldre. Det er ikke lett uten familie rundt seg, men det er virkelig verdt å slippe å det helvete det medfulgte. Men det er noe med å sette foten ned også da. Og det trenger jo ikke være for alltid.

Anonymkode: 98b59...35c

Jeg syns ikke det er tungt eller vanskelig valg, spurte ikke om det heller.

Hvis det var barn inni bilde er det ikke vanskeligere, da er det enda lettere, for det som er trist er å la barna mine oppleve gift. Å skjerme dem fra gift er jo ikke vanskelig, det gir meg en stolt morsrolle.

Men jeg har ikke barn, for en grunn. Jeg vil få orden på alt før/hvis jeg skal ha barn.

Jeg kan kutte ut hele familien uten problem. Men jeg vil finne en løsning som kan fungere. Men jeg kan finne ut selv. Tenkte bare om noen hadde en praktisk løsning til situasjonen.
 

invitere kun noen kanskje, ikke alle. Jeg får finne ut av det selv..

 

Anonymkode: e78c7...d61

[AnonymBruker]

Har litt erfaring med dette selv.

Jeg har vurdert hvilke negative konsekvenser jeg risikerte ved å beholde kontakt med noen av mine familiemedlemmer, bare redusert eller total kutt av kontakt osv. Jeg har sett på alternative løsninger for å forebygge negative konsekvenser. Og så avgjorde jeg det derfra.

Jeg kjenner ikke så mye av familiedynamikken din. Men f.eks. hvis du beholder kontakt med faren din, kan du risikere at stemoren og søsknene dine eskalerer situasjonen og gjør livet ditt enda mer surt for deg personlig og overfor ditt nettverk?

Anonymkode: 864f8...30c

[AnonymBruker]

Du er sint og skuffa og vil rett og slett slå opp.. ved å si at nå er det slutt!! For å poengtere hvor sint du er, i håp om å få en respons. At de får panikk og bare: ååååh hva skjer? Osv. 

er det så ikle som du sier så trekker du deg litt unna og har kun kontakt når du føler for uten å lage noe drama. 

Anonymkode: 601bc...047

[PM75]

Kanskje off topic, men jeg synes du unnskylder faren din veldig. Først var det mor var fæl og nå er det stemor som er fæl. Han er en voksen mann som tar sine valg, og han har valgt disse kvinnene i livet sitt. Så ikke la hans valg få ødelegge ditt liv. Ta hensyn til deg selv. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du er sint og skuffa og vil rett og slett slå opp.. ved å si at nå er det slutt!! For å poengtere hvor sint du er, i håp om å få en respons. At de får panikk og bare: ååååh hva skjer? Osv. 

er det så ikle som du sier så trekker du deg litt unna og har kun kontakt når du føler for uten å lage noe drama. 

Anonymkode: 601bc...047

Der tar du grundig feil. Følelsene er jeg kommet forbi for lenge siden, og det har vært en lang prosess og mye tankegang. Der har tatt år, og jeg var veldig stille i dørene da og holdt følelsene helt for meg selv og sørget med tårer og det hele.
 

Ca 3 år siden. Jeg har sakte og usynlig nesten trekket meg unna utvalgte i familien, men nå står jeg foran den siste avgjørelsen hvor jeg skal ende med dette.
 

Det er ikke lenger noen følelser involvert, jeg vil ha minst mulig oppmerksomhet som over hode mulig i denne avgjørelsen.

Jeg var alene på julaften, men planen er å lyge at jeg var hos bestevenninnen min, slik at det ikke skal se ut som jeg roper etter oppmerksomhet «jeg var alene, stakkar meg» 

Jeg er bare lei av gift, drama, skriking, konflikter,løgn,baksnakking, manipulering  og alt det som du nevner i den kommentaren om sinte følelser som må ut på andre.

Jeg er motsatt, jeg vil bare vekk fra det, er helt ferdig med det og orker ikke mer. Jeg vil kun ha løsninger på dette som feks en annen skrev her, at de andre kan lage ett helvete om jeg kun velger pappa. Det er sånne ting jeg må finne ut av og løsninger på. Målet er ett normalt liv med friske mennesker rundt meg. Ts

Anonymkode: e78c7...d61

[AnonymBruker]

PM75 skrev (2 timer siden):

Kanskje off topic, men jeg synes du unnskylder faren din veldig. Først var det mor var fæl og nå er det stemor som er fæl. Han er en voksen mann som tar sine valg, og han har valgt disse kvinnene i livet sitt. Så ikke la hans valg få ødelegge ditt liv. Ta hensyn til deg selv. 

Klokt svar, du har rett i det. 

Anonymkode: e78c7...d61

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Der tar du grundig feil. Følelsene er jeg kommet forbi for lenge siden, og det har vært en lang prosess og mye tankegang. Der har tatt år, og jeg var veldig stille i dørene da og holdt følelsene helt for meg selv og sørget med tårer og det hele.
 

Ca 3 år siden. Jeg har sakte og usynlig nesten trekket meg unna utvalgte i familien, men nå står jeg foran den siste avgjørelsen hvor jeg skal ende med dette.
 

Det er ikke lenger noen følelser involvert, jeg vil ha minst mulig oppmerksomhet som over hode mulig i denne avgjørelsen.

Jeg var alene på julaften, men planen er å lyge at jeg var hos bestevenninnen min, slik at det ikke skal se ut som jeg roper etter oppmerksomhet «jeg var alene, stakkar meg» 

Jeg er bare lei av gift, drama, skriking, konflikter,løgn,baksnakking, manipulering  og alt det som du nevner i den kommentaren om sinte følelser som må ut på andre.

Jeg er motsatt, jeg vil bare vekk fra det, er helt ferdig med det og orker ikke mer. Jeg vil kun ha løsninger på dette som feks en annen skrev her, at de andre kan lage ett helvete om jeg kun velger pappa. Det er sånne ting jeg må finne ut av og løsninger på. Målet er ett normalt liv med friske mennesker rundt meg. Ts

Anonymkode: e78c7...d61

Uff, så vanskelig. Skjønner ikke at voksne mennesker gidder.. blir de ikke sliten og lei av slikt drama? 
du kan godt si til din far at du ønsker kontakt med han, men du orker ikke dama. Helt ærlig det. Men det kan jo fort bli drama av det. 
Du er voksen og bestemmer over eget liv, og din psyke/ helse må gå først. 
Å gå i slike usunne relasjoner bryter deg bare ned. 
håper du finner ut av det 

Anonymkode: 601bc...047