Kan man si fra?

[AnonymBruker]

Opplevde noe fra voksne, som hvis det var barn, så ville (gode)  foreldrene tatt en samtale om inkludering osv. Det hadde uten tvil vært mest naturlig å spørre oss også i situasjonen, men vi ble utelatt, noe som gikk utover barnet vårt. Og de visste at vi ikke var bortreist eller lignende. Det kom også veldig ut av det blå, da jeg trodde vi hadde et greit forhold til de involverte. Nå er jeg egentlig skuffet og sint, men føler at når man som voksen blir utsatt for utestengning, så må man bare godta det og bite det i seg. Man vil jo ikke gjøre situasjonen verre ved å si fra, eller bli oppfattet som helt gæern. 

Tanker?

Anonymkode: fff8c...4d8

[AnonymBruker]

Jeg antar alltid automatisk at det er en misforståelse om noe som sårer skjer, uansett situasjon. Og så tar jeg initiativ til å snakke ut. 

Jeg er heller ikke like opptatt av "alle eller ingen" som jeg var som tenåring. Relasjoner og situasjoner er dynamiske. Og milimeterrettferdighet er utrolig slitsomt i lengden. Men å utfordre dette mer i denne situasjonen er jo umulig uten å vite hva som skjedde. 

Anonymkode: 0a1e6...d57

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg antar alltid automatisk at det er en misforståelse om noe som sårer skjer, uansett situasjon. Og så tar jeg initiativ til å snakke ut. 

Jeg er heller ikke like opptatt av "alle eller ingen" som jeg var som tenåring. Relasjoner og situasjoner er dynamiske. Og milimeterrettferdighet er utrolig slitsomt i lengden. Men å utfordre dette mer i denne situasjonen er jo umulig uten å vite hva som skjedde. 

Anonymkode: 0a1e6...d57

Jeg er enig og er egentlig på samme måte selv. 

Men dette var bare en WTF skjedde nå situasjon. 😹 Beklager at jeg ikke kan utdype. TS

Anonymkode: fff8c...4d8

[Gjest Raptuss]

Jeg synes det er innafor å spørre. Vi burde tørre å være mer sårbare i møte med andre. Så lenge det kommer fra ett litt sårbart og undrende sted som ikke er gjennomsyret med anklager og bitterhet så hadde jeg satt veldig pris på sånne samtaler med andre voksne. 

Vi skal helst ikke snakke om de vanskelige tingene, alle skal bare forstå det av seg selv. Dessverre så funker det ikke slik i den virkelige verdenen. 

[AnonymBruker]

Raptuss skrev (8 minutter siden):

Jeg synes det er innafor å spørre. Vi burde tørre å være mer sårbare i møte med andre. Så lenge det kommer fra ett litt sårbart og undrende sted som ikke er gjennomsyret med anklager og bitterhet så hadde jeg satt veldig pris på sånne samtaler med andre voksne. 

Vi skal helst ikke snakke om de vanskelige tingene, alle skal bare forstå det av seg selv. Dessverre så funker det ikke slik i den virkelige verdenen. 

Takk, setter stor pris på dette innlegget, det er akkurat sånn jeg føler det også. ❤️

TS

Anonymkode: fff8c...4d8