Være med kjæresten ikke for lenge av gangen. Er det normalt?

[exictence]

Jeg er veldig sosial av meg. Men liker å være med folk bare litt av gangen. 

Jeg blir så utrolig glad over en kort telefon og en liten melding. F.eks bare at noen tenker på meg. Eller det å snakke litt med noen.

Liker veldig godt besøk, både selv ha besøk og gå til andre i besøk. Kanskje mest gå i besøk, for da kan jeg selv bestemme når jeg vil gå igjen.

Nå har jeg truffet en super mann på så mange måter. Han sender meg ofte små koselige beskjeder. Det gjør meg glad.

Når vi er sammen, er det hyggelig og fint, men etter noen timer vil jeg bare at han skal gå. Når han endelig går, føler jeg meg lettet. Den følelsen skal ikke være der, tenker jeg. Og så blir jeg lei meg. Jeg tenker at han ikke er rett for meg.

Men så neste dag eller etter 2 dager savner jeg ham. Han er så snill og omsorgsfull, en å stole på, en glad og positiv mann med godt humør. Jeg blir så glad og føler at jeg liker ham så godt. Får varme gode følelser i meg.

Jeg tror jeg bare må si at jeg synes det er så godt å være med ham, men heller ofte og lite. Jeg har det sånn med alle. Jeg vet ikke helt hvorfor. For jeg liker egentlig ikke å være alene. 

Andre som har det sånn?

 

 

 

[AnonymBruker]

Er lov å si man trenger alenetid. Jeg har også alltid vært sånn, men for mitt vedkommende var det i voksen alder plutselig en der som jeg klarte å "være alene men sammen med" uten at det plaget meg, ja dager og uker i strekk og for meg var det den sterkeste indikasjonen på at han var den rette og at de andre ikke var det.

Anonymkode: 13fc1...bcb

[AnonymBruker]

Er du sikker på at har følelser for han? Jeg er introvert og elsker alenetid, men når jeg har følelser for noen så har jeg ikke det behovet for alenetid.

Anonymkode: cbd50...61d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er du sikker på at har følelser for han? Jeg er introvert og elsker alenetid, men når jeg har følelser for noen så har jeg ikke det behovet for alenetid.

Anonymkode: cbd50...61d

Jeg er også introvert og elsker alenetid, selv om jeg har følelser for noen, så folk er forskjellige. Trives best med å ha samboer egentlig, for da er man en del sammen, men samtidig er man friere til å gjøre sine egne ting enn når man bare er på eller har besøk.

Anonymkode: 93752...d2d

[AnonymBruker]

Noen av oss er bare slik. Vi trenger ikke omgås kjærestene våre hele tiden for ha det bra. Skal jeg klare å nyte en partners selskap så trenger jeg mye alenetid.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Er du sikker på at har følelser for han? Jeg er introvert og elsker alenetid, men når jeg har følelser for noen så har jeg ikke det behovet for alenetid.

Anonymkode: cbd50...61d

Det høres jo direkte usunt ut å ikke ha behov for alenetid.

Anonymkode: 133da...8af

[Snublefot62]

Folk er forskjellige og har ulike behov. Disse endrer seg og med tiden og hvor man er i relasjoner til andre.

Det viktigste er at du forstår at det ikke er noe galt med deg selv om du har andre behov og ønsker enn andre. Og du må og våge å være ærlig med andre om dine behov og forvente at det respekteres.

Selv er jeg introvert og trenger alenetid for å lade batteriene. Og jeg har vært sammen med både introverte og ekstroverte personer. Helt uproblematisk begge deler så lenge de har respektert mine behov og ikke brukt det som et tegn på at jeg ikke bryr meg/liker de og ikke brukt det mot meg.

Selv nå etter lengre tid som samboere så har jeg behov for tid for meg selv. Jeg setter pris på tid med samboeren min, men jeg trenger og min egen tid. Det forstår samboeren og hun hverken bruker det mot meg eller forsøker å endre meg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Noen av oss er bare slik. Vi trenger ikke omgås kjærestene våre hele tiden for ha det bra. Skal jeg klare å nyte en partners selskap så trenger jeg mye alenetid.

Det høres jo direkte usunt ut å ikke ha behov for alenetid.

Anonymkode: 133da...8af

Jeg har fortsatt behov for alenetid men ikke på samme måte. Jeg blir ikke lei han etter ett par timer.

Anonymkode: cbd50...61d

[Snublefot62]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Jeg har fortsatt behov for alenetid men ikke på samme måte. Jeg blir ikke lei han etter ett par timer.

Anonymkode: cbd50...61d

At man trenger tid for seg selv handler ikke om å være lei av noen.

Jeg er ikke lei av samboeren min bare fordi jeg trenger alenetid.

[AnonymBruker]

Snublefot62 skrev (8 minutter siden):

At man trenger tid for seg selv handler ikke om å være lei av noen.

Jeg er ikke lei av samboeren min bare fordi jeg trenger alenetid.

Kanskje lei var feil ord, men jeg vil ikke at han skal gå etter bare noen timer som ts skriver, og ikke blir jeg letta når han drar heller. 
 

Anonymkode: cbd50...61d

[AnonymBruker]

Jeg tror du liker han ts, men at du ikke klarer å være alene sammen med han enda. At du ikke er 100% trygg og kjent med han som kan ta år, og derfor føler du må være alene for å få alenetid og hente deg inn. Jeg er også sånn og merker at med ekssamboer har jeg ikke samme behov, med andre jeg dater føler jeg etterhvert at jeg ønsker de skal gå og blir lettet når de drar så jeg kan bare være meg og hente meg inn med alt det innebærer (er introvert og perfeksjonist), men med ekssamboer som jeg av praktiske grunner av og til tilbringer mye tid med har jeg ikke denne følelsen fordi han er «hjemme» for meg. Og har ikke følelser for han lenger så er ikke derfor.

Anonymkode: 40c62...382

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Jeg tror du liker han ts, men at du ikke klarer å være alene sammen med han enda. At du ikke er 100% trygg og kjent med han som kan ta år, og derfor føler du må være alene for å få alenetid og hente deg inn. Jeg er også sånn og merker at med ekssamboer har jeg ikke samme behov, med andre jeg dater føler jeg etterhvert at jeg ønsker de skal gå og blir lettet når de drar så jeg kan bare være meg og hente meg inn med alt det innebærer (er introvert og perfeksjonist), men med ekssamboer som jeg av praktiske grunner av og til tilbringer mye tid med har jeg ikke denne følelsen fordi han er «hjemme» for meg. Og har ikke følelser for han lenger så er ikke derfor.

Anonymkode: 40c62...382

Første setning mente jeg alenetid sammen med han, ikke alene med han*

Anonymkode: 40c62...382

[Gjest supernova_87]

Jeg har det sånn, og tenker det er helt normalt. 

Vet ikke om det er fordi jeg er introvert, eller om det er fordi jeg trenger tid på å slippe folk innpå meg. Gangen i det er jo at i begynnelsen så er man ikke helt komfortabel. Det er nye inntrykk, det er et nytt menneske! man trenger tid til å fordøye, til å få lov å kjenne på de gode, glade følelsene for seg selv. Ved å være fra hverandre får man muligheten til å glede seg til neste gang, samtidig som man beholder seg selv. Jeg har lett for å orientere meg rundt andres behov, om jeg er for tett på noen (og det gjelder alle) mister jeg meg selv litt. Dette er jo noe jeg jobber med, men når det er sånn så tar jeg hensyn. 

Med eksen så var jeg så forfjamset av glede og "komfortabelhet" at vi brukte vel mye tid sammen i starten. Jeg ville jo aldri dra fra ham. Men problemet var jo at jeg hadde jo egentlig det behovet uansett. Og dermed så ble det litt småsur stemning, fordi vi var "for tett på".  Nå tar jeg hensyn til det. Og når man først blir sammen med et menneske så lærer man litt etter litt å være alene sammen. Altså at man sitter i hver sin ende av sofaen og gjør hvert sitt. At man kan skrive i dagboka eller stulle rundt i huset selv med den andre der. Men man må bli vant. 

Så om jeg var deg, ville jeg ikke latt denne følelsen ødelegge og du liker alt annet ❤️ 

[exictence]

Tusen takk for gode svar. Det var godt å se hva dere skriver. For jeg liker han veldig godt. 

Jeg må faktisk si at media og glansbilder av lykkelige forhold der alt er så lysenrødt med forelskelse og mye sexfokusering, gjør sånn at jeg føler at jeg blir i tvil på mitt liv. 

Uff, vet jo at fornuften sier noe annet. Så synd å si det, men det har nok sin påvirkning.

Synes jo alle filmer med lykkelige forhold består av intens mye sex, der de nesten ikke får revet av hverandre klærne hurtigst mulig. Er det virkelig sånn mange har det?

Endret 28. desember 2022 av exictence

[Gjest supernova_87]

exictence skrev (1 minutt siden):

Tusen takk for gode svar. Det var godt å se hva dere skriver. For jeg liker han veldig godt. 

Jeg må faktisk si at media og glansbilder av lykkelige forhold der alt er så lysenrødt med forelskelse og mye sexfokusering, gjør sånn at jeg føler at jeg blir i tvil på mitt liv. 

Uff, vet jo at fornuften sier noe annet. Så synd å si det, men det har nok sin påvirkning.

Synes jo alle filmer med lykkelige forhold består av intens mye sex, der de nesten ikke får revet av hverandre ,læren hurtigst mulig. Er det virkelig sånn mange har det?

Hehe, livet er ikke som på film! På film bæsjer de aldri, på film har de aldri vondt i magen, på film har de aldri kjedelige samtaler, på film snakker de aldri i munnen på hverandre, på film har de ikke kjedelige hverdager der en av partene fiser i sofaen uten at man reagerer. Film er fint det altså, men det er ikke som virkeligheten, den er kjedeligere, men også bedre. ❤️ 

[exictence]

supernova_87 skrev (2 minutter siden):

Hehe, livet er ikke som på film! På film bæsjer de aldri, på film har de aldri vondt i magen, på film har de aldri kjedelige samtaler, på film snakker de aldri i munnen på hverandre, på film har de ikke kjedelige hverdager der en av partene fiser i sofaen uten at man reagerer. Film er fint det altså, men det er ikke som virkeligheten, den er kjedeligere, men også bedre. ❤️ 

Ha, ha, det er sant

[AnonymBruker]

exictence skrev (7 minutter siden):

Tusen takk for gode svar. Det var godt å se hva dere skriver. For jeg liker han veldig godt. 

Jeg må faktisk si at media og glansbilder av lykkelige forhold der alt er så lysenrødt med forelskelse og mye sexfokusering, gjør sånn at jeg føler at jeg blir i tvil på mitt liv. 

Uff, vet jo at fornuften sier noe annet. Så synd å si det, men det har nok sin påvirkning.

Synes jo alle filmer med lykkelige forhold består av intens mye sex, der de nesten ikke får revet av hverandre klærne hurtigst mulig. Er det virkelig sånn mange har det?

KG har også en del brukere i ”gammeldagse” forhold. I dag er alle selvstendige med flere baller i luften enn bare et ekteskap som går ut på å henge sammen døgnet rundt til den ene dauer. Sånn er det ikke lenger, så du er nok helt normal. 

Anonymkode: 133da...8af

[jodle]

Du trenger nok bare alenetid. Kanskje det er lurt å fortelle ham det? Så han ikke føler seg avvist? Har hatt det sånn selv. Liker å henge med andre, men har også et stort behov for litt alenetid. Erfaringsmessig har karene forståelse for det om man bare forklarer hvordan det er.

[AnonymBruker]

exictence skrev (12 timer siden):

Jeg er veldig sosial av meg. Men liker å være med folk bare litt av gangen. 

Jeg blir så utrolig glad over en kort telefon og en liten melding. F.eks bare at noen tenker på meg. Eller det å snakke litt med noen.

Liker veldig godt besøk, både selv ha besøk og gå til andre i besøk. Kanskje mest gå i besøk, for da kan jeg selv bestemme når jeg vil gå igjen.

Nå har jeg truffet en super mann på så mange måter. Han sender meg ofte små koselige beskjeder. Det gjør meg glad.

Når vi er sammen, er det hyggelig og fint, men etter noen timer vil jeg bare at han skal gå. Når han endelig går, føler jeg meg lettet. Den følelsen skal ikke være der, tenker jeg. Og så blir jeg lei meg. Jeg tenker at han ikke er rett for meg.

Men så neste dag eller etter 2 dager savner jeg ham. Han er så snill og omsorgsfull, en å stole på, en glad og positiv mann med godt humør. Jeg blir så glad og føler at jeg liker ham så godt. Får varme gode følelser i meg.

Jeg tror jeg bare må si at jeg synes det er så godt å være med ham, men heller ofte og lite. Jeg har det sånn med alle. Jeg vet ikke helt hvorfor. For jeg liker egentlig ikke å være alene. 

Andre som har det sånn?

 

 

 

Men du har sikkert vært litt med andre menn og hvordan har det føltes da? Likedan at du vil bare ha de der bare korte perioder av gangen???

Anonymkode: db71d...f15

[exictence]

jodle skrev (14 timer siden):

Du trenger nok bare alenetid. Kanskje det er lurt å fortelle ham det? Så han ikke føler seg avvist? Har hatt det sånn selv. Liker å henge med andre, men har også et stort behov for litt alenetid. Erfaringsmessig har karene forståelse for det om man bare forklarer hvordan det er.

Ja. Har i grunnen sagt det nå. Følte egentlig at det var helt greit for ham. Men i morges fant jeg ut gjennom en venninne at han var på Tinder.

Hadde ikke de store følelsene for ham, men følte jeg måtte gi det en sjanse. Han er så kjekk på mange måter. Men nå føler jeg at jeg ikke vil ha noe mer med han å gjøre.

Greit å være  på Tinder i starten, men vi har truffet hverandre såpass mange ganger, og gitt hverandre fine julegaver, og han har gitt meg hjerte lignende tog og oppmerksomhet. Nei, uff, det var nedtur at han nå var på Tinder. Men på en måte like bra.

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Men du har sikkert vært litt med andre menn og hvordan har det føltes da? Likedan at du vil bare ha de der bare korte perioder av gangen???

Anonymkode: db71d...f15

Har vanligvis hatt det sånn med andre også. Men det har vært en jeg var veldig lenge med av gangen, som jeg alltid ville være med. Jeg var veldig forelsket. Han var  avslappende og lett å være med, da han ikke hadde forventninger og var avslappet, og han snakket ikke mye, men var stille. Meeeen en som likte å drikke mye, en som ikke var interessert i meg som langvarig  kjæreste. En som glemte ting og var egentlig ganske lei. Så han var jo ingen å satse på. Kanskje nettopp derfor følte jeg meg avslappet med ham, hm.

 

Endret 29. desember 2022 av exictence

[Gjest supernova_87]

exictence skrev (2 timer siden):

Ja. Har i grunnen sagt det nå. Følte egentlig at det var helt greit for ham. Men i morges fant jeg ut gjennom en venninne at han var på Tinder.

Hadde ikke de store følelsene for ham, men følte jeg måtte gi det en sjanse. Han er så kjekk på mange måter. Men nå føler jeg at jeg ikke vil ha noe mer med han å gjøre.

Greit å være  på Tinder i starten, men vi har truffet hverandre såpass mange ganger, og gitt hverandre fine julegaver, og han har gitt meg hjerte lignende tog og oppmerksomhet. Nei, uff, det var nedtur at han nå var på Tinder. Men på en måte like bra.

Har vanligvis hatt det sånn med andre også. Men det har vært en jeg var veldig lenge med av gangen, som jeg alltid ville være med. Jeg var veldig forelsket. Han var  avslappende og lett å være med, da han ikke hadde forventninger og var avslappet, og han snakket ikke mye, men var stille. Meeeen en som likte å drikke mye, en som ikke var interessert i meg som langvarig  kjæreste. En som glemte ting og var egentlig ganske lei. Så han var jo ingen å satse på. Kanskje nettopp derfor følte jeg meg avslappet med ham, hm.

 

Men du spør nå ham om det Tinder-greiene. Kan hende han bare har glemt å slette profilen sin. Sånn var det hos eksen min. Jeg oppdaget at han fremdeles hadde dating-appene, og de sa han helt hadde glemt siden han møtte meg. Så sjekk det først.