Barnebarn på besøk hos alkoholiker

[AnonymBruker]

Lang historie kort: Vi bor i en liten bygd sørpå og familien bor 45 min unna med bil. Vi har 2 barn. Verdens beste svigermor ble samboer med en ufyselig alkoholiker for noen år siden som har tatt over styringen av livet hennes, og hun forandret seg da totalt. Vet iallefall om en gang han har vært voldelig mot henne (sikkert flere). Hun er konstant stresset hele tiden, sier hun er redd for at han skal dø fra henne, innrømmer at han styrer "showet", hun har aldri tid til resten av sin familie lenger osv. Likevel elsker hun og forguder fyren, og hopper når han sier hopp. Han var innlagt på avrusning for noen år siden, uten at det hjalp. Begge påstår at drikkingen ikke er ett problem og bagatelliserer drikkingen dersom temaet blir tatt opp. Jeg har satt ned foten for besøk hjemme hos dem, og sagt nei til at barnebarna skal overnatte der mer. Og dette faller ikke i god jord. De skjønner ikke problemet, sier bare at han kan la være å drikke en kveld hvis barnebarna er der osv. Enden på visa er at det nå er skikkelig ufred innad i familien, der de mener JEG er problemet, at det er min feil at det er krangling og lite kontakt, og at jeg er vanskelig. Jeg har hele tiden sagt at her er døra åpen for besøk, så de er hjertelig velkommen hit, men den sjangsen benytter de sjelden siden besøk hos dem ikke blir gjengjeldt lengre. Jeg synes dette er vanskelig, da jeg vet at hun savner barnebarna og tiden før hun ble samboer da vi møttes ofte, men samtidig vil ikke jeg sitte å være redd for hva barna mine opplever der dersom jeg sender de alene på besøk. Noen tanker om hvordan man eventuelt kan løse en slik situasjon? Er det slemt av meg å nekte de å ha barnebarna på besøk?

Anonymkode: 0b965...82e

[AnonymBruker]

Du beskytter barna, de kommer alltid først. Hadde aldri sendt mine barn på overnatting til en sånn person. Veldig leit for bestemor, men dette er en konsekvens av hennes valg (selv om hun kanskje er fanget i forholdet). 

Anonymkode: bfcd1...903

[AnonymBruker]

Det er ingen enkelt løsning samtidig som det er veldig enkelt. Du skal være trygg på at barna er trygge og så lenge du er utrygg så blir det ingen overnatting.

Anonymkode: d08b6...2c2

[AnonymBruker]

Jeg har vokst opp med rus.

Hadde aldri i verden latt barn være der alene nei. 

Anonymkode: 813e5...d8c

[Jocelynn]

Jeg er vokst opp med bestefar som drakk. Bodde ikke i samme by, så så ikke til han mer enn et par ganger i året. Min mor ville absolutt besøke sine foreldre, og tok ikke hensyn til meg og min bror som barn som ble vitne til fyll og spetakkel. 
 

Som voksen i dag, med egne barn -og jobber i helsevesenet, ville jeg *aldri* utsatt mine barn for det samme! Jeg tenker i ettertid at min mor var uansvarlig og tenkte mer på egne behov enn barnas behov. 

[n_97]

Uansett hva du velger, barns rett til å være trygge må alltid gå først. 

Om jeg hadde latt barna treffe dem ville jeg ikke latt dem være alene med noen av dem i det hele tatt.

[Tatja]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Lang historie kort: Vi bor i en liten bygd sørpå og familien bor 45 min unna med bil. Vi har 2 barn. Verdens beste svigermor ble samboer med en ufyselig alkoholiker for noen år siden som har tatt over styringen av livet hennes, og hun forandret seg da totalt. Vet iallefall om en gang han har vært voldelig mot henne (sikkert flere). Hun er konstant stresset hele tiden, sier hun er redd for at han skal dø fra henne, innrømmer at han styrer "showet", hun har aldri tid til resten av sin familie lenger osv. Likevel elsker hun og forguder fyren, og hopper når han sier hopp. Han var innlagt på avrusning for noen år siden, uten at det hjalp. Begge påstår at drikkingen ikke er ett problem og bagatelliserer drikkingen dersom temaet blir tatt opp. Jeg har satt ned foten for besøk hjemme hos dem, og sagt nei til at barnebarna skal overnatte der mer. Og dette faller ikke i god jord. De skjønner ikke problemet, sier bare at han kan la være å drikke en kveld hvis barnebarna er der osv. Enden på visa er at det nå er skikkelig ufred innad i familien, der de mener JEG er problemet, at det er min feil at det er krangling og lite kontakt, og at jeg er vanskelig. Jeg har hele tiden sagt at her er døra åpen for besøk, så de er hjertelig velkommen hit, men den sjangsen benytter de sjelden siden besøk hos dem ikke blir gjengjeldt lengre. Jeg synes dette er vanskelig, da jeg vet at hun savner barnebarna og tiden før hun ble samboer da vi møttes ofte, men samtidig vil ikke jeg sitte å være redd for hva barna mine opplever der dersom jeg sender de alene på besøk. Noen tanker om hvordan man eventuelt kan løse en slik situasjon? Er det slemt av meg å nekte de å ha barnebarna på besøk?

Anonymkode: 0b965...82e

Nå må du stole på deg selv, for du gjør helt rett. 

[Gjest Athena Catalina]

Hadde aldri sendt et barn dit, uansett. 

[MortenMunkholm]

Hva med mannen din oppe i dette? Prøver han å hjelpe sin mor i klørne på denne fyren? Selvfølgelig skal ikke dine barn dit, det må alle rundt deg forstå.  

[Olaug Olsen]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Lang historie kort: Vi bor i en liten bygd sørpå og familien bor 45 min unna med bil. Vi har 2 barn. Verdens beste svigermor ble samboer med en ufyselig alkoholiker for noen år siden som har tatt over styringen av livet hennes, og hun forandret seg da totalt. Vet iallefall om en gang han har vært voldelig mot henne (sikkert flere). Hun er konstant stresset hele tiden, sier hun er redd for at han skal dø fra henne, innrømmer at han styrer "showet", hun har aldri tid til resten av sin familie lenger osv. Likevel elsker hun og forguder fyren, og hopper når han sier hopp. Han var innlagt på avrusning for noen år siden, uten at det hjalp. Begge påstår at drikkingen ikke er ett problem og bagatelliserer drikkingen dersom temaet blir tatt opp. Jeg har satt ned foten for besøk hjemme hos dem, og sagt nei til at barnebarna skal overnatte der mer. Og dette faller ikke i god jord. De skjønner ikke problemet, sier bare at han kan la være å drikke en kveld hvis barnebarna er der osv. Enden på visa er at det nå er skikkelig ufred innad i familien, der de mener JEG er problemet, at det er min feil at det er krangling og lite kontakt, og at jeg er vanskelig. Jeg har hele tiden sagt at her er døra åpen for besøk, så de er hjertelig velkommen hit, men den sjangsen benytter de sjelden siden besøk hos dem ikke blir gjengjeldt lengre. Jeg synes dette er vanskelig, da jeg vet at hun savner barnebarna og tiden før hun ble samboer da vi møttes ofte, men samtidig vil ikke jeg sitte å være redd for hva barna mine opplever der dersom jeg sender de alene på besøk. Noen tanker om hvordan man eventuelt kan løse en slik situasjon? Er det slemt av meg å nekte de å ha barnebarna på besøk?

Anonymkode: 0b965...82e

TS du gjpr det rette!

[AnonymBruker]

MortenMunkholm skrev (31 minutter siden):

Hva med mannen din oppe i dette? Prøver han å hjelpe sin mor i klørne på denne fyren? Selvfølgelig skal ikke dine barn dit, det må alle rundt deg forstå.  

Ts her. Han er heldigvis enig med meg ❤️

Anonymkode: 0b965...82e

[Pilga]

Sende barna dine til et hus der det bor en voldelig alkoholiker? Tror du veit svaret veldig godt selv  

[AnonymBruker]

Så lenge hun kan besøke dem hos deg, ser jeg ikke noe problem. 

Anonymkode: 8c2e8...bc7

[Snok1]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Ts her. Han er heldigvis enig med meg ❤️

Anonymkode: 0b965...82e

….men hva gjør han aktivt for å hjelpe moren sin?

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (5 minutter siden):

….men hva gjør han aktivt for å hjelpe moren sin?

Han/vi/andre har prøvd å snakke med henne. Er ingenting verken han, vi eller noen andre kan gjøre siden hun ønsker å være i dette forholdet,og heller prøver å få alle andre til å føye seg/endre seg etter deres ønsker istedenfor å endre situasjonen. Hun mener som sagt det er jeg som er problemet nå, at det er jeg som er tverr og hindrer kontakt med barnebarna (selv om jeg stadig forteller dem at døra er åpen hos oss).

Anonymkode: 0b965...82e

[Snok1]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Han/vi/andre har prøvd å snakke med henne. Er ingenting verken han, vi eller noen andre kan gjøre siden hun ønsker å være i dette forholdet,og heller prøver å få alle andre til å føye seg/endre seg etter deres ønsker istedenfor å endre situasjonen. Hun mener som sagt det er jeg som er problemet nå, at det er jeg som er tverr og hindrer kontakt med barnebarna (selv om jeg stadig forteller dem at døra er åpen hos oss).

Anonymkode: 0b965...82e

Det virker som en utrolig vanskelig og fastlåst situasjon. Jeg føler med dere alle bortsett fra fylliken.

[AnonymBruker]

For det første så er nok don svigermor medavhengig. Da er det ikke så lett å få noen av de til å forstå problemet. Kanskje de ser alvoret om noen år, og kanskje ikke.

For det andre; du gjør helt rett!!

Anonymkode: d2001...b0b

[tøydokka]

Du tenker helt riktig. Du kan ikke sende barna dine på overnatting i et hjem med rus og vold. Jeg synes du er imøtekommende og tilbyr en god alternativ løsning når du gir svigermor åpen invitasjon til å være med barnebarna hos dere. Hun burde takke ja og benytte seg av den muligheten. Sannsynligvis ser hun ikke ting helt klart. Etter lang tid i et voldelig forhold er hun nedbrutt psykisk og trenger hjelp selv. Kanskje dere kan skrive et brev til henne. Da kan hun ikke sitte og krangle imot. og invitere henne med på noe kjekt, en hyttetur eller noe der hun får litt tid borte fra denne mannen.

[AnonymBruker]

tøydokka skrev (30 minutter siden):

Du tenker helt riktig. Du kan ikke sende barna dine på overnatting i et hjem med rus og vold. Jeg synes du er imøtekommende og tilbyr en god alternativ løsning når du gir svigermor åpen invitasjon til å være med barnebarna hos dere. Hun burde takke ja og benytte seg av den muligheten. Sannsynligvis ser hun ikke ting helt klart. Etter lang tid i et voldelig forhold er hun nedbrutt psykisk og trenger hjelp selv. Kanskje dere kan skrive et brev til henne. Da kan hun ikke sitte og krangle imot. og invitere henne med på noe kjekt, en hyttetur eller noe der hun får litt tid borte fra denne mannen.

Takk for fint og utfyllende svar ❤️ Vi har prøvd å foreslå å gjøre ting sammen med henne (reiste ofte bort sammen før han kom inn i bildet), men hun nekter å dra noen plass eller gjøre noe sammen med oss hvis ikke de begge blir inkludert og begge får være med 😑 Hun er veldig bevisst på at de er ett "vi" nå, ikke "hun" og "han", det har hun gitt klar beskjed om. Det er helt uaktuelt å dele seg opp noen dager, siden de er samboere. Og igjen er det jeg som blir det sorte fåret da dersom jeg ikke ber og inkluderer samboeren hennes, det er veldig slemt ifølge henne. Jeg kan se ting fra hennes side også ang dette, selvfølgelig vil man tilbringe tid sammen med den man velger å dele livet med, men jeg orker ikke en helg full av alkohol fra morgen til kveld dersom man drar bort sammen med dem (been there done that). Men godt forslag uansett ❤️ Ond sirkel alt dette dessverre 😑

Anonymkode: 0b965...82e

[Nymerïa]

Hvordan foregår det at du vet at det er du personlig som får skylda for dette? Sier hun det rett ut til deg på telefon? Da hadde jeg i så fall svart rett ut "Nei, det er ditt valg å dytte en fyllik på barna mine hvis vi prøver å besøke deg." Jeg er vanligvis konfliktsky så det holder, men du kommer deg faktisk ikke unna hvis hun går i strupen på deg først. Da kan du like gjerne smelle til.

Hvis det er sånn at hun beklager seg til mannen din så må faktisk han stå for at han mener akkurat det samme og at hvis hun er misfornøyd så får hun ta det ut på han, ikke deg. Såpass må man kunne forvente av en partner.

Hvis hun drar inn tredjeparter i denne krangelen, så er jo de helt klare over hvordan den nye samboeren hennes er og har full forståelse for at dere ikke tar med dere barna dit. Hvis de vet hvordan han er og ikke synes det er et problem så må de være av samme ulla. Og bryr du deg om meninga til sånne folk?

Og hvis det skulle være noe tvil; barna mine hadde ikke kommet inn i det hjemmet der. Jeg tror faktisk det er mer sannsynlig at folk tror det er noe galt med deg om du tar med deg barna dine til en sånn fyr enn om du ikke gjør det.

Endret 28. desember 2022 av Nymerïa