Min "voksne" datter tenker kun på seg selv, så jeg har bedt henne flytte ut...

[AnonymBruker]

Er det bare å gi opp alt håp om at min datter som nå er 19 noensinne skal begynne å tenke på andre rundt seg...? 

Føler hennes 2 yngre søsken har mye mer omsorg for andre enn hun har, og de er 10 og 12!  De viser hvertfall interesse for andre i familien, og kan f.eks. forstå om jeg har en dårlig dag og trenger en klem, spør hvordan jeg har det iblant, eller om jeg trenger hjelp med noe. Lillebroren på 12 dro på kjøpesenter selv om han hadde vært syk flere dager og fortsatt ikke var helt i form, for å kjøpe julegave til meg og søsknene, men hun på 19 har tydeligvis ikke tenkt tanken engang, for fra henne var det ingen som fikk gave.... 

Hun har jobb og tjener greit med penger (bor fortsatt hjemme men betaler motvillig husleie), så føler jeg har rett til å være skuffet over holdningen hennes.

Hun hjelper kun til med husarbeid når jeg sier fra 15 ganger og da står og nærmest roper til henne om å reagere og gjør det jeg ber om - og da blir det bare halvveis gjort, så jeg ender alltid opp med å gjøre ferdig etter henne. De gangene jeg ber henne komme selv og fullføre skikkelig (f.eks. vaske over kjøkkenbenken eller tømme søpla), får jeg høre at jeg skal alltid kritisere henne.

Prøver jeg å snakke med henne, uansett hva det gjelder, blir jeg stort sett bare møtt med noen grynt og snøft til svar, eller himling med øynene. 

Hun har null interesse for hva som skjer med familien hennes, og yngste lillebroren sa nylig til meg at han tror ikke storesøsteren liker ham... for hun sier nesten alltid nei hvis han spør henne om å finne på noe med ham, og det har aldri skjedd at hun har tatt initiativet selv til å gjøre noe sammen med brødrene. 

Dagen etter julaften eksploderte jeg, for da hadde hun vært på rommet sitt hele dagen mens jeg og brødrene så film, spilte brettspill og koste oss - og hun gadd ikke komme og tilbringe tid med oss i det hele tatt. Når jeg skulle ta oppvasken gikk jeg derfor og bad henne gjøre dette, for det var det minste hun burde kunne bidra med, men hun kom ikke ut av rommet da heller. Etter tredje "purring" fikk jeg til svar at jeg skulle roe ned masingen for nå var det søndag.....Da rant det over for meg!

Jeg sa da til henne at jeg er helt sjokkert over at hun kan være så egoistisk og fullstendig blottet for tanker om andre enn seg selv, og spurte om hun ikke skjønner hvor sårende det er for meg, og ikke minst brødrene, når hun oppfører seg som hun gjør. Hun kom da bare med usaklige svar som at "alt hun får i dette huset er masing eller kjeft", og så smalt hun igjen døren foran meg... 

Da sa jeg til henne, gjennom døren, at nå orket jeg ikke mer av henne, så hun får finne seg en egen plass å bo over nyttår..... Jeg angrer selvfølgelig på dette nå, men bør jeg bare sette hardt mot hardt og gjøre alvor av dette...? Kanskje det er dette hun trenger for å bli voksen!

Og siden noen helt sikkert kommer til å kommentere: JA...hun har fått masse skryt og ros hele oppveksten, og "jeg er glad i deg" og "jeg er stolt av deg" har hun fått høre siden hun forstod språk. Men nå som hun er 19 og liksom voksen, må hun kunne tåle å også høre konstruktiv kritikk, ja til og med litt kjefting iblant når hun oppfører mer umodent enn småbrødrene 🤷‍♀️

Jeg aner ikke hva jeg har "gjort feil" med henne.... Og det gjør vondt 😞

Anonymkode: 0d410...5ee

[Kaisada]

Hun trenger tid med deg og veiledning i det å bli voksen. Hun sier alt er bare mas og kjeft? Hun oppfatter det slik. 

Kunne du gått inn til henne og sagt at hun er savnet i spillrunder, og at hun trengs for fellesskapet, ikke bare til å ta oppvask?  Møt henne av og til på hennes premisser. 

[AnonymBruker]

Hm... Godt mogleg eg tek feil,men det høyres ut som at du kanskje klagar litt vel mykje på og til henne? Einig i at det var rart at ingen fekk julegåver,men elles, tja? Ho er ein umoden tenåring som truleg føler at du likar brødrene betre enn henne. Tenker du må la henne gjere ting på sin måte og ikkje forvente at ho er spennklar til å ta oppvasken i det augeblikket du har tenkt ho skal ta det. 

Anonymkode: 21bb4...d8d

[Ulven]

Når du er 19 bør du være over den verste ommøbleringen og begynne å oppføre deg som folk. Å svare frekt, ikke gidde å delta i husholdet eller ta ansvar for husholdet, samt la være å gi julegaver til den nærmeste familien vitner om stor umodenhet. Her må det en skikkelig samtale til, og forandrer hun fremdeles ikke adferd, er det nok best for begge parter at dere får en pause fra hverandre ved at hun finner en hybel. 

[Alvario]

Forstår godt du er frustrert. Kan dere sette dere ned å snakke skikkelig sammen?

Når ting først blir negative faller man fort i fellen med en negativ spiral og at alt blir da værre. 

Gå gjennom forventningene dere har til hverandre. Ja, dette må gå begge veier, og kanskje kan dere komme frem til noen kompremisser? Det å forvente at en 19 åring skal kose seg med mor, en 10 og en 12 åring med film og brettspill en hel søndag tenker jeg f.eks skal være en bonus om hun velger, men om hun velger å være på rommet er det helt normalt. At hun ikke handler gaver til nær familie på tross av inntekt synes jeg er kjempedårlig. Dere må sammen gi og ta, og hun kan forplikte seg til å bidra mer om hun skal forsette å bo hjemme. Kanskje det kan settes opp faste oppgaver hun skal gjøre en gang i døgnet, men at hun styrer tiden selv?

Jeg har troen på at vi som foreldre utvikler oss litt sammen med ungene/ungdommene, og vi gjør feil på veien. Det viktigste er å kunne snakke sammen og om du nå angrer på at du ba henne flytte ut, så si det. Om du tenker at hun har økonomi/verktøy nok til å klare seg alene, så støtt henne på den veien. 
 

 

[AnonymBruker]

Du velger å fortelle en 19-åring - gjentatte ganger - at hun har ansvar for dine dårlig regulerte følelser. Og du lurer på hvorfor hun ikke ønsker noe med deg å gjøre? 

Har du problemer med å regulere deg selv er psykolog riktig instans. Andre har aldri - noensinne - ansvaret for hvilke følelser vi velger å pleie. Et barn eller en tenåring har aldri ansvaret for sine foreldres dårlig regulerte følelser. Det ansvaret har voksne selv. Og du har det, selv om du er dame og din mor fortalte deg at du ikke har ansvar for å kontrollere egne følelser. 

Her og nå? Jeg ser for meg at intet er bedre enn at 19-åringen flytter ut. Helst til en annen by, der hun kan studere noe på et universitet, og kun vende hjem til jul, gitt at hun har lyst. Har hun ikke lyst? Da trenger hun ikke ha kontakt med noen av dere. Ens familie tjener ingen hensikt om de ikke utgjør et positivt element i ens liv.

Anonymkode: 1c055...c67

[exictence]

Leit for henne å sitte på rommet sitt hele den kvelden. Selv om det var av fri vilje, kan hun ikke ha hatt det noe godt. 

Hvorfor skulle hun hjelpe til med oppvasken?n Var ikke så veldig oppmuntrende.

Forstår deg at det er vanskelig og irriterende. Kanskje hun har godt v å finne noe for seg selv.

 

[AnonymBruker]

Skjønner henne godt jeg, for det høres ikke ut som om hun er særlig ønsket av deg hjemme. . 

At hun sier at hun kun får mas og kjeft er jo hvordan hun opplever deg, uavhengig av hvordan du selv mener du er.  Og ja, en 19åring begynner å bli voksen, men hun er fortsatt en hormonstyrt og umoden tenåring. 

Ang gaver så syns jeg ikke du har noe å reagere på, og vil du ha henne med på spillkvelder må du fortelle henne at hun er ønsket, ikke hvor skuffet du er over at hun ikke er med. Du er voksen, og hun skal ikke trenge å få det ansvaret for deg og dine dårlige evner til følelsesregulering.

Mitt råd: 

Sett dere ned i fredstid, uten småsøsken i hus. Fortell at du er glad i henne og beklag dine sinneutbrudd og din kjeftete måte å be om bidrag på. Beklag uten å forklare og klandre henne! Fortell så hva du forventer av henne, og la henne få tid til å svare. Dere må ha en gjensidig forventningsavklaring. Det er på tide at hun flytter for seg selv, men inntil hun har det på plass skal hun få bo hjemme, men da må det være noen praktiske bidrag. Skriv gjerne disse ned , feks vaske badet to ganger i uken og lage to middager. Ikke gi henne ansvar for de andre ungene, de er dine. Hjelp henne med å finne bolig, vær på tilbudssiden der.

 Er du flink klarer du å redde deres skrantende relasjon, og det er faktisk en jobb DU må ta ansvaret for akkurat nå, for hun opplever seg som uønsket og at hun kun får kjeft.

Anonymkode: 7a14e...3a3

[AnonymBruker]

Kanskje hun savner å bli inkludert, at hun også får bidra med ønsker om felles aktiviteter i familien og ikke bare blir mast på når det gjelder husarbeid? 

Anonymkode: b38fa...3bc

[AnonymBruker]

Enkelte er så himmlades utakknemlige at det er en skam. 
Jeg synes at hun har fått så mange sjanser til å stille opp og bry seg at en gang så må det bli konsekvenser for at ungdommene skal forstå. 
Gjenta beskjeden og forklar hvorfor du ikke greier mer. 
Hvis hun ikke forstår da heller så er det hybel neste! 
Mange ungdommer som bor på hybel og klarer seg godt, og de ser også forskjellen på å måtte ta ansvar og stole på egne ferdigheter mot å ligge hjemme, sløve og ikke delta og det blir dårlig stemning. 
Du trenger ikke ha dårlig samvittighet. 
Tenk på de andre søskenene hva de må tåle av forskjellsbehandling 

Anonymkode: 9fd57...f2d

[AnonymBruker]

Det er sikkert best for henne og flytte ut. Hvis hun allerede har jobb og betaler for og bo hos deg bør jo det løse seg. Så himla håpløs er hun vel ikke hvis hun jobber og betaler for og bo? Hva var grunnen til at hun ikke kjøpte julegaver? Det er jo litt trendy og ikke kjøpe gaver i år, var det bevisst? Sparer hun? Hvorfor var det viktig at hun skulle ta oppvasken da? Hun har rett, det var søndag og 1 juledag.. hadde hun bodd alene kunne hun tatt det på valgt tidspunkt. Føler hun seg litt utenfor i familien med 2 brødre i så nær alder? Hva slags spill og film så dere på? 
tror det er lurt at hun flytter for seg selv , for meg virker du litt kravstor, og det høres ut som hun er litt utenfor fellesskapet i deres familie. Det beste er om dere blir enige og du hjelper henne og stiller opp i prosessen. 

Anonymkode: 4136c...6ee

[AnonymBruker]

Stakkars jente...

Anonymkode: 5c0d9...ed6

[AnonymBruker]

Har hun adhd? Jeg har en med og han er sånn. To andre unger som fungerer helt normalt. Synes forøvrig det kan være på tide at hun flytter ut og begynner og ta ansvar for eget liv.

Anonymkode: 3ba7b...6a0

[AnonymBruker]

Så….

Du kaster ut ditt eget barn i jula fordi hun oppfører seg som en klassisk tenåring?

Jeg opplevde det samme selv som tenåring i jula, men under andre forutsetninger.

Jeg er nå i 40-årene og forelder selv, og kan fortsatt ikke begripe at en forelder gjør noe sånt. Synes du gjorde en helt vanvittig kjip ting her, er nok av tenåringer som henne som ikke blir kastet ut. Som derimot får bo hjemme, spare midler osv. 
 

Skal du kaste ut de yngre og når de blir tenåringer? 
 

Høres helt fjernt ut. Stakkars jente 🤷‍♀️

Anonymkode: 65531...018

[AnonymBruker]

Er nok på tide at hun finner seg et liten krypinn for seg selv så hun lærer ansvar for sitt eget liv. Da blir det nok enklere og minst mer hyggelig når hun kommer hjem til mamma og brødrene på besøk.

Anonymkode: 8f1bb...e6c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Er nok på tide at hun finner seg et liten krypinn for seg selv så hun lærer ansvar for sitt eget liv. Da blir det nok enklere og minst mer hyggelig når hun kommer hjem til mamma og brødrene på besøk.

Anonymkode: 8f1bb...e6c

HVIS hun kommer hjem til mamma besøk. 

Anonymkode: 4136c...6ee

[AnonymBruker]

Blir helt dårlig av å lese teksten din, for her var det mye som minnet om min mamma i tenårene. Bare hyling, kjefting og smelling. Som en annen over så fint skrev: jeg ble stilt til ansvar for hennes meget dårlige regulerte følelser. I dag er jeg en selvstendig voksen med et vellykket liv, men jeg lærer til stadighet ved å fortelle helt vanlige historier hjemmefra til venner og bekjente at det ikke var greit at jeg måtte være mamma for min mamma og ta ansvar for hennes følelser med en konstant dårlig samvittighet - der ethvert nei ble til skrik og skrål. Du må ta tak i deg selv før det forholdet blir skadet for alltid. 

Anonymkode: eae29...ebb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er sikkert best for henne og flytte ut. Hvis hun allerede har jobb og betaler for og bo hos deg bør jo det løse seg. Så himla håpløs er hun vel ikke hvis hun jobber og betaler for og bo? Hva var grunnen til at hun ikke kjøpte julegaver? Det er jo litt trendy og ikke kjøpe gaver i år, var det bevisst? Sparer hun? Hvorfor var det viktig at hun skulle ta oppvasken da? Hun har rett, det var søndag og 1 juledag.. hadde hun bodd alene kunne hun tatt det på valgt tidspunkt. Føler hun seg litt utenfor i familien med 2 brødre i så nær alder? Hva slags spill og film så dere på? 
tror det er lurt at hun flytter for seg selv , for meg virker du litt kravstor, og det høres ut som hun er litt utenfor fellesskapet i deres familie. Det beste er om dere blir enige og du hjelper henne og stiller opp i prosessen. 

Anonymkode: 4136c...6ee

Man vasker vel opp på søndag/1.juledag også, eller?

Anonymkode: 0b31c...e00

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Så….

Du kaster ut ditt eget barn i jula fordi hun oppfører seg som en klassisk tenåring?

Jeg opplevde det samme selv som tenåring i jula, men under andre forutsetninger.

Jeg er nå i 40-årene og forelder selv, og kan fortsatt ikke begripe at en forelder gjør noe sånt. Synes du gjorde en helt vanvittig kjip ting her, er nok av tenåringer som henne som ikke blir kastet ut. Som derimot får bo hjemme, spare midler osv. 
 

Skal du kaste ut de yngre og når de blir tenåringer? 
 

Høres helt fjernt ut. Stakkars jente 🤷‍♀️

Anonymkode: 65531...018

Det funnes mange tenåringer som ikke oppfører seg sånn, og det er ikke den absolutte normalen det der. 
Blir en forklart og gitt oppgaver mens de vokser opp så blir det vant til å utføre plikter. 
Jeg har vært ung en gang  jeg og , og med eldre og yngre søsken. 
Vi måtte hjelpe til hjemme fra vi var store nok til å forstå hva som var vitsen

Anonymkode: 9fd57...f2d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er det bare å gi opp alt håp om at min datter som nå er 19 noensinne skal begynne å tenke på andre rundt seg...? 

Føler hennes 2 yngre søsken har mye mer omsorg for andre enn hun har, og de er 10 og 12!  De viser hvertfall interesse for andre i familien, og kan f.eks. forstå om jeg har en dårlig dag og trenger en klem, spør hvordan jeg har det iblant, eller om jeg trenger hjelp med noe. Lillebroren på 12 dro på kjøpesenter selv om han hadde vært syk flere dager og fortsatt ikke var helt i form, for å kjøpe julegave til meg og søsknene, men hun på 19 har tydeligvis ikke tenkt tanken engang, for fra henne var det ingen som fikk gave.... 

Hun har jobb og tjener greit med penger (bor fortsatt hjemme men betaler motvillig husleie), så føler jeg har rett til å være skuffet over holdningen hennes.

Hun hjelper kun til med husarbeid når jeg sier fra 15 ganger og da står og nærmest roper til henne om å reagere og gjør det jeg ber om - og da blir det bare halvveis gjort, så jeg ender alltid opp med å gjøre ferdig etter henne. De gangene jeg ber henne komme selv og fullføre skikkelig (f.eks. vaske over kjøkkenbenken eller tømme søpla), får jeg høre at jeg skal alltid kritisere henne.

Prøver jeg å snakke med henne, uansett hva det gjelder, blir jeg stort sett bare møtt med noen grynt og snøft til svar, eller himling med øynene. 

Hun har null interesse for hva som skjer med familien hennes, og yngste lillebroren sa nylig til meg at han tror ikke storesøsteren liker ham... for hun sier nesten alltid nei hvis han spør henne om å finne på noe med ham, og det har aldri skjedd at hun har tatt initiativet selv til å gjøre noe sammen med brødrene. 

Dagen etter julaften eksploderte jeg, for da hadde hun vært på rommet sitt hele dagen mens jeg og brødrene så film, spilte brettspill og koste oss - og hun gadd ikke komme og tilbringe tid med oss i det hele tatt. Når jeg skulle ta oppvasken gikk jeg derfor og bad henne gjøre dette, for det var det minste hun burde kunne bidra med, men hun kom ikke ut av rommet da heller. Etter tredje "purring" fikk jeg til svar at jeg skulle roe ned masingen for nå var det søndag.....Da rant det over for meg!

Jeg sa da til henne at jeg er helt sjokkert over at hun kan være så egoistisk og fullstendig blottet for tanker om andre enn seg selv, og spurte om hun ikke skjønner hvor sårende det er for meg, og ikke minst brødrene, når hun oppfører seg som hun gjør. Hun kom da bare med usaklige svar som at "alt hun får i dette huset er masing eller kjeft", og så smalt hun igjen døren foran meg... 

Da sa jeg til henne, gjennom døren, at nå orket jeg ikke mer av henne, så hun får finne seg en egen plass å bo over nyttår..... Jeg angrer selvfølgelig på dette nå, men bør jeg bare sette hardt mot hardt og gjøre alvor av dette...? Kanskje det er dette hun trenger for å bli voksen!

Og siden noen helt sikkert kommer til å kommentere: JA...hun har fått masse skryt og ros hele oppveksten, og "jeg er glad i deg" og "jeg er stolt av deg" har hun fått høre siden hun forstod språk. Men nå som hun er 19 og liksom voksen, må hun kunne tåle å også høre konstruktiv kritikk, ja til og med litt kjefting iblant når hun oppfører mer umodent enn småbrødrene 🤷‍♀️

Jeg aner ikke hva jeg har "gjort feil" med henne.... Og det gjør vondt 😞

Anonymkode: 0d410...5ee

Nå tror jeg det beste er at hun flytter for seg selv. Ordet fanger på en måte.

Holder du ikke det du har sagt at hun må finne seg en plass å leige selv så blir det nok mye verre og du kommer garantert til å sprekke igjen.  Tror ikke at hun endrer adferd over natten.

Anonymkode: 84afb...aad