Han vil ikke innse problemer!

[Gjest Gjest]

Fikk lyst å sette inn denne tråden etter å ha lest "stum og dum(?)" for mye av problematikken i forholdet mitt ligner på det som blir tatt opp der, men nå begynner det å bli litt mer alvorlig! I to år har jeg prøvd å få sambo til å kommunisere mer og ikke bare stikke hodet i sanden når vi får problemer. Jeg har også gjort et stort nummer av at vi skal prate rolig sammen når stemningen er god, slik at det ikke alltid blir en krangel og beskyldninger a la "du gidder ALDRI prate ut", "ALLTID er det jeg som må..." osv. Men det har vært forgjeves og nå har vi virkelig problemer. Vi fant drømmehuset for et år siden, men det er for dyrt for oss. Jeg var skeptisk, men gikk med på kjøp så jeg deler fullt ut på skylden. Problemet er at vi ikke får det til å gå rundt. De siste mnd har vi kommet dypere i gjeld, vi bruker kredittkort med 20% rente hver måned for å få økonomien til å gå rundt og alt er krise. (Vi lever ikke over evne, har ikke hatt ferie i år og bruker vanlige Cubus-klær og lite luksus). Han er taus som en østers, overser alle problemer og snorker i vei om natten. Ingen problem med bekymringer der i gården. Jeg er snart utslitt!! Jeg er deprimert, jeg vantrives, bruker mye tid på å flytte penger hit og dit for å prøve å få betalt alle regninger og føler meg både overarbeidet og "usynlig". Usynlig fordi han ikke ser den jobben jeg gjør hele tiden for å holde oss flytende, og fordi han ikke respekterer meg. Og overarbeidet selvfølgelig fordi jeg påtar meg alt ansvar, alt det praktiske husarbeidet, full jobb og alle bekymringer. Jeg tror jeg rett og slett på sette hardt mot hardt og si at nå flytter jeg, med eller uten deg.... Jeg skjønner bare ikke at han er villig til å la alt gå på dunken bare han slipper å ta stilling til noe som er ubehagelig. (Han er ellers en veldig grei og hjelpsom fyr som er godt likt. Litt giddalaus på hjemmebane, men dette fører snart til at mine siste følelser slukner...)

[Gjest Gjest]

Du er som meg; en overansvarsfull, oversnill dørmatte.

Du må snarest slutte med å ta ansvar for hans liv også. La han vaske sine egne klær (selv om han aldri har gjort det før) og rydde sitt eget rot. Du trenger ikke snakke om det på forhånd; bare slutt å gjør det for ham! Uten å være sur eller noe; vær stolt og glad, og merk at du blir mindre sliten. (Og dermed mer positiv overfor ham??)

Og prioritèr!!

Akkurat nå ser det ut til at det er økonomien som trenger å være nummer èn. Konsentrer deg om å løse økonomien, og glem alt annet!! La huset flyte, rotet drar ingen steder (Og irriterer det mannen din, kan han jo gjøre det selv;) Du trenger ikke bry deg om hans mening, når du har prøvd å snakke med ham og han ikke har brydd seg. Da er det bare å bestemme selv! Ta beslutningen selv, om ikke han gidder å ta seg tid til saken. (Om du virkelig har prøvd å ta det opp på et gunstig tidspunkt for ham)

Alt dette vil muligens føre til en svær krangel/diskusjon (som jo er kommunikasjon:).

Det vil garantert bringe mannen din ut av dvalen iallefall. Og han vil få mer respekt, han vil se (og anerkjenne) at det er guts i deg, at du har handlekraft. Han vil også kanskje føle seg tryggere, fordi han vet at du er i stand til å drive "sjappa" alene, om han f.eks. blir syk eller noe.

Dra til en økonomisk rådgiver (banken bruker å stille opp når det er behov, om det er en god en;), og diskuter med en ekspert. Kanskje kan dere få det til likevel? Han du bor med har tydeligvis ikke mye åndsnærværelse for tida, men jeg tror muligens han vil våkne til liv når han merker at ting skjer uten at han får briefing først, og at han ikke har noe som helst kontroll over ting som skjer..

Jeg rettferdiggjør slik selvstendig tenking fra din side, fordi mannen din tydeligvis er "ute av drift" og ikke er i stand til å gripe tak i ting. Og du er tydeligvis flink til å tenke økonomi og å planlegge langsiktig.

Vær mannen i forholdet! Fiks og ordne, og så kommer du etterpå stolt med informasjon om hva som skjer.

Han blir kanskje dritforbanna, men det kan du heve deg over.

Fia

[Gjest Gjest]

Du MÅ ikke gå fra ham, for å være litt ego:)

Bare lat som du er alene i huset, prioriter som om du var single:)

Du virker som du trenger å digge deg selv litt; det er bare å gjøre det, glem han som grynter på sofaen en stund og la ham bare grynte der mens du lever ditt fantastiske liv

[Gjest bah!]

Du MÅ ikke gå fra ham, for å være litt ego:)

Bare lat som du er alene i huset, prioriter som om du var single:)

Du virker som du trenger å digge deg selv litt; det er bare å gjøre det, glem han som grynter på sofaen en stund og la ham bare grynte der mens du lever ditt fantastiske liv

←

oioioi, enda en historie der kvinnen er martyr, totalt uten feil og mangler, ofrer alt, gjør alt, ansvarsfull, snill +++

men UHELDIG nok til å velge en TOTALT udugelig fyr, som gjør NULL-NADA-INGENTING. dette gjør at hennes SISTE rest av følelse slukner SNART.

ikke synd på deg. SELG "drømmehuset", kjøp dere noe mer passende og lev bedre. . jeg blir smått kvalm av sånne problemstillinger når MILLIARDER mennesker faktisk ikke får nok mat

Endret 15. desember 2005 av Misty

[Gjest Gjest]

Fikk lyst å sette inn denne tråden etter å ha lest "stum og dum(?)" for mye av problematikken i forholdet mitt ligner på det som blir tatt opp der, men nå begynner det å bli litt mer alvorlig! I to år har jeg prøvd å få sambo til å kommunisere mer og ikke bare stikke hodet i sanden når vi får problemer. Jeg har også gjort et stort nummer av at vi skal prate rolig sammen når stemningen er god, slik at det ikke alltid blir en krangel og beskyldninger a la "du gidder ALDRI prate ut", "ALLTID er det jeg som må..." osv. Men det har vært forgjeves og nå har vi virkelig problemer. Vi fant drømmehuset for et år siden, men det er for dyrt for oss. Jeg var skeptisk, men gikk med på kjøp så jeg deler fullt ut på skylden. Problemet er at vi ikke får det til å gå rundt. De siste mnd har vi kommet dypere i gjeld, vi  bruker kredittkort med 20% rente hver måned for å få økonomien til å gå rundt og alt er krise. (Vi lever ikke over evne, har ikke hatt ferie i år og bruker vanlige Cubus-klær og lite luksus). Han er taus som en østers, overser alle problemer og snorker i vei om natten. Ingen problem med bekymringer der i gården. Jeg er snart utslitt!! Jeg er deprimert, jeg vantrives, bruker mye tid på å flytte penger hit og dit for å prøve å få betalt alle regninger og føler meg både overarbeidet og "usynlig". Usynlig fordi han ikke ser den jobben jeg gjør hele tiden for å holde oss flytende, og fordi han ikke respekterer meg. Og overarbeidet selvfølgelig fordi jeg påtar meg alt ansvar, alt det praktiske husarbeidet, full jobb og alle  bekymringer. Jeg tror jeg rett og slett på sette hardt mot hardt og si at nå flytter jeg, med eller uten deg.... Jeg skjønner bare ikke at han er villig til å la alt gå på dunken bare han slipper å ta stilling til noe som er ubehagelig. (Han er ellers en veldig grei og hjelpsom fyr som er godt likt. Litt giddalaus på hjemmebane, men dette fører snart til at mine siste følelser slukner...)

←

Økonomien lager sikert det største problemet for dere nå. Når dere bruker kort hver mnd, så stiger gjelden og den er vanskelig å få betalt.

Pga disse bekymringer, så får dere andre problemer også.

Glem de andre problemen,men ta opp økonomien med han. Dere må gå til banken før det blir krise.

Dere fikk vel lån i banken og da så de vel at dere hadde råd. Mulig dere trenger noe økonomisk rådgiving.

[Gjest Gjest]

oioioi, enda en historie der kvinnen er martyr, totalt uten feil og mangler, ofrer alt, gjør alt, ansvarsfull, snill +++

men UHELDIG nok til å velge en TOTALT udugelig fyr, som gjør NULL-NADA-INGENTING. dette gjør at hennes SISTE rest av følelse slukner SNART.

ikke synd på deg. SELG "drømmehuset", kjøp dere noe mer passende og lev bedre. jeg blir smått kvalm av sånne problemstillinger når MILLIARDER mennesker faktisk ikke får nok mat

←

Enig, og itillegg lurer jeg på om hun ikke kjennte mannen før de kjøpte noe sammen, hvis økonomien deres ikke strekker til er det to muligheter: Mindre utgifter, f.eks selg huset, eller tjen mer.

Dette kan ikke snakkes frem.. det må faktisk gjøres noe.

Endret 15. desember 2005 av Misty

[Nabodama]

Tror dette stikker dypere enn at han ikke ser problemene eller gidder å gjøre noe med dem.

Var i en lignende situasjon med eksen min for mange år siden.

Han taklet problemene med å sove mer, unngå dem, for da fantes de ikke.

Jeg tror han utsetter å gjøre noe, fordi han da må innrømme at han har mislyktes. Å måtte selge "drømmehuset" fordi man ikke har råd til å ha det, er å mislykkes for mange. Og det kan være hardt. I tillegg er det du som tar det praktiske ansvaret for økonomien; betaler regninger, flytter på penger osv. Det gjør at han kan fortsette å stikke hodet ned i sanden.

Det kan godt være han er deprimert, og føler på problemene, men at han later som de ikke er der, fordi det gjør for vondt.

Som de andre sier, du må snakke alvor med ham nå. Dere må ta en beslutning.

Men husk at den situasjonen er i nå, ikke nødvendigvis er det rette "bildet" av ham eller forholdet deres.

[Gjest Gjest]

Situasjonen er ikke det rette bildet av verken forholdet vårt eller mannen min. Dersom jeg hadde syns han var helt håpløs, hadde jeg vel ikke vært så veldig opptatt av å få ham i tale??? Jeg bryr meg faktisk ikke om huset, og er ikke opptatt av status i det hele tatt. Jeg kan gjerne bo på 30 kvadrat bare jeg har med gubben min, for han er en mann med veldig gode kvaliteter og jeg er faktisk veldig glad i ham. Jeg tror kansje du, Nabodama, er inne på noe jeg... (Jeg syns ikke det er mislykket å innse at man ønsker en annen livsførsel, men for mange menn står jo dette med å "forsørge familien" ubevisst ganske høyt.)

Førøvrig må jeg jo beklage dersom et lite (STORT!) hjertesukk en sen kveldstime fører til at noen av dere blir krakilske over alt det overfladiske og dumme vi "perfekte" sippedamer finne på å beklage oss over... Ønsker dere alt godt og håper dere ikke havner i samme trivielle problemene!

[Gjest Gjest]

Oj... klikket litt feil her. Mente ikke ironisk at jeg ønsker dere alt godt! Sorry

[Nabodama]

Folk reagerer som sagt forskjellig når problemer oppstår. Eksen min f.eks la seg til å sove til enhver tid.

Du kan tro jeg var sint! Helt til jeg skjønte at dette var hans måte å reagere på.

Jeg blir jo søvnløs av slikt, så det var ikke enkelt å forstå at han kunne sove, og være "så avslappet" når situasjonen var sånn.

Vi hadde ikke det problemet at vi ikke kunne beholde huset, men der vi bodde ble det etterhvert lite arbeidsplasser, med arbeidsledighet og dårlige framtidsutsikter.

Løsningen kom faktisk da jeg sa rett ut at jeg flytter, enten du blir med eller ikke. Da fikk vi endelig satt ord på det, og fikk gjort noe. Etterpå hadde vi det fint i mange år.

En helt annen grunn til at han er en eks nå.

[Gjest Gjest]

oioioi, enda en historie der kvinnen er martyr, totalt uten feil og mangler, ofrer alt, gjør alt, ansvarsfull, snill +++

men UHELDIG nok til å velge en TOTALT udugelig fyr, som gjør NULL-NADA-INGENTING. dette gjør at hennes SISTE rest av følelse slukner SNART.

ikke synd på deg. SELG "drømmehuset", kjøp dere noe mer passende og lev bedre. . jeg blir smått kvalm av sånne problemstillinger når MILLIARDER mennesker faktisk ikke får nok mat

←

FEIL!!!

Der man er to i et forhold, har begge to noe å si for hvordan det fungerer; det er underliggende, og innlysende, trodde nå jeg.

Det kan faktisk være en feil av oss damer å ta ansvar; om vi gjør det bare på "snakkebasis", dvs at vi bekymrer oss for alt og alle og absolutt må snakke om det til enhver tid uten å gjøre noe praktisk med noe som helst. Tror det er mange slike damer.

Tygg litt på den

Fia

Endret 15. desember 2005 av Misty

[Gjest Gjest]

Nå begynner det å ta litt av her og komme litt bort fra problemstillingen min.

At blah irriterer seg over at vi klager over trivielle problemer når mennesker sulter og har reelle problemer i verden, får være hennes sak. Det jeg reagere på, bah, er at du presterer å si at en snørrunge er en person som stadig fører seg selv i problemer for deretter å sitte å sippe over disse problemene og skylde på andre.

Så vidt jeg vet, kjenner du meg overhode ikke og kan ikke si noe om min livsførsel eller hvilke problemer jeg har eller vil havne i. Akkurat NÅ er jeg i et problem og ønsker å løse dette på beste måte for begge parter i forholdet, og jeg ønsker at vi skal løse problemet SAMMEN. Så vidt jeg kan se har jeg ikke tillagt min samboer mer eller mindre skyld en meg selv, men jeg er lei av reaksjonsmønsteret hans og ønsker vi skal kunne kommunisere med hverandre.

Jeg overså dine første kommentarer fordi du som alle andre har rett til å ha en mening, og fordi jeg trodde det var takhøyde i Kvinneguiden både for reelle problemer og andre mer "navlebeskuende" hjertesukk, men akkurat nå føler jeg et behov for sette en grense for hva jeg finner meg i få tredd nedover meg av analyser av min person.

Til dere andre (og spesielt Nabodama), takk for saklige svar!

[Gjest Miloine]

Ja, her sklir det vel litt ut!

Mannen din er nok veldig klar over problemet dere har mht. økonomien.

Skjønner veldig godt at du blir frustrert over at han ikke tar del i hvordan dere sammen nå må løse problemet.

Han gjør som strutsen, stikker hodet i sanden når det oppstår ”farer”

Dette er hans måte å reagere på, selvom dette er en dårlig måte å takle det på.

Jeg er også enig i det "Nabodama sier"

Det største problemet deres er økonomien, og dersom dere tar kontakt med en rådgiver i banken dere har lån hos, vil nok rådgiveren se om det kan finnes en løsning på den økonomiske plan.

Bestill time, få mannen din med deg, og om han ikke vil går du alene.

Kanskje dere kan få noen avdragsfrie måneder i en periode der dere kan spare der litt opp igjen og komme dere ut av den vonde økonomiske situasjonen dere har havnet i.

Kanskje dere kan få betale over lenger tid sånn midlertidig og dermed få satt ned avdraget pr. Mnd./kvartal eller hva dere har

[Gjest Gjest]

oioioi, enda en historie der kvinnen er martyr, totalt uten feil og mangler, ofrer alt, gjør alt, ansvarsfull, snill +++

men UHELDIG nok til å velge en TOTALT udugelig fyr, som gjør NULL-NADA-INGENTING. dette gjør at hennes SISTE rest av følelse slukner SNART.

ikke synd på deg. SELG "drømmehuset", kjøp dere noe mer passende og lev bedre.  jeg blir smått kvalm av sånne problemstillinger når MILLIARDER mennesker faktisk ikke får nok mat

←

Godt sagt! Er dame selv, men er enig i at de er mye stakkars-meg ute og går. Ser han ikke problemene så ser han dem ikke, og hvis du ser dem så får du enten prøve å sette i gang et oppryddingsarbeid eller avslutte forholdet! Selg huset, som andre foreslår. Det blir litt sånn Stakkars-meg-som-har-så stort-og-dyrt-hus!

Endret 15. desember 2005 av Misty

[Mistyen]

Tråden er ryddet.

Misty (mod)

[Nabodama]

Godt sagt! Er dame selv, men er enig i at de er mye stakkars-meg ute og går. Ser han ikke problemene så ser han dem ikke, og hvis du ser dem så får du enten prøve å sette i gang et oppryddingsarbeid eller avslutte forholdet! Selg huset, som andre foreslår. Det blir litt sånn Stakkars-meg-som-har-så stort-og-dyrt-hus!

←

Er ikke enig i dette. De har problemer, og hun føler seg alene med dem, men vil få mannen med seg på å løse dem. Det er det som er saken.

Om problemet gjelder dyrt hus, personlig hygiene eller hva som helst, er uvesentlig.

[Gjest Gjest]

Jeg hadde det slik med eksen. Jeg betalte regningene og holdt regnskap, mens han planla stadig nye oppussinger osv. selv om han visste hvor dårlig råd vi hadde.

Han ble mutt og taus og lot som om vi ikke hadde problemer. Han kunne også bare gå og legge seg og sove vekk alt... En dag orket jeg ikke mer og gjorde det slutt, men det var ikke kun pga økonomien.

Prøv å få terminfritak av banken. Da betaler du verken renter eller avdrag. Du kan søke for f.eks. to måneder i første omngang, men er banken velvillig får du gjerne (dere) lengre tid på å få orden på økonomien.

Men om mannen din i terminfritaksperioden våkner opp og begynner bruke penger, så tenk deg om.

[Gjest Gjest]

De har problemer, og hun føler seg alene med dem, men vil få mannen med seg på å løse dem. Det er det som er saken.

Om problemet gjelder dyrt hus, personlig hygiene eller hva som helst, er uvesentlig.

←

Men han ser det jo ikke! Skal hun tvinge ham til å se - hvordan gjør men det? Ser han ikke så ser han ikke og da må hun handle selv, ikke sutre og tro at han skal forandre seg!

[Gjest Melk]

Selg huset, som andre foreslår. Det blir litt sånn Stakkars-meg-som-har-så stort-og-dyrt-hus!

←

Det er faktisk ikke lov å selge huset uten at ektefellen godkjenner salget.

[Gjest Gjest]

Det er faktisk ikke lov å selge huset uten at ektefellen godkjenner salget.

←

Da får hun selge sin del, da! For noen tafatte folk!