De daglige kampene med 4-åringen. Gjør vi helt feil? Hva ville dere gjort?

[AnonymBruker]

Har en 4-åring (blir 5 i februar) som stort sett er både blid, snill og grei, men også ganske viljesterk. Dette gjør at det ofte oppstår kamper der vi må "stå i det", og det prøver vi å gjøre selv om det er utrolig utmattende. Men likevel - etter mange måneder, ser vi ingen bedring.

F.eks.når vi skal spise middag og 4-åringen ikke vil sette seg til bordet men heller leke. Argumentet er ofte "er ikke sulten" eller "skal bare ordne noe", og så ender vi med å spise middag uten 4-åringen, men gir beskjed om at når vi er ferdige så blir middagen tatt av bordet og da er det for sent å be om noe. Da kan barnet bli rasende fordi maten er borte og ser ikke ut til å forstå hvorfor. 

Neste kamp kommer gjerne når det er kveldsmat. Ofte må vi mase for å få 4-åringen til å spise. Vi er tydelige på at nå er det bare en episode igjen av barne-tv og så skal vi ned og legge oss. Vi bruker også et timeglass for å vise hvor mye tid det er igjen. Vi sier, "Er du sulten må du spise nå. (barnet får selv velge om kveldsmaten skal være skive, yoghurt, grøt eller lign). Ofte blir maten stående urørt og når episoden er slutt og vi sier nå er det sengetid, begynner gjerne barnet å snakke om at "men jeg er sulten". Når vi gjentar på nytt "da må du spise nå med en gang, vi skal snart ned og legge oss" kan barnet si "jeg spiser ikke før jeg får se en episode til". Dette sier vi selvfølgelig nei til. Etter gjentatte oppfordringer om å spise bærer det ofte til sengs uten at maten er rørt, og en hylende 4-åring som roper "jeg er sulten jeg er sulten". Deretter følger ofte en lang kamp for å få barnet til å sove, ofte på halvannen time.

Vi gir ikke etter på noe, men burde vi det? Gir dere barna mat om de på slutten av kvelden, utenom måltidene eller etter leggetid fastholder at de er sultne? I dag sa barnet "Jeg skal spise youghurten nå med en gang men vil at en av dere skal sitte ved siden av meg". Jeg var opptatt med å amme babyen og far jobbet fra laptopen,  så vi sa bare "Det er ikke tid nå, men du må spise den likevel. Vi sitter uansett like i nærheten" (vi var alle i samme sofa). Var dette feil av oss? Burde en av oss tatt oss tid og satt oss ved siden av? (Selv om jeg av erfaring har sett at det ikke alltid gjør at barnet gjør som det skulle"). J

eg blir så usikker for ingenting med disse situasjonene ser ut til å bedre seg over tid  

Håper noen har konstruktive innspill.

 

 

Anonymkode: 50aaa...78a

[Sententia]

Aller først: få fireåringen til bordet ved middag. 
 

barnet går sikkert i barnehage? De har lyst til å leke fremfor å spise der også, men de vet reglene. Man sitter ved bordet under lunsj. 
 

ergo: man sitter ved bordet når det er middag! 

[AnonymBruker]

Sententia skrev (1 minutt siden):

Aller først: få fireåringen til bordet ved middag. 
 

barnet går sikkert i barnehage? De har lyst til å leke fremfor å spise der også, men de vet reglene. Man sitter ved bordet under lunsj. 
 

ergo: man sitter ved bordet når det er middag! 

Har prøvd. Da må vi faktisk holde barnet fysisk fast. Burde vi gjøre det?

Går i barnehage ja. Har ikke hørt noe negativt annet enn at barnet spiser litt lite, men det var ikke noe å tenke på sa de. 

ts

Anonymkode: 50aaa...78a

[ms. Perfect]

Når det er middag skal alle sitte rundt bordet. At fireåringen har en haug med argumenter om hvorfor hun ikke skal, hjelper ikke. Nå er det måltid, og du skal sitte sammen med oss. Så får hun heller la være å spise om hun ikke er sulten. 
Når det gjelder kveldsmaten ville jeg brukt samme taktikk. Nå er det mat, og tv er ikke et alternativ. Du kan velge mellom å gå på kjøkkenet og sette deg, eller på badet for å pusse tennene. Men dere må selvsagt sitte sammen med henne. Dersom ingen av dere har tid til det, må dere vente med å «innkalle» til måltid til dere har det.

Dersom spising blir bortprioritert på tross av at det ikke er artige alternativ, ville jeg stått i kampen om at det ikke tilbys mer mat før neste måltid, selv om det er frokost.

[Luckiness]

Mulig han blir ekstra «vrang» pga lavt blodsukker. Er det mulig å innføre en yoghurt, skive e.l med en gang dere kommer hjem fra barnehagen? 

Eller at middagen byttes ut til typisk kveldsmat som også er raskere etter barnehagen enn middag. Og middagen er til kvelds. Hvertfall om barnet da spiser noe enn ingenting. Å legge seg daglig uten middag og kvelds er ikke bra.

Hva med å få barnet til å bidra med middagslagingen? Få et forhold til at barnet er en del av det. Dekke på, røre i gryten, hjelpe å sette den ferdige maten på bordet, være den som siden «nå er middagen klar!». 

[RockyRose]

Kvifor får bornet mat med tven? Kan verke som han gløymer at han er svalten/skal ete fordi han er oppslukt i tv? Eg har kun 2åring så kan ingenting om 5åringar, men tipsa eg får via SoMe av div. barnepsykologar/pedagogar er noko vi gjennomfører, og har i alle fall enda aldri fått mykje protestar.

Ein av oss lagar kveldsmat/middag medan andre ser tv/leikar med bornet. Så seier vi: "No ser vi ferdig denne songen også er det kveldsmat" Minner på det same midt i sangen. Songen ferdig: "Sånn, då går vi og et kveldsmat". Slår då av Tv og går bort til bordet. Han veit at mat er med bordet og at det skjer no. Om han ikkje er svalten så har han i alle fall smakt/ete/drukke litt, men med bordet. Det same gjeld bleieskift, legging, tannpuss, skal i barnehagen osv. Vi gjev han aldri valg han ikkje får lov å ta, som t.d. "skal vi legge oss, skal vi reise heim?". Viktig å vere konsekvent i kommunikasjonen 🙂 

Gløymte også å legge til at eg forstår om bornet ikkje vil sitje med bordet om de sit i sofaen? Vi sit alltid med bordet sjølv om det kun er guten som et. Skal jo vere litt sosialt i måltida og

Endret 25. desember 2022 av RockyRose

[Hactar]

Ville hatt flest mulig måltid sammen. Om middagen er et problem, ville jeg forsøkt å bytte om på middag og kvelds. Da kan han droppe etter-barnehage-måltidet, og så spiser dere middag sammen. Ville ikke hatt middagen etter/samtidig med TV, men kunne vurdert å la ham se en episode etter måltidet. Dere kan for eksempel sette av en halvtime til middag, og si at om han spiser ferdig sammen med dere, blir det tid til å se en episode etterpå. Kommer han ikke, mister han den TV-tiden, for da må han spise. Spiser han ikke da heller, får han vente til frokost.

Du skriver at du må holde ham fast om han skal sitte ved bordet. Kanskje trenger han 5 minutter før å bli forberedt på at han snart må avslutte, og så hjelpes til å legge vekk det han holder på med? Hva om dere sier at nå legger vi leken her på hylla/lukker døra til rommet ditt, for nå er det mat. Du kan leke videre etterpå. Kanskje må dere være litt på ham, gjøre det mindre attraktivt å ikke komme ved å ikke la ham få fred til å ignorere at nå er det mat? 

[Pinner]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Har en 4-åring (blir 5 i februar) som stort sett er både blid, snill og grei, men også ganske viljesterk. Dette gjør at det ofte oppstår kamper der vi må "stå i det", og det prøver vi å gjøre selv om det er utrolig utmattende. Men likevel - etter mange måneder, ser vi ingen bedring.

F.eks.når vi skal spise middag og 4-åringen ikke vil sette seg til bordet men heller leke. Argumentet er ofte "er ikke sulten" eller "skal bare ordne noe", og så ender vi med å spise middag uten 4-åringen, men gir beskjed om at når vi er ferdige så blir middagen tatt av bordet og da er det for sent å be om noe. Da kan barnet bli rasende fordi maten er borte og ser ikke ut til å forstå hvorfor. 

Neste kamp kommer gjerne når det er kveldsmat. Ofte må vi mase for å få 4-åringen til å spise. Vi er tydelige på at nå er det bare en episode igjen av barne-tv og så skal vi ned og legge oss. Vi bruker også et timeglass for å vise hvor mye tid det er igjen. Vi sier, "Er du sulten må du spise nå. (barnet får selv velge om kveldsmaten skal være skive, yoghurt, grøt eller lign). Ofte blir maten stående urørt og når episoden er slutt og vi sier nå er det sengetid, begynner gjerne barnet å snakke om at "men jeg er sulten". Når vi gjentar på nytt "da må du spise nå med en gang, vi skal snart ned og legge oss" kan barnet si "jeg spiser ikke før jeg får se en episode til". Dette sier vi selvfølgelig nei til. Etter gjentatte oppfordringer om å spise bærer det ofte til sengs uten at maten er rørt, og en hylende 4-åring som roper "jeg er sulten jeg er sulten". Deretter følger ofte en lang kamp for å få barnet til å sove, ofte på halvannen time.

Vi gir ikke etter på noe, men burde vi det? Gir dere barna mat om de på slutten av kvelden, utenom måltidene eller etter leggetid fastholder at de er sultne? I dag sa barnet "Jeg skal spise youghurten nå med en gang men vil at en av dere skal sitte ved siden av meg". Jeg var opptatt med å amme babyen og far jobbet fra laptopen,  så vi sa bare "Det er ikke tid nå, men du må spise den likevel. Vi sitter uansett like i nærheten" (vi var alle i samme sofa). Var dette feil av oss? Burde en av oss tatt oss tid og satt oss ved siden av? (Selv om jeg av erfaring har sett at det ikke alltid gjør at barnet gjør som det skulle"). J

eg blir så usikker for ingenting med disse situasjonene ser ut til å bedre seg over tid  

Håper noen har konstruktive innspill.

 

 

Anonymkode: 50aaa...78a

Gi etter:) og sørg for at de virkelig er sultne før middag. De spiser når de er sultne. Kanskje dere skal gjøre samlingen rundt bordet mer interessant, ha ordleker eller liknende mens dere spiser slik at det blir gøy å sitte ved bordet å engasjere seg i det sosiale.. Det er vel derfor dere vil at de skal sitte der? For å ha en familiestund?

Endret 25. desember 2022 av Pinner

[AnonymBruker]

Ingen tv før kveldsmat er spist. Gulrot er bra. 

Anonymkode: 4fe8b...429

[AnonymBruker]

Vi har et barn med liknende oppførsel, og det er kjempe tøft. Vi har 3 barn, hvor av det barnet med den oppførselen er mellomst 3 snart 4 år. Han er helt lik med middagen, og vi firer ikke på det. Han er flink å sitter ved bordet i barnehagen, hjemme er det helt uaktuelt, for at vi andre skal få et hyggelig måltid har vi helt sluttet å prøve å overtale han, for det er mer styr enn det gir avkastning. Kanskje spiser han to biter macaroni eller det vi har. Heldigvis er ikke dette hver dag, men oftere enn at han spiser med oss føler jeg..

Min personlige tanke ang. Mat ikke det at det nødvendigvis løser noe, er at mat og tv ikke hører sammen, kanskje kan det hjelpe at han enten spiser før han ser barne-TV eller etter, ikke under. 
 

Jeg snakker mye med barnehagen og vi er nå hos en psykolog også, og de sier velg dine kamper, altså noe som er absolutt, ikke slå (det er et problem her), når du har fått bukt med det, så tar du for deg neste «problem» tror dette med maten vil komme etterhvert, så jeg stresser ikke så mye med det. Tror ikke det å presse barn til å spise fører med seg så mye godt.

Anonymkode: 898f1...348

[AnonymBruker]

Dere må sitte ved spisebordet ved måltider. Og ikke tv til maten! Og dere må selvfølgelig prioritere å spise sammen med barnet. Du fpr evt amme ved bordet. Det må ordentlige rutiner inn. Barnet kan ikke få valget om å utsette, det er mat når der er mat og da sitter man alle sammen ved spisebordet.

Anonymkode: 0be50...846

[AnonymBruker]

Vi har samme problemet med en 5 åring. Har ingen tips annet enn at vi føler med deg! 

Anonymkode: 8c67c...e3d

[AnonymBruker]

Hvis han leker aktivt så er det ikke sikkert at han er mottakelig for beskjed, mine to på 4 og 5 klarer ikke å konsentrere seg om både lek og beskjeder samtidig. Jeg må fysisk ned til dem i øyehøyde og avbryte konsentrasjonen for å få dem til å fokusere på meg.

Lag dere en rutine for ettermiddagen med et par faste regler dere ikke fraviker. Trenger han å leke litt før det er middag feks? Så tilpasser dere rutinen deretter. Barne tv kan komme etter middag/kvelds, ikke lag en vane med mat foran TVen. 

Hos oss må alle sette seg ved bordet når vi skal spise. Og nå er de store nok til å vente på hverandre i hvert fall, så de må sitte til begge to er ferdig med maten. Noen ganger sitter de i 4 minutter, andre ganger i 20. Men vanen er i hvert fall etablert. Noen ganger må vi slepe én av dem inn, men de får ikke lov å leke mens det er måltid. 

Anonymkode: edaed...dab

[AnonymBruker]

Rydd opp lekene god tid før det er mat. Da har han ingenting å holde på med. Gi beskjed om at maten skal dere spise sammen. Det blir ingen leker, og ingen tv-titting eller noe annet før dere har spist middag. Sånn er det. Han kan gjerne være med å lage mat, dekke på bordet, røre i gryta osv. Gjør noe som engasjerer, men sørg for at det er strenge rutiner. 

Det samme gjelder barne-tv og kvelds. Da spiser dere kveld sammen heller, og så kan han se barne-tv etterpå når han har spist. 

 

Anonymkode: ba10f...783

[AnonymBruker]

Dere står jo ikke i kravene deres. Dere er de voksne, oppfør dere som det. Dere vet best, barn skal ikke ta valg som om det skal komme å spise middag.

Anonymkode: 374dd...aaa

[AnonymBruker]

Vi har et veldig viljesterkt barn som nå er eldre, så kampene er annerledes - men husker tilbake til lignende situasjoner. Her i huset er regelen at alle skal sitte ved bordet ved måltider. Det har ikke alltid vært lett å få til.

Det som faktisk har fungert i den alderen, er om en av de voksne ikke følger reglene.  Barnet har da fått oppgaven med å hente håpløse mamma som ikke husket å sette seg. Tipset om å ha med barnet ved matlaging er også godt. Vi har heller ikke kveldsmat, siden måltider har vært en kamparena har vi nøyd oss med et måltid mellom barnehage/skole og legging. Har du undersøkt når barnehagen spiser siste måltid? Dersom dette er sent på dagen kan det være sant at appetitten ikke er på topp.

Barna våre liker også å vite hva middagen blir på forhånd, og vi planlegger noen ganger ukesmenyen sammen som familie. Her skal alle få noe de liker i løpet av uka, men må tåle at det skal være sunt og at andre i familien også må få bestemme. 

Vi har også snakket om at mamma eller pappa har brukt tid på å lage maten, og at det er viktig for oss at alle kommer slik at maten spises når den er best, og sånn som den er tenkt. 

Lykke til, jeg føler med dere!

Anonymkode: 3a4c4...863

[AnonymBruker]

Vi har også lignede problemer med 6-åringen. Det som funker er å ta bort alt som er gøy, og si at det ikke er lov før mat er spist. Aldri i livet om jeg hadde latt ungen leke og kose seg om det ikke ville spise. 

Anonymkode: 1fa21...e15