Mor og samboer skal gifte seg - ingen invitert

[AnonymBruker]

Dette er egentlig en relativt lang og delvis komplisert greie, men jeg skal forsøke å komprimere det ned så godt det lar seg gjøre! Det har tidligere vært laget en debatt angående at min mor og hennes samboer skal gifte seg,  og at de ønsker at vi barna skal skrive under på et papir slik at den gjenlevende part skal få sitte i uskiftet bo til den dagen hen dør. Dette for å sikre hverandre. De har ingen felles barn, men de har 3 barn hver seg. Alle er voksne. Han er fra DK, og hans barn bor i DK, mens mine søsken og jeg bor i Norge. De eier hus sammen i Norge. Vår mor er 64 år gammel, mens han er 78 år. Han sitter greit nok i det økonomisk, slik at det er ingen fare for at han skal gå i økonomisk bet dersom vår mor skulle falle fra først. De har vært sammen i 11 år, og de har hele tiden sagt at de aldri kommer til å gifte seg, men her er vi.  De har også sagt at de blir å reise bort den dagen de gifter seg (kun de og forlovere), da det blir «urettferdig» hvis vi i Norge skal få være med på selve dagen, mens de i DK ikke har den muligheten. De skal heller invitere til en senere fest - én i Norge og én for de i DK, så det blir uansett to separate fester. Dette er noe jeg reagerer på - at vi ikke skal få overvære selve seremonien. De kunne fint invitert alle, så de som kan og vil, er velkomne! Nå har de imidlertid også bestemt seg for at ingen skal få vite hvilken dato de gifter seg, slik at det er likt for alle. Er de liksom redde for at vi skal dukke opp på selve dagen??  Jeg kjenner at jeg blir utrolig sint og såret over måten de velger å gjennomføre dette på. Jeg tenker at dersom de velger å gjøre det på denne måten, så kan de like gjerne droppe å ha noe i ettertid. 

 

Uansett - han har feiret jul sammen med barna sine i DK, og i den forbindelse har han tatt opp giftermålet, samt underskrivningen av uskiftedokumentet med sine 3 barn. 2/3 av dem stiller seg også kritisk til å skrive under på det, noe som kanskje kom litt overraskende på min mor og hennes samboer. De vet imidlertid ikke at også vi er skeptiske til dette. (Det var etter denne samtalen med hans barn at de har bestemt seg for å holde datoen skjult.) 

Vi kan godt skrive under på at den gjenlevende part får sitte i uskiftet bo, men dersom huset selges, så skal boet gjøres opp da! Jeg er ikke interessert i at han skal kunne skudsle bort vår morsarv (han er en slik type at han fint kunne gjort det, evnt forfordelt sine egne barn). Han og jeg kommer ikke noe godt overrens, da han er utelukkende frekk og nedlatende mot meg. Han har fortalt meg at jeg ikke er verdt dritten under skoen engang, og han har også stilt ultimatum til mamma, om at hun må velge mellom han eller meg. Han har laget brekningslyder når jeg har spist fiskerester fra middag, og han har skjelt meg ut for å ha varmet fisk i mikroen, for å nevne noe. Verken jeg eller mine søsken kommer til å ha noe kontakt med han dersom mamma skulle dø først (noe mamma virker til å tro at vi gjør. Vi har ingen kontakt med han i dag, bortsett fra via mamma, så det kommer ikke til å endre seg.) 

Jeg kjenner at jeg er ekstremt såret og sint over alt dette. Hvordan ville du reagert dersom du var i samme situasjon, evnt har vært i samme situasjon?

Anonymkode: c1475...94e

[AnonymBruker]

Hadde aldri skrevet under på noe, og vært ganske skeptisk til hele fyren! Han høres ikke god ut. 

Anonymkode: c1ed5...0b5

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke ha skrevet under ❤️ Varme tanker til seg! Allerede murrende konflikter blir så ekstra synlige når slike praktiske ting må tas hensyn til, og man vil ikke være den som føler man gir næring til konflikten ved å være «vanskelig». Men her synes jeg det er riktig av deg å ikke skrive under på noe, i alle fall når ting er litt betent fra før av. Det er fort gjort å tenke at konflikter kan eskalere dersom du ikke signerer nå, men jeg tror at ved å signere, vil konfliktene bli mye større i fremtiden. Lykke til ❤️

Anonymkode: 266fc...c6d

[AnonymBruker]

Ikke skriv under på noe.

Vi ble og merkelig nok satt i en lik situasjon - av vår veldig hyggelige mann til vår mor.

De hadde vært gift lenge, og han skulle kjøpe seg inn i boligen. Helt fint det.

Så plutselig får vi en mail eller telefon (husker ikke), hvor vi får beskjed om at «slik blir det, det er ingenting å diskutere på». 
 

Jeg skjønte ikke hva det betød, men det gjorde vår ene søster som heldigvis ikke er redd for konflikt.

Hun skrev hvorfor hun var uenig og ikke ønsket skrive under, og først DA skjønte moren vår hva dette med uskiftet bo betyr i praksis 😐🙃 Så da ble det ikke noe av. 
 

Men dette er jo en grei fyr altså, han bare tenkte åpenbart ikke. 
 

Men i deres tilfelle:

Seriøst. De må jo få lov til å gifte seg i en liten seremoni, men IKKE skriv under på noe som helst. Ingenting.

Og gi beskjed til de i DK også at ingenting blir signert fra dere heller. 

Anonymkode: 15502...4b1

[AnonymBruker]

Og PS:

Det å sitte i uskiftet bo betyr vel at man ikke får gjort opp noe arv, så igjen: det kan du ikke skrive under på.

Han får kjøpe deg/dere ut 🤷‍♀️

Anonymkode: 15502...4b1

[AnonymBruker]

TS, et tips som vil hjelpe deg komme bedre ut i denne situasjonen: ikke ta det så personlig hvordan de ønsker å feire sitt bryllup. Det er faktisk ikke noe du har noe med, strengt tatt, og det at du blir så usaklig på dette, gjør at du vil bli tatt mindre alvorlig mtp diskusjonen rundt uskiftet bo og arv også. Du vil bli hun som tar helt av for å ikke bli invitert i bryllupet. 

Jeg forstår at det er sårt og at du ønsket å delta, og jeg forstår at du er skuffet. Det er dog ingenting du har noe krav på. De derimot, har rett til å ha hva enn slags bryllup de helst ønsker, og det beste vil være om du klarer å være glad på deres vegne. 

Anonymkode: 32c30...b2e

[Snedig]

Ikke skriv under på noe som helst, men ikke lag noe drama ang bryllupet. Dersom du ikke har et godt forhold til mannen skjønner jeg ikke ønsket om å absolutt være med på seremonien. Dersom de vil stikke av og gifte seg tenker jeg det er helt ok. Akkurat hvilken dato det blir har vel heller null betydning for deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

TS, et tips som vil hjelpe deg komme bedre ut i denne situasjonen: ikke ta det så personlig hvordan de ønsker å feire sitt bryllup. Det er faktisk ikke noe du har noe med, strengt tatt, og det at du blir så usaklig på dette, gjør at du vil bli tatt mindre alvorlig mtp diskusjonen rundt uskiftet bo og arv også. Du vil bli hun som tar helt av for å ikke bli invitert i bryllupet. 

Jeg forstår at det er sårt og at du ønsket å delta, og jeg forstår at du er skuffet. Det er dog ingenting du har noe krav på. De derimot, har rett til å ha hva enn slags bryllup de helst ønsker, og det beste vil være om du klarer å være glad på deres vegne. 

Anonymkode: 32c30...b2e

Det skal sies at det er mye mer til historien enn det som kommer frem i HI, men det ville blitt altfor mye å skrive. Barna hans i DK er også kjempeskuffet over dette, så det er i såfall ikke kun jeg som reagerer. Det er ganske mye historie her som også gjør avgjørelsen deres sårende.  Jeg er fullt klar ovrer at det er ingenting jeg har krav på, og jeg hadde heller aldri dukket opp uten å være invitert - så derfor jeg stusser på at man ikke engang kan få vite datoen. 

Anonymkode: c1475...94e

[AnonymBruker]

Ikke skriv under!

At de velger å gifte seg på denne måten, får jo være deres valg. Men det legger jo lista for fremtidige relasjoner. 

Anonymkode: a57bc...310

[AnonymBruker]

Du liker ikke mannen men blir likevel sur fordi dere ikke får overvære vielsen? Du høres særs vanskelig ut du også, er nok ikke bare hans skyld dere har dårlig forhold 

Anonymkode: 7a6b9...513

[Fjaselina]

Kanskje brudeparet forstår at det er dårlig kjemi her og der, og rett og slett ønsker ein rolig dag? La det få vere slik. Det er deira dag og deira valg.

[AnonymBruker]

Enig med de andre her, vielsessermoni, dato og evt selvskapt har null og nada med skifte å gjøre. Ikke skriv under uskiftet bo, ønsk dem til lykke med vielsen. Snakk med søsken, og gjør det klart og kjent for mor, mann og de i Danmark at dere ikke kommer til å signere. 

Anonymkode: 6f294...3ee

[AnonymBruker]

1. Ikke signer på noe slikt, den er grei nok, der kan du bestemme hva du vil gjøre.

2. Resten av greia syns jeg er ganske ufin av deg og de andre barna. Dere må innse at foreldrene dere4s er godt voksne mennesker som kan gifte seg akkurat som de vil. I verste fall må du bare se at moren din gifter seg med en dust du ikke kan fordra. Det har hun full rett til. Og virker jo mer som ting dere unger ikke liker enn noe som er til fare for din mor egentlig. Dessuten er han 78. Gi det 10 år så er problemet trolig løst helt av seg selv. Back off, jeg fortsår dem godt at de må gifte seg i hemmelighet for å få ro til å faktisk ha en koslig dag, når ungene holder på slik og ikke forstår grensene de tydelig har satt. Hva med å ønske dem lykke og en fin dag? Og ferdig med det. De skal jo ha fest, to stykker fest til og med, for å blidgjøre dere barn. Dere virker utakknemlige rett og slett. Og det er ikke noe dere har noe med, utover nettopp det med å sigene p¨å ting som evt setter dere i ugunstig forhold mtp arv. Det skal du selvsagt ikke gjøre. Men mer har du ikke med denne saken å gjøre faktisk.

Får fnatt av unger som tror de skal styre foreldrenes liv og tror de har noe de skal ha sagt der. 

Anonymkode: 6bb2f...95a

[AnonymBruker]

Jeg skjønner ikke helt hvorfor du klager på at du ikke får være tilstede! Jeg måtte stå utenfor tinghuset og passe barna til mammas forlover mens vielsen pågikk... Det var kun forlovere med følge som fikk være med inn! Videre var det kun venner av mamma og mannen som fikk være med resten av dagen, vi seks barna (de har tre hver) fikk ikke være med. Festen hadde de et halvt år senere, og den fikk vi alle være med på da.

Anonymkode: 8b6fe...f4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du liker ikke mannen men blir likevel sur fordi dere ikke får overvære vielsen? Du høres særs vanskelig ut du også, er nok ikke bare hans skyld dere har dårlig forhold 

Anonymkode: 7a6b9...513

Okei, hvis du sier det. 

Anonymkode: c1475...94e

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Det skal sies at det er mye mer til historien enn det som kommer frem i HI, men det ville blitt altfor mye å skrive. Barna hans i DK er også kjempeskuffet over dette, så det er i såfall ikke kun jeg som reagerer. Det er ganske mye historie her som også gjør avgjørelsen deres sårende.  Jeg er fullt klar ovrer at det er ingenting jeg har krav på, og jeg hadde heller aldri dukket opp uten å være invitert - så derfor jeg stusser på at man ikke engang kan få vite datoen. 

Anonymkode: c1475...94e

Det har ingenting å si hvor mye mer som er til historien, eller hvor mange andre som er skuffet over deres avgjørelse. Ingen av dere har noe med det. De ønsker å feire sin kjærlighet og de har all rett til å velge akkurat hvordan de kan få den beste mulige dagen. Uavhengig av dere og uavhengig av historikken fra tidligere.

Om noe, så vil den historikken mest sannsynlig gjøre det enda mer forståelig at de ønsker å feire helt anonymt på egenhånd. Og det samme gjelder datoen, er er nok redd for dårlig stemning på selve dagen (med god grunn, høres det ut som?)

Anonymkode: 32c30...b2e

[AnonymBruker]

Velg dine kamper. Velger du kampen om bryllupet, så stiller du dårligere med kampen om uskifte. 

Anonymkode: d9f29...444

[AnonymBruker]

Stress ikke med dette vielsegreiene. Hold fast på at du ikke ønsker å skrive under på uskifte, bl.a. pga at det ikke ville vært rettferdig for hans barn i DK (iom at han er så mye eldre enn henne), men også fordi han har sagt sånne ting som du forteller, at du ikke er verdt dritten under skoen hans. Du frykter for din egen morsarv hvis du skulle være så uheldig å miste henne før ham. 

Anonymkode: 0016c...9b6

[svartkatt]

Mine foreldre har giftet seg igjen.. en av dem flere ganger. Kun en av alle gangene har det vært bryllup med gjester. De andre gangene har de bare giftet seg med eller uten forlovere og reist vekk eller omvendt. Vi har ikke fått vite om det før etterpå. Så buhu. 

[Gjest ti10]

Jeg er enig med de andre her, ikke skriv under på noe her, men jeg skjønner ikke hvorfor du reagerer sånn på dette med vielsen, når du uansett ikke liker fyren. 

En annen ting er at jeg kan forstå at de vil ha en stille og rolig dag for vielsen sin, men i slike tilfeller pleier jo folk gjerne å gjennomføre vielsen og så fortelle om det i ettertid. Synes det er veldig spesielt at de kunngjør at de skal gifte seg, men tilføyer at "dere får ikke vite når og hvor". Kan jo nesten virke som at noen er ute etter å hive bensin på bålet og skape ufred. Det er jo ikke sånn man skaper gode relasjoner.

Men ikke bry deg om det, og ikke gjør noe mer ut av det. Ut fra det du skriver, kan det kanskje være din mors kommende mann som igjen viser at han ikke har noe til overs for deg.