Mannen fikk ferie og var utakknemlig

[AnonymBruker]

Trenger bare lufte litt og høre om jeg overdriver.

Jeg tror mannen er deprimert, vi er enige om at han skal ta tak i problemene og jobbe med seg selv og gå i terapi.

I sommer så tenkte jeg at vi trengte en ferie sammen. Siden han ikke er i jobb så bestilte jeg tur til ett land vi begge har bodd i før hvor vi først møttes. Vi har baby sammen nå så tenkte det var hyggelig å dra. Jeg stod for alle utgiftene, absolutt ALT! Airbnb, mat, ect.

Han var mest opptatt å bestille øl til rommet og ta seg en joint i ny og ne og rett og slett sitte å sutre. 

Jeg var super glad for å være der og har venner jeg kaller familie som bor der som jeg ikke har sett på årevis som det var hyggelig å se igjen. De reagerte på måten mannen oppførte seg. Ingenting var liksom bra nok og han bare klagde over absolutt alt. Jeg fikk til og med dratt på en feiring som skjer årlig i det landet som jeg har hatt lyst å oppleve i i to år, men det klarte han å ødelegge ved å være sint å sur. (Det var for overfylt av mennesker, bråkete, kaldt osv).

Jeg måtte bruke mye tid på å "trygle" han om å være glad, at han var på ferie med familien osv. 

Han har i ettertid sagt at han ikke skjønner helt hva som skjedde med han og at han kan innrømme at det var feil av han å oppføre seg sånn, men at han ikke var komfortabel der... Mine venner der tok han med ut for å spise og var hyggelige mot han men liker han ikke spesielt godt nå i ettertid da han ikke akkurat gav godt inntrykk .

Jeg kjenner at dette fremdeles er sårt for meg og i tillegg til mange andre problemer vi har blir mye å tenke på. 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 0e33f...75f

[AnonymBruker]

For meg hadde det ikke vært ordentlig ferie om den ene hadde venner å treffe der. Vil koble av fra alt sånt på en ferietur. 

Anonymkode: fc4b3...6db

[Snedig]

Jeg tenker at dere bommet begge to. Klart han ikke burde oppført seg som en sur tenåring. Men jeg har selv vært deprimert, og det siste jeg hadde trengt da var en tur til utlandet for å sosialisere med fremmede (dine venner). 

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når han i ettertid har innsett at hans adferd var ugrei bør du komme over dette. Livet har sine opp- og nedturer. Viktig å ikke henge fast i nedturene. 

Anonymkode: 64c1a...7c8

[AnonymBruker]

Høres ut som dette var en ferie for deg, og ikke for han/dere. Skjønner ham veldig godt faktisk.

Anonymkode: f23ef...649

[AnonymBruker]

Jeg hadde ikke likt om mannen tok meg med på ferie til hans venner, og at det skulle være meningen at jeg skulle være sosial med dem. For meg hadde det vært anstrengende og slitsomt, og humøret hadde ikke vært på topp om jeg skulle late som jeg var i godt humør hele ferien.

Anonymkode: 62576...99b

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var super glad for å være der og har venner jeg kaller familie som bor der som jeg ikke har sett på årevis som det var hyggelig å se igjen. De reagerte på måten mannen oppførte seg. Ingenting var liksom bra nok og han bare klagde over absolutt alt. Jeg fikk til og med dratt på en feiring som skjer årlig i det landet som jeg har hatt lyst å oppleve i i to år, men det klarte han å ødelegge ved å være sint å sur. (Det var for overfylt av mennesker, bråkete, kaldt osv).

Jeg måtte bruke mye tid på å "trygle" han om å være glad, at han var på ferie med familien osv. 

 

Anonymkode: 0e33f...75f

Du ser vel selv når du leser gjennom at dette var en ferie først og fremst for deg selv?

Anonymkode: fc4b3...6db

[AnonymBruker]

Snedig skrev (22 minutter siden):

Jeg tenker at dere bommet begge to. Klart han ikke burde oppført seg som en sur tenåring. Men jeg har selv vært deprimert, og det siste jeg hadde trengt da var en tur til utlandet for å sosialisere med fremmede (dine venner). 

Vi møttes i det landet, han har bodd der lengre enn meg i den perioden da vi møttes. Men han har mistet kontakten med de han kjente der fordi det er en del år siden. Vi var egentlig ikke mye sammen med andre, men ble invitert hjem til de osv. Middag med familien osv. 

Vi var hjemme 90% av tiden der 😅 og det var meningen at vi bare skulle slappe av og ha det koselig sammen. Det var visst feil. Alt var kjedelig for han. Samtidig ville han heller ikke finne på noe ute, utenom å reise rundt om i landet mente han. Det sa jeg var uaktuelt siden vi hadde med baby, og det var jeg som stod for alle kostnader. Det var ikke realistisk,synes bare han var veldig umoden om alt. 

Anonymkode: 0e33f...75f

[AnonymBruker]

Skal også nevnes at han har uttrykt lenge at han trengte å reise og få litt forandring i hverandre og vi ble faktisk enig om destinasjon. Men det var jeg som fikk det til å skje fordi han ikke har råd. Men så ble det bare feil for han uansett....

Anonymkode: 0e33f...75f

[AnonymBruker]

Slutte med marijuana

Anonymkode: 0e9f6...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg tenker at når han i ettertid har innsett at hans adferd var ugrei bør du komme over dette. Livet har sine opp- og nedturer. Viktig å ikke henge fast i nedturene. 

Anonymkode: 64c1a...7c8

Ja, hadde han tatt tak for å bedre seg så... Skal sies vi har en del andre problemer også, så det baller på seg... Han er generelt sytete og klager. Føler han er en av barna sånn som han holder på. Han virker å forstå hvor tåpelig det er i øyeblikket men så går han tilbake til å ha heftige humørsvingninger....

 

Anonymkode: 0e33f...75f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Slutte med marijuana

Anonymkode: 0e9f6...49d

Jeg skulle ønske det!! Jeg spør ham hele tiden om han kan kutte ned og han gjør det også i perioder. 

Anonymkode: 0e33f...75f

[AnonymBruker]

Han hadde jo tydeligvis et problem med noe (eller flere). Men uansett om det var fordi ferien var tilrettelagt for deg, at han slet psykisk eller kanskje skammet seg for økonomien, så reagerte han dårlig. Folk takler vonde eller ukomfortabel situasjoner forskjellig. Jeg har gått mange runder med meg selv for å klare å være i stand til å takle ting på en sunn og rettferdig måte. Han har kanskje aldri lært det?

 

Anonymkode: dfb50...376

[Sisselini]

Hva er årsaken til depresjon? Hvorfor har han det vondt? Ferien er vel underordnet årsakene til, her. Men forstår det er ekstremt slitsomt å være pårørende.

[tægane]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Trenger bare lufte litt og høre om jeg overdriver.

Jeg tror mannen er deprimert, vi er enige om at han skal ta tak i problemene og jobbe med seg selv og gå i terapi.

I sommer så tenkte jeg at vi trengte en ferie sammen. Siden han ikke er i jobb så bestilte jeg tur til ett land vi begge har bodd i før hvor vi først møttes. Vi har baby sammen nå så tenkte det var hyggelig å dra. Jeg stod for alle utgiftene, absolutt ALT! Airbnb, mat, ect.

Han var mest opptatt å bestille øl til rommet og ta seg en joint i ny og ne og rett og slett sitte å sutre. 

Jeg var super glad for å være der og har venner jeg kaller familie som bor der som jeg ikke har sett på årevis som det var hyggelig å se igjen. De reagerte på måten mannen oppførte seg. Ingenting var liksom bra nok og han bare klagde over absolutt alt. Jeg fikk til og med dratt på en feiring som skjer årlig i det landet som jeg har hatt lyst å oppleve i i to år, men det klarte han å ødelegge ved å være sint å sur. (Det var for overfylt av mennesker, bråkete, kaldt osv).

Jeg måtte bruke mye tid på å "trygle" han om å være glad, at han var på ferie med familien osv. 

Han har i ettertid sagt at han ikke skjønner helt hva som skjedde med han og at han kan innrømme at det var feil av han å oppføre seg sånn, men at han ikke var komfortabel der... Mine venner der tok han med ut for å spise og var hyggelige mot han men liker han ikke spesielt godt nå i ettertid da han ikke akkurat gav godt inntrykk .

Jeg kjenner at dette fremdeles er sårt for meg og i tillegg til mange andre problemer vi har blir mye å tenke på. 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 0e33f...75f

Med all respekt å melde, her var det mye "jeg" "meg" og  mine venner" 

 

 Du bestiller billetter og styrer og ordner med Airbnb og egt legger til rette for en romantisk gjenskapelse av deres første møte MED deres unge, (Jeg er veldig sikker på at mannen din satt pris på den gode gesten)  Og det burde han!

Du nevner at han er arbeidsledig, deprimert er han også har du skrevet. Han orket ikke så mye, ble sliten av støy etc. 

Kanskje dette, altså ferien betydde mer for deg enn for din mann, kanskje han ikke trengte noe av dette? i all fall ikke konversere med vilt fremmede, fordi kona/madamen er glad i dem...

Det høres ut som du bryr deg mer om hva dine venner synes om deg og deres "perfekte" selv malt lille  liv som par, enn hvordan din mann har det.  Men dere ble jo heldigvis enige om at han skulle i terapi, for dette kan vi overhodet ikke ha noe av til neste familietur... med dine venner. 

ironisk nok velger du å nevne i avsluttnigsvis om hvor lei deg du ble, fordi han ikke tilbrakte tid og hygget seg med venner av dame. 

 

 

[tægane]

tægane skrev (3 minutter siden):

Med all respekt å melde, her var det mye "jeg" "meg" og  mine venner" 

 

 Du bestiller billetter og styrer og ordner med Airbnb og egt legger til rette for en romantisk gjenskapelse av deres første møte MED deres unge, (Jeg er veldig sikker på at mannen din satt pris på den gode gesten)  Og det burde han!

Du nevner at han er arbeidsledig, deprimert er han også har du skrevet. Han orket ikke så mye, ble sliten av støy etc. 

Kanskje dette, altså ferien betydde mer for deg enn for din mann, kanskje han ikke trengte noe av dette? i all fall ikke konversere med vilt fremmede, fordi kona/madamen er glad i dem...

Det høres ut som du bryr deg mer om hva dine venner synes om deg og deres "perfekte" selv malt lille  liv som par, enn hvordan din mann har det.  Men dere ble jo heldigvis enige om at han skulle i terapi, for dette kan vi overhodet ikke ha noe av til neste familietur... med dine venner. 

ironisk nok velger du å nevne i avsluttnigsvis om hvor lei deg du ble, fordi han ikke tilbrakte tid og hygget seg med venner av dame. 

 

 

Jeg er nå veldig direkte og kanskje du ikke synes det er kult nok. men hensikt en er ikke å fornærme deg. 

kanskje litt klønete skriving, men jeg håper du skjønte tegninga. 

Jeg ønsker at du først og fremst reflekterer over situasjonen og prøve å vær ærlig med deg selv. 

Kan det være at du som er problemet?  

Det er ikke lett å være arbeidsledig sånn helt over natta. ikke for noen. 

kan det være aktuelt med parterapi? 

og sist men ikke mins, HVA ER DET DU GJØR FOR Å STYRKE FORHOLDET DERES, og vice versa

 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi møttes i det landet, han har bodd der lengre enn meg i den perioden da vi møttes. Men han har mistet kontakten med de han kjente der fordi det er en del år siden. Vi var egentlig ikke mye sammen med andre, men ble invitert hjem til de osv. Middag med familien osv. 

Vi var hjemme 90% av tiden der 😅 og det var meningen at vi bare skulle slappe av og ha det koselig sammen. Det var visst feil. Alt var kjedelig for han. Samtidig ville han heller ikke finne på noe ute, utenom å reise rundt om i landet mente han. Det sa jeg var uaktuelt siden vi hadde med baby, og det var jeg som stod for alle kostnader. Det var ikke realistisk,synes bare han var veldig umoden om alt. 

Anonymkode: 0e33f...75f

Så.. mannen var deprimert, dere dro på ferie til et sted hvor kun du har venner, du kontrollerte pengebruken og nektet ham å feriere slik han ville.

Og så ble han ikke fornøyd? Nei det var litt av en overraskelse..

Anonymkode: 0a6e6...58c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Trenger bare lufte litt og høre om jeg overdriver.

Jeg tror mannen er deprimert, vi er enige om at han skal ta tak i problemene og jobbe med seg selv og gå i terapi.

I sommer så tenkte jeg at vi trengte en ferie sammen. Siden han ikke er i jobb så bestilte jeg tur til ett land vi begge har bodd i før hvor vi først møttes. Vi har baby sammen nå så tenkte det var hyggelig å dra. Jeg stod for alle utgiftene, absolutt ALT! Airbnb, mat, ect.

Han var mest opptatt å bestille øl til rommet og ta seg en joint i ny og ne og rett og slett sitte å sutre. 

Jeg var super glad for å være der og har venner jeg kaller familie som bor der som jeg ikke har sett på årevis som det var hyggelig å se igjen. De reagerte på måten mannen oppførte seg. Ingenting var liksom bra nok og han bare klagde over absolutt alt. Jeg fikk til og med dratt på en feiring som skjer årlig i det landet som jeg har hatt lyst å oppleve i i to år, men det klarte han å ødelegge ved å være sint å sur. (Det var for overfylt av mennesker, bråkete, kaldt osv).

Jeg måtte bruke mye tid på å "trygle" han om å være glad, at han var på ferie med familien osv. 

Han har i ettertid sagt at han ikke skjønner helt hva som skjedde med han og at han kan innrømme at det var feil av han å oppføre seg sånn, men at han ikke var komfortabel der... Mine venner der tok han med ut for å spise og var hyggelige mot han men liker han ikke spesielt godt nå i ettertid da han ikke akkurat gav godt inntrykk .

Jeg kjenner at dette fremdeles er sårt for meg og i tillegg til mange andre problemer vi har blir mye å tenke på. 

Hva tenker dere?

Anonymkode: 0e33f...75f

Jeg tenker: meg, meg, meg, meg, meg, meg, og meg en gang til. 

Og hva er greia med øl og joint og baby?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Vi møttes i det landet, han har bodd der lengre enn meg i den perioden da vi møttes. Men han har mistet kontakten med de han kjente der fordi det er en del år siden. Vi var egentlig ikke mye sammen med andre, men ble invitert hjem til de osv. Middag med familien osv. 

Vi var hjemme 90% av tiden der 😅 og det var meningen at vi bare skulle slappe av og ha det koselig sammen. Det var visst feil. Alt var kjedelig for han. Samtidig ville han heller ikke finne på noe ute, utenom å reise rundt om i landet mente han. Det sa jeg var uaktuelt siden vi hadde med baby, og det var jeg som stod for alle kostnader. Det var ikke realistisk,synes bare han var veldig umoden om alt. 

Anonymkode: 0e33f...75f

Å reise rundt med baby går helt fint. Her har du brukt herskerollen. 

Anonymkode: 421d2...860

[AnonymBruker]

Du forstår jo ikke hva en depresjon er. Det er ikke noe han kan ta ferie fra, eller legge igjen hjemme. Det er ikke noe han kan "ta seg sammen" av, og det er ikke noe som på magisk vis ordner seg fordi dere har snakket om at han skal begynne i terapi. Det finnes ikke ferie fra depresjon, den er konstant med, uansett hvor han reiser. 

Og depresjon, det er akkurat hvordan du beskriver oppførselen hans. Uinteressert, blir fort sliten, orker ikke folk / støy / lyder. Vil ikke finne på noe, er sur, asosial.

Det er dette som er depresjon. 

Mange tror at depresjon er det samme som "trist" eller "lei seg". Det er feil. En depresjon fungerer på de måten at man ikke har noen interesser lenger, og man må tvinge seg til alt man skal gjøre fordi man ser ikke noe poeng med noen ting. Alt er heltsvart, det er bare endeløst mørke i enden av tunellen. Ingen framtidshåp, ingen drømmer eller ønsker. Ingen planer eller mål. Og når man befinner seg i en slik sinnstilstand så er det fryktelig slitsomt å forholde seg til andre mennesker, man er utslitt før man har begynt og må hele tiden "presse seg" langt over sin egen grense. Dermed oppstår det slike situasjoner som du nevner her. 

Hasj gjør det bare verre. 

Det er vanskelig å være pårørende til noen som strever med depresjon. Det er helt riktig av deg å få ham til å starte i terapi, for dette vil være vanskelig for deg å hjelpe ham med og han trenger profesjonell hjelp. Du kan involvere deg i terapien, be om at du også får samtale med psykologen som pårørende når han starter i terapi. 

Hasjrøykingen må du sette foten ned for, som en ansvarlig mor. Ingen som er omkring barnet skal bruke rusmidler, det er også ditt ansvar. Her kan du stille hardt mot hardt, og si at dette er uakseptabel oppførsel. At valget her faktisk er at han flytter ut, til hasjrøykingen opphører permanent. 

Anonymkode: f1bf6...125

[AnonymBruker]

AirBNB,tvungen ferie osv... høres ut som det ultimate mareritt om du tenker å gå fra partneren din.

Anonymkode: 2cfc6...a2c