Føler meg utestengt av familien

[AnonymBruker]

Så er det jul igjen, og for at min lille familie skal få bli med resten av storfamilien må vi invitere oss selv.

Besteforeldre, mine egne foreldre og min søster med mann og barn har selvsagt planlagt alt fra dag til dag, uten å snakke med meg. Planene får vi vite om når jeg inviterer oss på besøk.

I julen og romjulen må jeg spørre for å få komme på et kort kaffebesøk hos selv mine egne foreldre. Ingen invitasjon, ingen initiativ eller noe fra den kanten. Det samme fra min søster, ikke et pip eller lyd før jeg tar kontakt.

Om jeg inviterer mine foreldre spør de med en gang om jeg har invitert søster med familie. Om ikke så må de vurdere besøket og ber meg direkte om å gjøre det. Min søster derimot hører jeg ikke fra, om kanskje i siste liten når vi har har kjøpt inn ribbe og mat, og kanskje til og med ved overrekkelse av gaver på julaften spør de om vi ønsker å komme til dem på julemiddag…

Barna mine har etterhvert blitt så store at de har for lengst sluttet å spørre etter mormor og morfar, de er jo aldri interessert uansett. 

Jeg begynner å bli så lei at jeg lurer på hva som skjer om jeg bare slutter å ta kontakt? Vil de bare glemme oss da? Er det noen som har gjort det? Bare sluttet og sett om resten av familien tar kontakt med deg?

Anonymkode: 54d65...ab6

[Helene]

Kjenner meg igjen. Mor kan ikke avtale noe uten å ha snakket med søsteren. Jeg sluttet å invitere, ikke noe vits. Derimot, søsteren tar kontakt. Uvant men godt. 

[AnonymBruker]

Hvorfor gjør du det bare ikke? Altså - hva får du utav den kontakten du har med slektningene dine? 

For det er jo det eneste viktige - får du noe positivt ut av å fortsette kontakten med din slekt og dine venner? Den evalueringen bør vi gjøre oss i alle fall en gang i tiåret, helst oftere. Er eller blir svaret «jeg får ikke noe ut av det - kontakten øker ikke min livskvalitet» så bør vi kutte kontakten. Bare fase den ut. Får vi dårligere livskvalitet av kontakten bør vi avbryte all kontakt straks.

Slekt er bare folk vi deler gener med. De er ikke viktige folk. Viktige folk er folk som øker vår livskvalitet. Folk vi velger oss - venner.

Anonymkode: 65f75...5fd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Så er det jul igjen, og for at min lille familie skal få bli med resten av storfamilien må vi invitere oss selv.

Besteforeldre, mine egne foreldre og min søster med mann og barn har selvsagt planlagt alt fra dag til dag, uten å snakke med meg. Planene får vi vite om når jeg inviterer oss på besøk.

I julen og romjulen må jeg spørre for å få komme på et kort kaffebesøk hos selv mine egne foreldre. Ingen invitasjon, ingen initiativ eller noe fra den kanten. Det samme fra min søster, ikke et pip eller lyd før jeg tar kontakt.

Om jeg inviterer mine foreldre spør de med en gang om jeg har invitert søster med familie. Om ikke så må de vurdere besøket og ber meg direkte om å gjøre det. Min søster derimot hører jeg ikke fra, om kanskje i siste liten når vi har har kjøpt inn ribbe og mat, og kanskje til og med ved overrekkelse av gaver på julaften spør de om vi ønsker å komme til dem på julemiddag…

Barna mine har etterhvert blitt så store at de har for lengst sluttet å spørre etter mormor og morfar, de er jo aldri interessert uansett. 

Jeg begynner å bli så lei at jeg lurer på hva som skjer om jeg bare slutter å ta kontakt? Vil de bare glemme oss da? Er det noen som har gjort det? Bare sluttet og sett om resten av familien tar kontakt med deg?

Anonymkode: 54d65...ab6

Du er ikke inkludert i det hele tatt. Det virker så massivt at jeg tror ikke bare der er en følelse du har, jeg tror du helt reelt er utestengt.

Jeg ble alltid invitert, men ble behandlet som dritt. Så sluttet å komme - og sa at jeg syntes de behandlet meg dårlig og at det var derfor jeg ikke kom. Det første to årene  «fnøys» de bare av meg - men de endret seg - og jeg har igjen kontakt med de - og er med på familieferier.

Men tror faktisk ikke de kan «skade» meg emosjonelt mer - fordi jeg egentlig ikke bryr meg om de mer. De var ikke der for meg i en lang periode der jeg virkelig hadde trengt de (sorg og sykdom), så relasjonen er så skadet som den kan bli - uten å brytes helt.

Anonymkode: 28bb5...17c

[AnonymBruker]

Skjønner ikke hvorfor du gidder bli ved å invitere deg selv på besøk når de viser deg null interesse? Hold jul med din egen familie. 

Anonymkode: 9a523...605

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så er det jul igjen, og for at min lille familie skal få bli med resten av storfamilien må vi invitere oss selv.

Besteforeldre, mine egne foreldre og min søster med mann og barn har selvsagt planlagt alt fra dag til dag, uten å snakke med meg. Planene får vi vite om når jeg inviterer oss på besøk.

I julen og romjulen må jeg spørre for å få komme på et kort kaffebesøk hos selv mine egne foreldre. Ingen invitasjon, ingen initiativ eller noe fra den kanten. Det samme fra min søster, ikke et pip eller lyd før jeg tar kontakt.

Om jeg inviterer mine foreldre spør de med en gang om jeg har invitert søster med familie. Om ikke så må de vurdere besøket og ber meg direkte om å gjøre det. Min søster derimot hører jeg ikke fra, om kanskje i siste liten når vi har har kjøpt inn ribbe og mat, og kanskje til og med ved overrekkelse av gaver på julaften spør de om vi ønsker å komme til dem på julemiddag…

Barna mine har etterhvert blitt så store at de har for lengst sluttet å spørre etter mormor og morfar, de er jo aldri interessert uansett. 

Jeg begynner å bli så lei at jeg lurer på hva som skjer om jeg bare slutter å ta kontakt? Vil de bare glemme oss da? Er det noen som har gjort det? Bare sluttet og sett om resten av familien tar kontakt med deg?

Anonymkode: 54d65...ab6

Akkurat det samme her, spurte om det var greit at jeg, mann og barn kunne komme og feire julaften med mine foreldre og søsken det var greit, men følte hele kvelden at vi egentlig ikke var ønsket. De snakket såvidt til oss og barnet mitt. Fant ut at de hadde invitert inn til julemiddag i går igjen med alle søskene mine, men vi var ikke invitert. Min mor vet også at jeg syns julen er en tung høytid og at jeg fort er en av dem som føler meg ensom siden vi ikke har så mange rundt oss. Så vi blir som regel sittene alene hele romjulen.

Anonymkode: eeba4...54e

[AnonymBruker]

Nei, blir ikke invitert jeg heller, og det er bare enveiskontakt. Bare jeg som ringer. Ringer jeg ikke på et halvt år, så er det helt stille tilbake, da blir det null kontakt. 

Jeg sender julegaver til alle barna i familien, syns det er riktig selv om foreldrene ikke kan oppføre seg. Sender gavene med posten, og sender en tekstmelding til foreldrene om at jeg har sendt gave ig at de må hente den på postkontoret. Disse tekstmeldingene får jeg heller ikke noe svar på. Ikke noen bekreftelse på at de skal huske å hente gavene, ikke noen takk for gaven - ikke svar i det hele tatt. 

Og hvis jeg ringer senere i julen og spør om de fikk gaven eller om den ble borte i posten (for man begynner jo å lure), så kommer det noen unnsyldninger om at det har vært så "hektisk", men at de fikk hentet gavene. 

Det er nesten så jeg vurderer å slutte å sende gaver. Men så syns jeg ikke at barna skal straffes for foreldrenes manglende folkesikk. Så jeg sender gaver hvert eneate år, selv om jeg vet at det blir sånn som dette.

Det ligger en slags konflikt i bunnen for dette, i min familie. Det vil si, jeg har en mor som aldri har likt meg, som alltid har oppført seg veldig stygt mot meg. Jeg har gått i terapi for dette, hvor de kaller det mishandling. Så i voksen alder har jeg satt foten ned for overgrepene, og resultatet ble da at jeg ble fullstendig ignorert. Kuttet ut av mor, og behandlet som om jeg ikke eksisterer.

Det har vært sårt å erfare at resten av familien støtter mor. Spesielt når de var vitne til overgrepene tilbake i tid. Jeg syns det er fryktelig sårende at de bestemmer seg for å gjøre det samme som mor, at de også snur meg ryggen når jeg forsøker å skjerme meg mot mishandlingen. Jeg vil kanskje si at de som støtter overgriperen er like ille som den som utfører overgrepene.

Det er ikke så mye annet å gjøre enn å akseptere at man ikke har familie. Noen av oss har alltid vært foreldreløse, selv om det tilsynelatende så ut som om vi hadde familie da vi vokste opp. Men man kommer til et punkt hvor man må sette foten ned, og starte på den lange veien med å bygge seg et godt liv uten dem. Det er vondt, men det er kanskje ikke noe annet du kan gjøre.

Anonymkode: 0f164...cf6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Akkurat det samme her, spurte om det var greit at jeg, mann og barn kunne komme og feire julaften med mine foreldre og søsken det var greit, men følte hele kvelden at vi egentlig ikke var ønsket. De snakket såvidt til oss og barnet mitt. Fant ut at de hadde invitert inn til julemiddag i går igjen med alle søskene mine, men vi var ikke invitert. Min mor vet også at jeg syns julen er en tung høytid og at jeg fort er en av dem som føler meg ensom siden vi ikke har så mange rundt oss. Så vi blir som regel sittene alene hele romjulen.

Anonymkode: eeba4...54e

Har du ringt og spurt hvorfor i ALLE DAGER de andre ble invitert, men ikke dere? 🤯

Anonymkode: eb366...039

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Fant ut at de hadde invitert inn til julemiddag i går igjen med alle søskene mine, men vi var ikke invitert. Min mor vet også at jeg syns julen er en tung høytid og at jeg fort er en av dem som føler meg ensom siden vi ikke har så mange rundt oss. Så vi blir som regel sittene alene hele romjulen.

Anonymkode: eeba4...54e

Så sjukt spesielt! 😳😵‍💫 Hvordan kan det bli sånn egentlig??

Anonymkode: 68947...0a9

[MayorSantos]

Denne tråden får meg til å tenke på;

Alle saker har minst to sider 😊

[Grüner]

Huff, så trist. Har du snakket med søsteren din og foreldrene dine om hvordan du opplever dette? Det er tydelig at de ikke respekterer deg og dine. 

[AnonymBruker]

Er alene og glad jeg slipper å bruke fridagene på kaffebesøk. Kos det, nyt juleferien! Tenn opp i peisen og kos deg med kakao og bok!

Anonymkode: 15c2d...ef1

[AnonymBruker]

Vet du noe om hvorfor de ikke inviterer dere? Er dere hyggelige og positive når dere er sammen? Er barna dine godt oppdratt med tanke på selskap og bordskikk? Hvordan er stemningen når dere er sammen? 

Anonymkode: 6afb3...252

[AnonymBruker]

MayorSantos skrev (4 timer siden):

Denne tråden får meg til å tenke på;

Alle saker har minst to sider 😊

men dette er trådstarter som føler

Anonymkode: 0636b...fd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2022 den 13.06):

Hvorfor gjør du det bare ikke? Altså - hva får du utav den kontakten du har med slektningene dine? 
 

Vet ikke. Tenker at barna ikke skal miste besteforeldre og søskenbarn, men det er jo også slik at jeg også tenker på om de får noe positivt ut av det.

AnonymBruker skrev (På 26.12.2022 den 13.06):

For det er jo det eneste viktige - får du noe positivt ut av å fortsette kontakten med din slekt og dine venner? Den evalueringen bør vi gjøre oss i alle fall en gang i tiåret, helst oftere. Er eller blir svaret «jeg får ikke noe ut av det - kontakten øker ikke min livskvalitet» så bør vi kutte kontakten. Bare fase den ut. Får vi dårligere livskvalitet av kontakten bør vi avbryte all kontakt straks.

Slekt er bare folk vi deler gener med. De er ikke viktige folk. Viktige folk er folk som øker vår livskvalitet. Folk vi velger oss - venner.

Anonymkode: 65f75...5fd

Det er ikke så lett føler jeg. Venner har jo gjerne sin egen familie som de prioriterer…

ts

Anonymkode: 54d65...ab6

[AnonymBruker]

- Alle lykkelige familier ligner på hverandre. Men hver ulykkelige familie er ulykkelige på deres egen måte.

Lev Tolstoj.

Anonymkode: 66288...a10

[AnonymBruker]

Spør foreldrene dine. "Mamma, hvorfor ønsker du ikke å tilbringe tid sammen med meg og barnebarna dine?" "Hvorfor er *søster* viktigere enn meg? Er du ikke glad i meg?"

Kanskje det gjør vondt å få et ærlig svar, men først når de er ærlige vil du kunne endre relasjonen.

Anonymkode: 34e31...973

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2022 den 13.23):

Du er ikke inkludert i det hele tatt. Det virker så massivt at jeg tror ikke bare der er en følelse du har, jeg tror du helt reelt er utestengt.

Jeg ble alltid invitert, men ble behandlet som dritt. Så sluttet å komme - og sa at jeg syntes de behandlet meg dårlig og at det var derfor jeg ikke kom. Det første to årene  «fnøys» de bare av meg - men de endret seg - og jeg har igjen kontakt med de - og er med på familieferier.

Men tror faktisk ikke de kan «skade» meg emosjonelt mer - fordi jeg egentlig ikke bryr meg om de mer. De var ikke der for meg i en lang periode der jeg virkelig hadde trengt de (sorg og sykdom), så relasjonen er så skadet som den kan bli - uten å brytes helt.

Anonymkode: 28bb5...17c

I feel U ❤️. Når nær familie ikke har brydd seg i livskriser lignende , oppstår det en slags avstand / skuffelse . Nå når jeg derimot klarer meg svært godt , vil de gjerne ha en del av meg , fordi jeg er veldig spandabel , å tjener godt . Men nå er ikke Jeg så interessert i dem lenger  . Men har et minimum av kontakt for skams skyld / barnas skyld ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 26.12.2022 den 14.57):

Skjønner ikke hvorfor du gidder bli ved å invitere deg selv på besøk når de viser deg null interesse? Hold jul med din egen familie. 

Anonymkode: 9a523...605

Vi har jul for oss selv, men vil jo gjerne hilse på dem i jula…

Selv om de virker ikke så interessert i å møte oss..

ts

Anonymkode: 54d65...ab6

[AnonymBruker]

Vi har det hanske så likt. Min familie er opptatt med sitt. Og de brukket også dette som unnskyldning, at de har så mye i livet som skjer at det er greit å glemme. 
 

Jeg satt barnevakt hjemme i alle år for mamma. Rydda huset.. var hennes samtalepartner.. satte meg inn i alt som var hennes verden. Der var bortkasta energi, for å si det sånn. Jeg er av typen som antagelig kunne invitert mor søstre og barnebarn til å bo med meg, uten at det er weird. Min mor misliker sin egen mor og er så lei av alle tjenestene som hemmes mor trenger 🧐  tja.. det hadde ikke falt meg inn å tenke på samme måte, fordi jeg ser at det kan støte folk fra hverandre.. men andre mener tydeligvis ikke det?

ts, du får gi et pip hvis du vil ha en venn:) jeg er en god en

Anonymkode: 43f7b...c8f