Samboer som ikke klarer å kommunisere

[AnonymBruker]

Jeg og samboer har det kjempefint i hverdagen. Vi har like verdier, interesser, humor osv, og har en nydelig baby på seks mnd. Problemet er bare at vi har vært uenige om et par ting etter at babyen kom til verden. F.eks så insisterte han på at babyen skulle ta hans slektsnavn, to dager etter at jeg hadde født. Jeg satt der med åpne sår, full av hormoner og med søvnmangel etter en tøff fødsel og et langt svangerskap. Han blånektet på at babyen skulle ha mitt etternavn, og ble bare sur og mutt da vi diskuterte. Fikk en skikkelig vond følelse inni meg. Jeg stod på mitt, og det endte med loddtrekning (som jeg vant). Men selv nå etter seks mnd, så klarer han ikke prate om det. Han blir bare helt stille og rar, og byttet samtaleemne....

 

I tillegg har det vært mange andre ting også. Familien hans har vært veldig intense og tråkket over mange av mine grenser for hva jeg anser som "normal" oppførsel etter fødsel. Han tar alltid familien sin side, og jeg føler meg alltid som den urimelige. Jeg hadde trengt at han beskytta meg litt mer etter fødsel, og nå dukker det stadig opp nye ting hvor jeg merker at han prioriterer sin familie over meg. Jeg skjønner jo at blod er tykkere enn vann, men nå har vi faktisk en liten baby sammen. Jeg hadde nok forventa at han tok min side, men det gjør han altså ikke. Så begge blir sure fordi vi har forskjellige behov og forventninger.

Spørsmålet mitt er: burde jeg finne meg i at han prioriterer sin familie (mors) forventninger og følelser over mine? Føler at dette kan bli et skikkelig gnagsår mellom oss, ettersom vi har hatt flere runder om det allerede. Eller bør jeg, som nå er svigerdatter og har en utvidet familie, innrette meg mer etter hva svigers forventer og ønsker? 

 

Hvor mye samvær med svigers er akseptabelt? Hvor mye lar dere svigermor styre ihht ungen/ungene? Og når setter dere ned foten mtp mannen? Er det på tide at han setter våre behov først, eller må jeg tåle at han prioriterer foreldrene sine ønsker og behov etter at vi fikk barn og de har blitt besteforeldre? 

Anonymkode: 067b9...f02

[AnonymBruker]

Her må du utdype hvilke problemer og konflikter mannen ikke støtter deg i før jeg kan svare. 

Det høres ut som du har det veldig tungt, men hormonkaoset etter fødsel kan forvrenge virkeligheten og skape problemer som egentlig ikke er problemer, så noen detaljer om hva svigermor gjør er nødvendig 

Anonymkode: 914e2...2d6

[AnonymBruker]

Det er dessverre ganske vanlig at svigermor (fars mor) nærmest vil overta ungen og blir grenseløs, og det er også vanlig at far blir mammas lille gutt igjen og ikke klarer/vil gjøre noe med det, nesten så mamma skal ta over oppdragelsen av hans barn. 

Det eneste som hjelper er å være tydelig på at det er du som bestemmer, ikke hans mor. Så må han vokse opp i hodet og forstå at han har blitt far og har sin egen familie. Nytter det ikke er det mulig å prøve familievernkontoret, alternativt oppløse forholdet. 

Anonymkode: c850e...d8d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Her må du utdype hvilke problemer og konflikter mannen ikke støtter deg i før jeg kan svare. 

Det høres ut som du har det veldig tungt, men hormonkaoset etter fødsel kan forvrenge virkeligheten og skape problemer som egentlig ikke er problemer, så noen detaljer om hva svigermor gjør er nødvendig 

Anonymkode: 914e2...2d6

Det har vært mange ting.

F.eks: jeg er syk, men samboer forventer at jeg blir med til svigers. Dvs en 8-10 timers dag hos de. Jeg kan jo låne en seng der og legge meg nedpå, mener både han og de. Sånn at svigers, tanter og oldeforeldre kan få møte (les: dulle, herje, kose, styre på) med babyen min. Føler at det er helt uaktuelt. 

 

Anonymkode: 067b9...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er dessverre ganske vanlig at svigermor (fars mor) nærmest vil overta ungen og blir grenseløs, og det er også vanlig at far blir mammas lille gutt igjen og ikke klarer/vil gjøre noe med det, nesten så mamma skal ta over oppdragelsen av hans barn. 

Det eneste som hjelper er å være tydelig på at det er du som bestemmer, ikke hans mor. Så må han vokse opp i hodet og forstå at han har blitt far og har sin egen familie. Nytter det ikke er det mulig å prøve familievernkontoret, alternativt oppløse forholdet. 

Anonymkode: c850e...d8d

Huff. Ja føler at han ikke eier ryggrad når det kommer til moren. Han må rett og slett vokse opp ja.

Anonymkode: 067b9...f02

[AnonymBruker]

Derfor det er en fordel å være gift og ha samme etternavn før man velger å sette et barn til verden. Det sagt, så er det også meget rart at dere ikke har klart å avklare dette med navn i løpet av svangerskapet. Tyder på at kommunikasjonen hos dere ikke er på topp.

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Det har vært mange ting.

F.eks: jeg er syk, men samboer forventer at jeg blir med til svigers. Dvs en 8-10 timers dag hos de. Jeg kan jo låne en seng der og legge meg nedpå, mener både han og de. Sånn at svigers, tanter og oldeforeldre kan få møte (les: dulle, herje, kose, styre på) med babyen min. Føler at det er helt uaktuelt. 

 

Anonymkode: 067b9...f02

Her er du urimelig om du ikke går med på det. Skal du holde babyen unna familien sin fordi du føler deg litt pjusk?

Anonymkode: 8e36f...13c

[RedPimpernell]

Klart urimelig av svigers. Her må du bare stå på ditt og være begges ryggrad. Viktig å vise nå at du setter grenser og ikke lar deg styres av dem i ett og alt. Du kan jo forsøke å møte dem litt av og til, men jeg ville klart ha stått på mitt for det jeg følte sterkt for.

[Juniper]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Derfor det er en fordel å være gift og ha samme etternavn før man velger å sette et barn til verden. Det sagt, så er det også meget rart at dere ikke har klart å avklare dette med navn i løpet av svangerskapet. Tyder på at kommunikasjonen hos dere ikke er på topp.

Her er du urimelig om du ikke går med på det. Skal du holde babyen unna familien sin fordi du føler deg litt pjusk?

Anonymkode: 8e36f...13c

Hun sa syk, ikke litt pjusk. Det er lov å få være hjemme når man er syk. 

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Her er du urimelig om du ikke går med på det. Skal du holde babyen unna familien sin fordi du føler deg litt pjusk?

Anonymkode: 8e36f...13c

Jeg er uenig. De kan vente til mor ikke lengre er syk, tenker jeg. Ingen ønsker å bli tvunget bort når de er syke og bør få lov til å være hjemme for å bli bedre.

Det som heller kan gjøres er at mor får være hjemme og slappe av, også får de som ønsker komme 1 dag (samme folka som hadde møtt barnet hjemme hos svigers) og møte barnet der, mens mor får slappe av på soverommet eller der hun selv ønsker, og ta barnet for pupp e.l. innimellom.

Men er enig i at det høres ut som kommunikasjonen var dårlig allerede før barnet var født hvis dere ikke var enige om etternavn på forhånd.

Anonymkode: a5a74...409

[AnonymBruker]

Juniper skrev (Akkurat nå):

Hun sa syk, ikke litt pjusk. Det er lov å få være hjemme når man er syk. 

Hun har tilbud om en seng å legge seg nedpå. Eller så får hun droppe amming og sende babyen alene med far. Lyser jo motvilje av ts "ønsker ikke at svigers skal være med MIN baby". Synes oppriktig synd i ts sin mann, det kan ikke være lett for han.

Anonymkode: 8e36f...13c

[Juniper]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hun har tilbud om en seng å legge seg nedpå. Eller så får hun droppe amming og sende babyen alene med far. Lyser jo motvilje av ts "ønsker ikke at svigers skal være med MIN baby". Synes oppriktig synd i ts sin mann, det kan ikke være lett for han.

Anonymkode: 8e36f...13c

Alvorlig talt, man dropper ikke amming på grunn av at far insisterer på å ta med barnet på dagsbesøk. TS hadde det best i egen seng i eget hus, med ro rundt seg. Baby har best av å være hos TS. 8-10 timer vekk fra primær omsorgsperson er alt for mye i den alderen! 

[AnonymBruker]

Juniper skrev (4 minutter siden):

Alvorlig talt, man dropper ikke amming på grunn av at far insisterer på å ta med barnet på dagsbesøk. TS hadde det best i egen seng i eget hus, med ro rundt seg. Baby har best av å være hos TS. 8-10 timer vekk fra primær omsorgsperson er alt for mye i den alderen! 

8-10 timer er for lenge å være med sin egen far? Alvorlig talt 😅 Pumping og flaske funker. Mor er ikke uerstattelig. Her var meg og far like involvert fra dag èn. Anbefales. Altfor mange kvinner tror de eier babyen sin og overkjører far totalt.

Anonymkode: 8e36f...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

8-10 timer er for lenge å være med sin egen far? Alvorlig talt 😅 Pumping og flaske funker. Mor er ikke uerstattelig. Her var meg og far like involvert fra dag èn. Anbefales. Altfor mange kvinner tror de eier babyen sin og overkjører far totalt.

Anonymkode: 8e36f...13c

Slutt å troll.

Anonymkode: 067b9...f02

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg er uenig. De kan vente til mor ikke lengre er syk, tenker jeg. Ingen ønsker å bli tvunget bort når de er syke og bør få lov til å være hjemme for å bli bedre.

Det som heller kan gjøres er at mor får være hjemme og slappe av, også får de som ønsker komme 1 dag (samme folka som hadde møtt barnet hjemme hos svigers) og møte barnet der, mens mor får slappe av på soverommet eller der hun selv ønsker, og ta barnet for pupp e.l. innimellom.

Men er enig i at det høres ut som kommunikasjonen var dårlig allerede før barnet var født hvis dere ikke var enige om etternavn på forhånd.

Anonymkode: a5a74...409

TS her. Vi er førstegangsforeldre, og utsatte nok bare diskusjonen. Ikke noe mer drama enn det. Det var bare dumt at vi ikke tok den før - og litt skuffende at barnefar/samboer var så ufølsom i dagene etter fødsel. Føler av og til at noen ting ikke kan diskuteres, han bare stenger av og er ikke så lett å prate med. Og ja, det er alltid jeg som tar initiativ til å prate og ordne opp.. blir litt lei av og til.

Anonymkode: 067b9...f02

[AnonymBruker]

Er vel vanlig at barna har fars etternavn, er vel bare løsunger som har mors 

Anonymkode: 38d85...b8f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Slutt å troll.

Anonymkode: 067b9...f02

Ja, man må for Guds skyld ikke ha noen meninger som går imot strømmen, da er man et troll 🙄

Anonymkode: 8e36f...13c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

8-10 timer er for lenge å være med sin egen far? Alvorlig talt 😅 Pumping og flaske funker. Mor er ikke uerstattelig. Her var meg og far like involvert fra dag èn. Anbefales. Altfor mange kvinner tror de eier babyen sin og overkjører far totalt.

Anonymkode: 8e36f...13c

Troll eller ei,her er jeg faktisk enig. Det ser ut til at dere har kommunikasjonsproblemer. Dere må rett og slett sette dere ned og diskutere hvordan ting skal være, og i deres tilfelle noe kompromiss må inngås. Så til alle andre som mener at svigermor alltid er verst,ta dere i sammen,hun har tross alt oppdratt deres mann.

Anonymkode: d8274...ffa

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er dessverre ganske vanlig at svigermor (fars mor) nærmest vil overta ungen og blir grenseløs, og det er også vanlig at far blir mammas lille gutt igjen og ikke klarer/vil gjøre noe med det, nesten så mamma skal ta over oppdragelsen av hans barn. 

Det eneste som hjelper er å være tydelig på at det er du som bestemmer, ikke hans mor. Så må han vokse opp i hodet og forstå at han har blitt far og har sin egen familie. Nytter det ikke er det mulig å prøve familievernkontoret, alternativt oppløse forholdet. 

Anonymkode: c850e...d8d

😂😂😂

Anonymkode: 53ae9...7c8

[AnonymBruker]

Min baby er også seks mnd., og hun kunne nok vært med faren sin i 8-10 timer uten meg, men da hadde jeg fått en stresset og sliten baby tilbake. Det hadde vært greit en gang i ny og ne, men ikke ofte. Små babyer trenger rutiner og primæromsorgspersonene mest, de trenger ikke mange slektninger som skal dulle. 
 

Du bør sette deg ned med mannen og ta en ordentlig prat om forventningene dere har til hverandre og hvilke grenser dere skal sette for familiene deres, dere har jo bare såvidt begynt på familielivet og det er mange andre muligheter for store konflikter framover

Anonymkode: 914e2...2d6