Hvordan klarer dere som er alene med barna, å ta vare på dem hjemme når dere selv er syke?

[AnonymBruker]

Hele familien er smittet med kraftig influensa. Først min samboer, og så jeg og barnet vårt på 4 noen dager etterpå. Det vil si at min samboer har rukket å bli ganske bra siden han ble syk først. Hvertfall nå som det har gått en stund. 

Men barnet vil kun ha meg, og det får meg til å tenke på dere aleneforeldre som MÅ ta dere av barna deres uansett hvor dårlige dere er. Jeg blir kraftig imponert.

Jeg kan ikke huske å noen gang ha vært så dårlig, og selv om det er jeg som stort sett er oppe med barnet om natta, steller, gir medisin osv, har jeg den muligheten at samboer kan ta over, om det blir krise, selv om barnet ikke blir så fornøyd.

Hvordan gjør dere egentlig det? Har dere noen triks i ermet som jeg ikke vet om? 🫣

Anonymkode: fabf1...3dd

[AnonymBruker]

Man har ikke noe valg rett og slett. Mye iPad og tv de verste dagene. 

Anonymkode: d79f5...3fd

[AnonymBruker]

Har aldri vært så dårlig at jeg ikke har klart å ta meg sammen og tatt vare på barnet mitt (voksen nå). Men da måtte jeg vel ha ringt noen for å få hjelp

Anonymkode: 0de68...f9f

[AnonymBruker]

Noen har morinstinkt, andre har for mye testosteron.

Anonymkode: 5c61f...3d2

[AnonymBruker]

Jeg ble alene med tre barn da far deres flyttet ut. Er ikke alene nå da.. 

Nei, asså; man har jo ikke noe valg. Det vil man oppleve gjennom livet at alle har uante krefter. Du kan flytte fjell om du må. Som foreldre må du gjerne gjøre det. Bare det å sjonglere jobb, karriere, hjem, mobbing, syke barn (og kanskje alvorlig syke barn), søsken til disse barna som har sine ting osv osv. Hvordan får man det egentlig til? 

Vi er supermennesker når vi må. 

Anonymkode: 029e6...265

[AnonymBruker]

Ibux, paracet, nettbrett, potetgull, sjokolade, pølse med brød og TV. Og en god realitetsorientering på at 'mamma er syk og greier ikke å leke og herje akkurat nå, men du kan godt sitte sammen med meg og se på nettbrettet og fortelle hva du spiller eller se på TV og fortelle om det, det vil jeg gjerne høre på'. Og så enda mer paracet og ibux. 

Anonymkode: 75f6d...db5

[Luckiness]

Man klarer det vel på et vis. Eller får hjelp av familie/venner. Selvsagt ikke gitt siden de fleste trolig vil unngå å bli smittet. Men sikkert greit å alliere seg med noen om krise. I det minste ha noen som kan hjelpe å handle nødvendig mat, enkel snacks alle klarer å få i seg, div drikke så barna får i seg nok væske osv. Og ikke spare på paraceten…følge anvisningen selvsagt. Men vet mange holder tilbake og en Paracet kan gjøre underverker for en periode av dagen. 

[AnonymBruker]

Det er mye som går når man må. En tidligere arbeidsgiver sa at de mest fleksible og løsningsorienterte hun hadde i staben ofte var aleneforeldre. De fikk som regel alltid kabalen til å gå opp med jobb og barn.

Anonymkode: b2872...603

[AnonymBruker]

Som noen sier, så kommer det noen uante krefter fram. Jeg har alltid noen å ringe til hvis jeg f.eks. skulle bli typ invalidisert av oppkast og diare (bestemor som bor nært). Men jeg har selv hatt influensa nå, kjører på med paracet til meg og tv til barnet. 

Anonymkode: eb32c...b71

[AnonymBruker]

Alltid ha litt ekstra i hus av medisiner, toalettpapir, bleier, lettvint mat og drikke.  Prøve å holde huset i god orden i tilfelle man blir syk lenge,sånn at man har litt å gå på. Sånn at man har masse rent sengetøy, håndklær å gå på i tilfelle omgangssyke. Ekstra vaskemidler.

Bruke tv, pad osv så mye som trengs. 

Det er utrolig hvilke krefter man finner frem når man må, og hva man får til. 

Anonymkode: d6eba...5f6

[AnonymBruker]

Heldigvis bare noen få ganger jeg har vært skikkelig syk og sengeliggende. Men det har nå gått på et vis. Ungene har måtte ordne mye selv, og det har vært fri flyt av skjerm. Brødskiver og havregryn med melk klarte de og ordne selv, og frukt var tilgjengelig. Også hang de gjerne i senga med meg da, med hver sin skjerm 😅 Bare en gang jeg har vært så dårlig at jeg måtte få hjelp med dem (Høy feber og helt ute av stand til å forlate senga).

Anonymkode: 8fdaf...d83

[AnonymBruker]

Har kun vært så dårlig en gang. Hadde en baby på 3 måneder. Far var borte på jobb den uken. Trodde jeg hadde influensa. Vondt i kroppen og kom meg ikke opp av sengen. Hadde også vært plaget med gallestein anfall ukene før. Ringte gråtende til min mann. Vi hadde ingen familie eller venner i nærheten da. Han ringte kona til en kollega som kom å tok seg av babyen. Min mann kom hjem dagen etter. Den kvelden ble jeg innlagt på sykehuset i 4 uker pga kraftig betennelse i bukspyttkjertelen. Hadde jeg vært alene da, så vet jeg ikke hva jeg skulle ha gjort med babyen 

Anonymkode: 1cd02...cd2

[smurfebuss]

Jeg tror ikke jeg har hatt noe verre enn omgangen da barna var skikkelig små. Da ble det mye tv, saft og kjeks mens jeg halvsov på sofaen. Ungene hadde som regel hatt det først, så de var litt reduserte de og. Da barna var i småskolealder fikk jeg en skikkelig runde influensa. Jeg fikk dem avgårde på skolen, kollapset i senga og sto opp til de kom hjem og var sånn halvveis på plass til de la seg. Det gikk jo heldigvis over på noen dager, og barna var store nok til å kunne gå på butikken og handle brød, melk og pålegg f.eks. 

[AnonymBruker]

Må man så må man. 
Har alltid hatt mat i fryseren som bare trengs å varme opp. Litt ekstra mat i back up er alltid greit. Yoghurt og slikt er også flott. 

Huset: vel setter standarden litt lavere de dagene som er verst. Litt rot gjør ikke noe. 

Og som andre her skriver: tv og iPad er tilgjengelig. 
 

Lærte før jeg fikk barn at det er greit å ligge litt i forkant av det som er mulig, for plutselig skjer det noe som gjør at en er forhindret. 
 

Har vært alene siden barnet var 6 mnd. 100%. 

Anonymkode: 858e4...9cf

[AnonymBruker]

Vi har rett og slett ikke noe valg, barna må taes vare på. 

Jeg har en 1 åring og 4 åring. Legger lista svært lavt, enkle måltider, så mye barnetv de vil, sitter/ ligger på gulvet og "leker" med de. Har måtte ringe etter hjelp en gang og da hadde jeg kraftig omgangssyke.  Dro hjem fra jobb og ble liggende å spy. Ringte da mamma som heldigvis hadde mulighet til å hente i barnehagen og overnatte her med de. Akkurat den gangen vet jeg ikke hva jeg hadde gjort om jeg måtte vært alene 🫣

Anonymkode: ab3ce...bc2

[AnonymBruker]

Hadde nylig omgangssyke, både jeg og yngste på 4 år. Eldste er 8 og klarer seg heldigvis selv, men det var heftig. Det var fri skjerm hele dagen, fikk karret meg til å smøre noen brødskiver med jevne mellomrom. Ellers lå jeg i senga/over toalettskåla, yngste med en bøtte og tepper på gulvet 😅 det er jo helt unntakstilstand, men man får det til fordi man må. Eneste var at jeg ikke hadde sjans til å få kjørt eldste på skolen. Hadde jeg vært fullstendig sengeliggende med skyhøy feber måtte jeg antageligvis ringt familie for hjelp om ungene var syke også. 

Anonymkode: 2dab3...7b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Hele familien er smittet med kraftig influensa. Først min samboer, og så jeg og barnet vårt på 4 noen dager etterpå. Det vil si at min samboer har rukket å bli ganske bra siden han ble syk først. Hvertfall nå som det har gått en stund. 

Men barnet vil kun ha meg, og det får meg til å tenke på dere aleneforeldre som MÅ ta dere av barna deres uansett hvor dårlige dere er. Jeg blir kraftig imponert.

Jeg kan ikke huske å noen gang ha vært så dårlig, og selv om det er jeg som stort sett er oppe med barnet om natta, steller, gir medisin osv, har jeg den muligheten at samboer kan ta over, om det blir krise, selv om barnet ikke blir så fornøyd.

Hvordan gjør dere egentlig det? Har dere noen triks i ermet som jeg ikke vet om? 🫣

Anonymkode: fabf1...3dd

er veldig sjelden syk,men har 2 store barn og 3 yngre, så de 2 største passer de små hvis jeg er sikkelig syk,noe jeg sjelden er

Anonymkode: 1699e...731

[AnonymBruker]

Man gjør ikke mer enn strengt tatt nødvendig, og ser gjennom fingrene med det meste. Jeg har vært alene med barn og har aggressiv leddgikt, i perioder klarte jeg nesten ikke gå eller løfte, men man finner krefter, løsninger og muligheter når man må. 

Anonymkode: 35c1d...752

[AnonymBruker]

Man har ikke noe valg, som flere sier. En annen ting er at jeg også tror at barn av aleneforeldre ofte er flinkere til å underholde seg selv. Barn som bor med to foreldre er gjerne mer krevende fordi de er vant til å bli underholdt mer og få alt de trenger med én gang. 

Anonymkode: a6d83...1cd

[Andro]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

Hvordan gjør dere egentlig det? Har dere noen triks i ermet som jeg ikke vet om? 🫣

 

Livet går stort sett litt langsommere når unger er sjuke samtidig med en sjøl. Det berger mye.
For noen år siden ble jeg så dårlig at jeg måtte be far om å ta hånd om barnet to uker i strekk.
Jeg fikk morfin og var helt i tåka. Siden jeg ikke kunne kjøre bil hjalp han meg med innkjøp, og de kom innom meg sånn hver andre dag, for å sjekke hvordan det stod til. Ellers har det gått fint å klare brasene på egen hånd.
Jeg har ikke hatt noe særlig med annet nettverk.