Hvordan er det å være «tett på» i juleferien, i et skakkjørt forhold?

[AnonymBruker]

Med barn hjemme, skolefri. Hvordan klarer dere å ta dere sammen? Har dere skillsmisse planer, men holder ut til etter jul? Er det «skjult» psykisk terror hjemme? Jeg lurer på de som virkelig har det jævli med partner hjemme, hvordan har dere det? 

Anonymkode: 77708...13e

[AnonymBruker]

Jeg var konstant redd for å bli drept. Turte ikke gjøre annet enn å sitte å se i veggen for alt jeg gjorde kunne trigge vold og kjeft. Sov nesten ikke, gikk ned mange kilo. Ble holdt fanget dvs han lagde et helvete hvis jeg ville til familie eller venner eller bare ut å handle mat, så jeg var for redd til å gjøre noe som helst. 

Jeg er ute av forholdet nå men klarer ikke feire jul pga disse minnene og frykten fortsatt sitter i meg. 

Anonymkode: 391ac...fc0

[AnonymBruker]

Det er ikke heldig å være for tett på partner for lenge av gangen i noe forhold; skakkjørt eller ei.

Anonymkode: 51077...7c9

[AnonymBruker]

Ikke så greit.

Vi deler oss for det meste opp og den ene er i stuen nede og den andre i loftstue mens barna går litt frem og tilbake.

Jeg har prøvd å få han til å dra til sin familie noen dager og gjerne ta med ett eller flere barn om han ønsker det men han nekter.

Det er som om jo mer jeg gir inntrykk av å trenge avstand og ikke ønsker forholdet lenger, jo mer slem og i tillegg innpåsliten blir han.

 

Jeg tåler såvidt å være rundt han lenger etter åresvis med psykisk terror, nedlatende bemerkninger, kritikk av alt jeg gjør, måten jeg gjør det på, verdiene mine, familien min, vennene mine osv.

I tillegg bidrar han nesten ingenting med husarbeid (med det mener jeg at det er så ikle at han ikke vasker/setter i oppvaskmaskinen det han har brukt men setter det på benken,  alt skal foregå på hans premisser (type han skal se det han vil på tv selv om det er en voksenfilm med språk og bilder som ikke er passende for barn), gjør aldri noe med barna utenfor huset, har kort lunte og en gammeldags måte å håndtere konflikter med barna på, forventer jeg skal vaske og brette klærne hans og klikker i vinkel om det er noe han ikke finner og mener det er rart jeg klarer å holde orden på barna sine klær men ikke hans.

Jeg kunne fortsatt i det uendelige…

 

Jeg har planer om å gå men mistenker han ikke kommer til å gjøre det lett for meg da han er så utrolig avhengig av meg.

Anonymkode: 04ecc...f61

[AnonymBruker]

Tenker du utelukkende på voldelige forhold? 

Jeg trivdes bare ikke sammen min eks uten at det var vold, men jeg passet på å jobbe ekstravakter så jeg kom meg ut av huset. Fikk lettere panikk av å være hjemme med han over tid. 

Anonymkode: b653b...957

[AnonymBruker]

Ikke voldelig da. 
 

For hans del har jula gått til avslapping og fri fra barn. For min del har jula bestått i elendig allmenntilstand, forkjølelse, rydding og vasking, sysselsette felles barn etc. 

Han laga middag på julaften bare. Han skal flytte på nyåret, orker ikke oppdra en voksen unge lengre. 

Anonymkode: 34985...884

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Ikke voldelig da. 
 

For hans del har jula gått til avslapping og fri fra barn. For min del har jula bestått i elendig allmenntilstand, forkjølelse, rydding og vasking, sysselsette felles barn etc. 

Han laga middag på julaften bare. Han skal flytte på nyåret, orker ikke oppdra en voksen unge lengre. 

Anonymkode: 34985...884

Nesten likt her. Han jobber noen dager da, men det er bare deilig. Resten av tiden ligger han på sofaen. Jeg gjør alt med husarbeid, unger, alt. I ettermiddag har han sovet siden 1630 til nå. 

Anonymkode: f51cc...738

[Hmmmmmm]

Har vært der. Gled dere til singellivet. Så deilig og harmonisk

[AnonymBruker]

Ikke nødvendigvis vold jeg tenkte på. Men å bo sammen med en partner man ikke tåler tryne på. Har prøvd det jeg også. Ferier og helger var utholdelige! Som noen skrev: gled dere til singeltilværelsen. Er VELDIG enig. Det er fantastisk.

Anonymkode: 77708...13e

[AnonymBruker]

Levde med en veldig selvopptatt mann i ti år som hadde en like selvopptatt mor. Høytider var slitsomme husker jeg, men mye fordi jeg måtte forholde meg til hans sure mor. Hun var forbannet over at hun hadde gjester, og slo med dører og trampa rundt. Det var grusomt. Både hun og eksen er veldig like, og han ertet henne opp. Det var mye sinne og strenge regler hos svigermor, men hun SKULLE ha oss på besøk, nåde den som ikke kom. Nåde den som kom og.

Husker mellomannet at jeg måtte stå opp med vår unge på 6 år, klokka 5, 1 juledag. Frokost var klokken 11. Den som tok seg mat før det, fikk høre det. Eks svigermor var nådeløs, jeg fikk så lavt blodsukker og var så dårlig. Etter det husker jeg at jeg innså at jeg måtte ha med mat og ha i bagasjen, evt frukt eller noe, slik at jeg og ungen fikk spist om han stod opp tidlig.

Nå er jeg mye alene i jula, og det er fredelig men savner kanskje folk rundt meg. Ikke fæle og sinte folk, derimot. Ble psykisk dårlig i det forholdet.

Anonymkode: 84a65...c67

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Levde med en veldig selvopptatt mann i ti år som hadde en like selvopptatt mor. Høytider var slitsomme husker jeg, men mye fordi jeg måtte forholde meg til hans sure mor. Hun var forbannet over at hun hadde gjester, og slo med dører og trampa rundt. Det var grusomt. Både hun og eksen er veldig like, og han ertet henne opp. Det var mye sinne og strenge regler hos svigermor, men hun SKULLE ha oss på besøk, nåde den som ikke kom. Nåde den som kom og.

Husker mellomannet at jeg måtte stå opp med vår unge på 6 år, klokka 5, 1 juledag. Frokost var klokken 11. Den som tok seg mat før det, fikk høre det. Eks svigermor var nådeløs, jeg fikk så lavt blodsukker og var så dårlig. Etter det husker jeg at jeg innså at jeg måtte ha med mat og ha i bagasjen, evt frukt eller noe, slik at jeg og ungen fikk spist om han stod opp tidlig.

Nå er jeg mye alene i jula, og det er fredelig men savner kanskje folk rundt meg. Ikke fæle og sinte folk, derimot. Ble psykisk dårlig i det forholdet.

Anonymkode: 84a65...c67

Det er så sjukt å tenke på det her.

Husker jeg måtte gå opp å be min eks stå opp. Han lå å sov mens andre stod å sultet nede (også vår sønn og andre barn ) for det var ikke lov å spise noe når en lå å sov. Herregud det var så sprøtt hos den familien der. 

Anonymkode: 84a65...c67

[AnonymBruker]

On 12/27/2022 at 1:17 PM, AnonymBruker said:

Med barn hjemme, skolefri. Hvordan klarer dere å ta dere sammen? Har dere skillsmisse planer, men holder ut til etter jul? Er det «skjult» psykisk terror hjemme? Jeg lurer på de som virkelig har det jævli med partner hjemme, hvordan har dere det? 

Anonymkode: 77708...13e

Ja og ja. Dagene er fryktelig lange. Jeg går på nåler, og det meste av det jeg gjør gjør jeg etter en vurdering av hvordan jeg best kan unngå å irritere ham. Stemningen hjemme styres av hans humør, sånn har det alltid vært. Det meste som går galt er min skyld.

Hvor lenge etter nyttår må man egentlig vente for å ikke ødelegge jula (for fremtiden) for ham og barna? Og hvordan sier man det?

Anonymkode: 031ec...e16

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 27.12.2022 den 13.17):

Med barn hjemme, skolefri. Hvordan klarer dere å ta dere sammen? Har dere skillsmisse planer, men holder ut til etter jul? Er det «skjult» psykisk terror hjemme? Jeg lurer på de som virkelig har det jævli med partner hjemme, hvordan har dere det? 

Anonymkode: 77708...13e

Har lenge hanglet mellom meg og samboer. Helga før jul sa jeg til han at jeg ikke orker mer og at det er slutt. Spurte om vi kunne vente med å fortelle det til barna til etter nyttår for ikke å ødelegge jula for dem. Har egentlig vært jævlig å gå hjemme sammen med han. Han er arbeidsledig og jeg har hatt noen dager fri. Det var utrolig deilig å gå på jobb igjen i går. Vart nesten kvalm når jeg var på vei hjem etter jobb. Har sagt at vi må snakke mer om hvordan vi skal gjøre dette i januar, om jeg skal flytte ut eller han. Problemet er at jeg må nesten ha ungene da han knapt klarer å ta seg av seg selv. Og det er veldig lite leiligheter eller hus med 3-4 soverom her vi bor. Jeg vil bare ut nå. Orker ikke mer og er nesten på gråten av at jeg må gå slik…

Anonymkode: 69433...04d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 28.12.2022 den 14.46):

Ja og ja. Dagene er fryktelig lange. Jeg går på nåler, og det meste av det jeg gjør gjør jeg etter en vurdering av hvordan jeg best kan unngå å irritere ham. Stemningen hjemme styres av hans humør, sånn har det alltid vært. Det meste som går galt er min skyld.

Hvor lenge etter nyttår må man egentlig vente for å ikke ødelegge jula (for fremtiden) for ham og barna? Og hvordan sier man det?

Anonymkode: 031ec...e16

Jeg tenker snarest mulig. En mann må ha lang tid å fordøye dette. Og det er kun voksne som kan ødlegge. An trenger ikke ødlegge for barn om det er to oppegående vosne!

Anonymkode: 77708...13e