AnonymBruker Skrevet 27. desember 2022 #1 Skrevet 27. desember 2022 Jeg er altså så lei av kroppslige plager at jeg snart ikke orker mer. Kjenner at sjelen føler seg fanget i en drittkropp, sånn har det vært i årevis, og dritten tar aldri slutt. Muskelsmerter overalt, senebetennelser, leddgikt, diabetes og trøbbel med blodsukker, ekstraslag på hjertet, migrene, magekatarr, kronisk betennelsetilstand i skjeden, problemer med å gå i lange perioder, kan ikke gjøre noe av de tingene jeg liker å gjøre, trøbbel med søvn, og pga alt dette, ensomhet da jeg ikke orker å date eller gå inn i nye relasjoner, og til slutt, angst og depresjoner pga alt det som er vanskelig. Kroppen har ikke fungert på mange mange år. Nå er jeg så lei at jeg har lyst til å gi opp! Sjelen føler seg fanget, og vil komme seg ut av denne drittkroppen! Er det virkelig meningen at noen mennesker skal lide mer eller mindre hele sitt liv?? Dette er ikke noe liv, bare en eneste lang kamp😢 Anonymkode: 8e75a...dc6 4
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2022 #2 Skrevet 27. desember 2022 Jeg led i 40 år, før jeg fant godhet i min kropp. Har du vurdert traumebehandling? Det kan hjelpe å skrive en liste hver dag, over hva du er takknemlig for, å på den måten få snudd fokuset. Start med noen få setninger, og ikke gi deg før du kan skrive minst 200. Les listen hver morgen og hver kveld. Dine tragedier kan være en ressurs for andre, hvis du klarer å heve perspektivet. Det var kanskje ikke det du ville høre, men vit at du er forstått, og at du ikke er alene om å sloss, eller å kjempe en daglig kamp. Noen av oss har en tøffere vei å gå, enn andre. Sender deg en god klem, varm energi, og healende tanker❤ Anonymkode: f408b...e5f 1
AnonymBruker Skrevet 27. desember 2022 #3 Skrevet 27. desember 2022 AnonymBruker skrev (6 minutter siden): Jeg led i 40 år, før jeg fant godhet i min kropp. Har du vurdert traumebehandling? Det kan hjelpe å skrive en liste hver dag, over hva du er takknemlig for, å på den måten få snudd fokuset. Start med noen få setninger, og ikke gi deg før du kan skrive minst 200. Les listen hver morgen og hver kveld. Dine tragedier kan være en ressurs for andre, hvis du klarer å heve perspektivet. Det var kanskje ikke det du ville høre, men vit at du er forstått, og at du ikke er alene om å sloss, eller å kjempe en daglig kamp. Noen av oss har en tøffere vei å gå, enn andre. Sender deg en god klem, varm energi, og healende tanker❤ Anonymkode: f408b...e5f Takk❤️ Interessant dette du skriver om traumebehandling, kan du fortelle mer om det? Jeg har ikke noe stort traume, men det har vært flere mindre hendelser som har satt seg i fast i kroppen. Tror du disse «traumene» kan være årsak til alt jeg opplever av kroppslige symptomer? Føler ikke leger kan hjelpe med noe av det jeg sliter med. Det går litt opp og ned med disse kroppslige plagene, men det er alltid flere problemer som dominerer, og som ødelegger både dager og netter. Jeg er bare så sliten av å kjempe, at alle dager og netter skal være en kamp jeg bare må holde ut, og aldri kunne glede meg til noe, fordi det alltid er noe i kroppen som ødelegger😔 Har prøvd det meste av behandlinger for flere av problemene, og har utelukket farlige ting, men klarer ikke se for meg hvordan jeg skal holde ut resten av livet hvis ikke noe bedrer seg snart. Jeg prøver faktisk å tenke på alt jeg er takknemlig for hver dag, men når det står på som verst, så er det vanskelig å få fokuset bort fra de ekle plagene😔 Anonymkode: 8e75a...dc6
Christina82 Skrevet 27. desember 2022 #4 Skrevet 27. desember 2022 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg til å ta kontakt med legevakt på tlf.: 116 117 eller ringe nødnummer 113. Alternativt kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen Christina82, mod
Anbefalte innlegg