Forventningene som ikke er realistiske i en småbarnsfamilier ødelegger potensielt jula. Jeg vil skjerpe meg. Mannen går på nåler.

[AnonymBruker]

Vi hadde en fin feiring igår , men ble en del runder og utrolig dårlig stemning i forkant.

Handlet om at mannen ble overgitt over mine forventninger. F. eks: at jeg sa flere ganger "en og en gave". Eldste barnet på 10 år fikk overtrening og la alle gavene til hver og enkelt i hauger.

Vi har to barn, 5 og 10 år.

Jeg burde bare latt de åpne litt og litt utover dagen, men jeg var fast bestemt på at INGEN gaver skal åpnes før alle er i finstasen, tennene pusses , hunden luftet osv ,Osv, osv. Er ikke det en del av kosen??? Masete barn og spenning?

Vi åpnet gaver fra min familie og venner før selskapet hos mannens familie.De gjør det samme, fordi ellers blir det så heftig mye å åpne og at man åpner fra folk de man feirer med ikke kjenner...Vi åpner derfor bare fra hverandre og de vi feirer hos.

Gave åpningen her hjemme i forkant endte i at mannen ga stikk om at det måtte skje på min måte, satt seg på kjøkkenet, jeg ba han komme tilbake. Eldste ble sint og skrek, og det ble ikke hyggelig.

Det varte til vi ankom selskapet. Jeg grein på parkeringen, og mannen kjørte omvei for å snakke ferdig. Det var fastlåst.

Vi dro selvsagt til selskapet og alt ble hyggelig der.Selv om jeg var stille og sikkert virket avisende første halvtimen å måtte gå på do å grine.

Jeg er oppfaren når det skal skje noe. Når vi skal ha gjester på middag, når det er jul eller andre høytider eller bursdag. Mannen har derfor dårlige erfaringer med å hanskes med meg i sånne settinger.

Jeg er blitt bedre, men mannen husker selvsagt alle forbereder med masse stress og oppfarenhet. Jeg forstår det. Han går derfor naturligvis på nåler. Jeg blir derfor sint fordi jeg ønsker forandre meg og har delvis gjort det. Jeg var mindre avslappet før, men er en prosess. 

Jeg vet ikke om det handler om at jeg ikke har egne familie minner, fordi jeg har bodd så mange steder, eller at jeg bare ønsker det skal være Instagram perfekt eller at jeg er redd ting skal velte lasset.

Vet det er et par stykker til i slekta som er sånn, så vet ikke om det er gener.

Trenger råd. Noen som ønsker komme med innspill uten å grille meg? 

Hva tenker dere om mine forventninger?

Anonymkode: 577b3...e54

[AnonymBruker]

Vesentlig å nevne at jeg selv er fosterbarn, og bodd mye ulike steder. Derfor kanskje en annen forventing og ønsker om en perfekt jul. 

Anonymkode: 577b3...e54

[AnonymBruker]

Et annet eks: mannen la sjokolade i en skål, det var ikke til gjester, men bare til oss.

Det var haloween sjokolader han hadde kjøpt på rabatt. Jeg ba han hive de ut , fordi det nå er jul og da skal vi ha julegodteri. 

Er jeg ekstrem?

Anonymkode: 577b3...e54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Et annet eks: mannen la sjokolade i en skål, det var ikke til gjester, men bare til oss.

Det var haloween sjokolader han hadde kjøpt på rabatt. Jeg ba han hive de ut , fordi det nå er jul og da skal vi ha julegodteri. 

Er jeg ekstrem?

Anonymkode: 577b3...e54

Ja selvsagt

Anonymkode: 56467...3dd

[AnonymBruker]

Så. Dere snakker ikke om forventninger

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Et annet eks: mannen la sjokolade i en skål, det var ikke til gjester, men bare til oss.

Det var haloween sjokolader han hadde kjøpt på rabatt. Jeg ba han hive de ut , fordi det nå er jul og da skal vi ha julegodteri. 

Er jeg ekstrem?

Anonymkode: 577b3...e54

Eh. Ja. 

Anonymkode: 17f47...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Så. Dere snakker ikke om forventninger

Eh. Ja. 

Anonymkode: 17f47...f56

Men det er jul... 

Selv om du ikke har familie, og kjeder deg, så finnes det bedre ting å ta seg til en KG

Anonymkode: 17f47...f56

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Vet det er et par stykker til i slekta som er sånn, så vet ikke om det er gener.

Trenger råd. Noen som ønsker komme med innspill uten å grille meg? 

Anonymkode: 577b3...e54

Dette blir vanskelig uten å grille deg, for makan til ansvarsfraskrivelse! Gener?!??

Ønskene dine for julaften er det ingenting i veien med, jeg er også vokst opp med at julegavene skal åpnes på den måten du beskriver, men måten du håndterer ting som ikke går din vei på, det må du gjøre noe med.

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Et annet eks: mannen la sjokolade i en skål, det var ikke til gjester, men bare til oss.

Det var haloween sjokolader han hadde kjøpt på rabatt. Jeg ba han hive de ut , fordi det nå er jul og da skal vi ha julegodteri. 

Er jeg ekstrem?

Anonymkode: 577b3...e54

Dette høres ekstremt ut ja.

Må si jeg beundrer mannen ding som orker dette.

Anonymkode: 56165...6b7

[AnonymBruker]

Min mor var som du. Minnene jeg sitter igjen med er mye krangling, dårlig stemning og påtvinget kos. Jeg har derfor overført veldig lave skuldre i mine barns feiring. Hva så om huset ikke er perfekt? Hva så om det ikke er helt perfekt oppdekt matbord, hva så om barna åpner noen gaver på morgenen, noen på ettermiddagen og noen på kvelden? Så lenge barna har det bra har alle det bra. 

Anonymkode: 1d94e...319

[Alvario]

Uff, får helt vondt av deg🌸 Forstår at du har så lyst til å lage gode minner og tradisjoner, men at ting blir fastlåst på veien. Det fører igjen til en mann som du beskriver går på nåler og at opplevelsen ikke blir god for noen. 
 

Hadde nok selv litt av dette i starten av mitt forhold, men det gikk seg fort til.
Har noen råd til deg:

* forbered ting i god tid, slik at ting ikke blir stress i slutten. Her i huset er alt klart til jul den 22 desember. 23 desember koser vi oss på skøyter, spiser en enkel lunsj ute og hele familien finner roen med spill, «kvelden føe kvelden» og spekemat lille julaften. Da har vi fått lage gode tradisjoner som og gir en ro rundt julehøytiden og du trenger ikke stresse i siste liten. 

* velg dine kamper!!! Denne er ganske stor.  Tenk over hver gang du vil kritisere mann eller barn: hvem er dette egentlig viktig for. Om svaret er kun deg lar du det gå. Dette gjelder alt fra feil sjokolade, til at ungen ikke har tatt julekoppene du ville dekke på med+++

* lag tradisjoner sammen med ungene/mann og ikke bare for dem. F.eks med pakkene. Når vi hadde små unger ville de spare resten av pakkene til morgenen 25/12. Dette for å bevare spenningen om julekvelden og pakkene til selve kvelden, men også for at de ville prøve å feire jul som i england med pakker på morgenen. 
 

* ikke krangle foran barna. Du beskriver at dere måtte kjøre omvei fordi ting var fastlåst og du grein. Dette skaper ingen god kveld for deg, men absolutt ikke for ungene og mannen din heller. Disse samtalene må dere bli ferdige med alene før dere sitter i bilen og så må du jobbe med hvordan du kan legge bort de negative følelsene etterpå slik at dere alle kan få en fin kveld.

* og kanskje det aller viktigste-snakk sammen i «fredstid* Det vil si, aldri ta opp de vanskelige tingene når dere står midt i situasjonen om du kan unngå det. Nå etterpå (eller helst før om man kan se at noe kan oppstå) snakk sammen om hva som skjedde og hva som eventuelt gikk galt. Ikke tenk at samtalen skal gå ut på at du skal få viljen din. Dere er en familie på 4 og det kan fort være at resultatet er noe annet enn hva du hadde sett for deg, pg det er helt greit.

Håper dette kan hjelpe deg litt TS. Kjenner jeg får sympati for deg som har så lyst å gjøre alt perfekt for familien din, men så har du ikke fått med deg verktøyene på veien for å klare det❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Men det er jul... 

Selv om du ikke har familie, og kjeder deg, så finnes det bedre ting å ta seg til en KG

Anonymkode: 17f47...f56

Har familie...... kjære vene. Kjeder meg ikke.

Anonymkode: 577b3...e54

[Den Sagnomsuste]

Hadde sympati med deg helt frem til det du skrev om sjokoladeskålen. Da skiftet sympatien min til mannen din. Høres slitsomt ut for han når alt han gjør skaper drama. Halloweensjokolade i en skål i jula er jo en triviell sak. Synes akkurat det enten hørtes sykt ut, eller som en anledning til å angripe han som følge av et langvarig dårlig forhold. Får litt sånn «toppen av et isfjell-følelse» når jeg leser det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi hadde en fin feiring igår , men ble en del runder og utrolig dårlig stemning i forkant.

Handlet om at mannen ble overgitt over mine forventninger. F. eks: at jeg sa flere ganger "en og en gave". Eldste barnet på 10 år fikk overtrening og la alle gavene til hver og enkelt i hauger.

Vi har to barn, 5 og 10 år.

Jeg burde bare latt de åpne litt og litt utover dagen, men jeg var fast bestemt på at INGEN gaver skal åpnes før alle er i finstasen, tennene pusses , hunden luftet osv ,Osv, osv. Er ikke det en del av kosen??? Masete barn og spenning?

Vi åpnet gaver fra min familie og venner før selskapet hos mannens familie.De gjør det samme, fordi ellers blir det så heftig mye å åpne og at man åpner fra folk de man feirer med ikke kjenner...Vi åpner derfor bare fra hverandre og de vi feirer hos.

Gave åpningen her hjemme i forkant endte i at mannen ga stikk om at det måtte skje på min måte, satt seg på kjøkkenet, jeg ba han komme tilbake. Eldste ble sint og skrek, og det ble ikke hyggelig.

Det varte til vi ankom selskapet. Jeg grein på parkeringen, og mannen kjørte omvei for å snakke ferdig. Det var fastlåst.

Vi dro selvsagt til selskapet og alt ble hyggelig der.Selv om jeg var stille og sikkert virket avisende første halvtimen å måtte gå på do å grine.

Jeg er oppfaren når det skal skje noe. Når vi skal ha gjester på middag, når det er jul eller andre høytider eller bursdag. Mannen har derfor dårlige erfaringer med å hanskes med meg i sånne settinger.

Jeg er blitt bedre, men mannen husker selvsagt alle forbereder med masse stress og oppfarenhet. Jeg forstår det. Han går derfor naturligvis på nåler. Jeg blir derfor sint fordi jeg ønsker forandre meg og har delvis gjort det. Jeg var mindre avslappet før, men er en prosess. 

Jeg vet ikke om det handler om at jeg ikke har egne familie minner, fordi jeg har bodd så mange steder, eller at jeg bare ønsker det skal være Instagram perfekt eller at jeg er redd ting skal velte lasset.

Vet det er et par stykker til i slekta som er sånn, så vet ikke om det er gener.

Trenger råd. Noen som ønsker komme med innspill uten å grille meg? 

Hva tenker dere om mine forventninger?

Anonymkode: 577b3...e54

Pakkemas løste jeg med julestrømpe. Litt godteri,  noe å leke med. Ikke et pip om pakkens etterpå

Anonymkode: d0967...8eb

[AnonymBruker]

Da jeg vokste opp skulle alle gavene åpnes etter at middagen var spist, oppvasken tatt og desserten var fortært. Desserten i min familie var eget kake/dessertbord som tok minst en time å gjennomføre. Da var klokken kanskje 19-20, og alle var egentlig litt slitne og trøtte. Så åpnet vi gaver, så skulle alt papiret ryddes opp. Fikk kanskje 30 min med «tid» med gavene før legging. Jeg vokste opp i en tid/i en familie der jeg aldri fikk noe utenom jul og bursdag, så de gavene jeg fikk på julaften var veldig viktig for meg. Jeg sitter igjen med at jeg synes dette var et for strengt og lite barnevennlig regime. 
 

Har i dag mann og barn. Han ønsker å ha det på «gamlemåten», altså ikke åpne gaver før etter middag og dessert. Jeg forstår jo at dette er tradisjonen. Likevel skulle jeg ønske at vi kunne stått opp julaften morgen og hatt en liten julegaveåpneøkt foran juletreet med fyr i peisen. Ikke åpne alle selvsagt, men velge ut litt slik at ungene kan ha noe å leke med utover julaften. Deretter spise frokost, så lufte seg en liten time før begynne på middagen etc. Også resten av gaveåpningen på kvelden. 

Jeg har nevnt dette for mannen min, men for ham er det helt uaktuelt og det er jeg som år etter år har måttet bøye meg. Han har gått med på at ungene får åpne en gave hver på formiddagen, men da får jeg høre på kammerset at han ikke synes det er greit.  Jeg synes det er ekstra kjipt fordi det er flere år han har sovnet på sofaen etter middag eller er synlig trøtt og så kjempemett og akker og ojer seg. Da har han knapt energi til gaveåpningen likevel. Jeg vet ikke om ungene merker dette, men jeg merker det og gjør mitt beste for å holde stemningen, iveren og gleden oppe. Kan legge til at han aldri har giddet å være julenisse fordi etter middagen er han så mett, sliten og trøtt.
 

Hvis jeg var deg, ville jeg tatt en prat med mannen din. Ha en forventningsavklaring, bli enige og skriv det ned til neste jul. Jeg tenker at det viktigste er å bli enige om en tradisjon som begge ønsker å følge og at begge er villige til å inngå kompromisser og at hvis man må gi seg på noe, så ikke lage sur stemning ut av det. Hvis barna er store nok ville jeg latt de være med å bestemme. Jeg lyktes ikke med min mann, men håper du gjør det med din.

Anonymkode: f6496...ef1

[AnonymBruker]

Alvario skrev (22 minutter siden):

Uff, får helt vondt av deg🌸 Forstår at du har så lyst til å lage gode minner og tradisjoner, men at ting blir fastlåst på veien. Det fører igjen til en mann som du beskriver går på nåler og at opplevelsen ikke blir god for noen. 
 

Hadde nok selv litt av dette i starten av mitt forhold, men det gikk seg fort til.
Har noen råd til deg:

* forbered ting i god tid, slik at ting ikke blir stress i slutten. Her i huset er alt klart til jul den 22 desember. 23 desember koser vi oss på skøyter, spiser en enkel lunsj ute og hele familien finner roen med spill, «kvelden føe kvelden» og spekemat lille julaften. Da har vi fått lage gode tradisjoner som og gir en ro rundt julehøytiden og du trenger ikke stresse i siste liten. 

* velg dine kamper!!! Denne er ganske stor.  Tenk over hver gang du vil kritisere mann eller barn: hvem er dette egentlig viktig for. Om svaret er kun deg lar du det gå. Dette gjelder alt fra feil sjokolade, til at ungen ikke har tatt julekoppene du ville dekke på med+++

* lag tradisjoner sammen med ungene/mann og ikke bare for dem. F.eks med pakkene. Når vi hadde små unger ville de spare resten av pakkene til morgenen 25/12. Dette for å bevare spenningen om julekvelden og pakkene til selve kvelden, men også for at de ville prøve å feire jul som i england med pakker på morgenen. 
 

* ikke krangle foran barna. Du beskriver at dere måtte kjøre omvei fordi ting var fastlåst og du grein. Dette skaper ingen god kveld for deg, men absolutt ikke for ungene og mannen din heller. Disse samtalene må dere bli ferdige med alene før dere sitter i bilen og så må du jobbe med hvordan du kan legge bort de negative følelsene etterpå slik at dere alle kan få en fin kveld.

* og kanskje det aller viktigste-snakk sammen i «fredstid* Det vil si, aldri ta opp de vanskelige tingene når dere står midt i situasjonen om du kan unngå det. Nå etterpå (eller helst før om man kan se at noe kan oppstå) snakk sammen om hva som skjedde og hva som eventuelt gikk galt. Ikke tenk at samtalen skal gå ut på at du skal få viljen din. Dere er en familie på 4 og det kan fort være at resultatet er noe annet enn hva du hadde sett for deg, pg det er helt greit.

Håper dette kan hjelpe deg litt TS. Kjenner jeg får sympati for deg som har så lyst å gjøre alt perfekt for familien din, men så har du ikke fått med deg verktøyene på veien for å klare det❤️

Tusen takk for dette Alvario. Dette var til hjelp også for meg. Vår jul i år ble et sykt stress uten like. Jeg prøver alltid å være ferdig til 22. des, men i år gikk det ikke. Holdt på hele kvelden 22. des og hele dagen/kvelden 23. des. Følte jeg stupte inn i julen og at jeg nesten ikke så ungene. Har vært så sliten at det til og med har kommet tårer. Synes din tradisjon med skøyter og lunsj ute på lillejul hørtes nydelig ut. Det vil jeg satse på neste år. Skal klare å bli ferdig til 22. des neste år❤️ Det var mye stress for mannen min også i år, så han er heldigvis med på at vi må planlegge bedre neste år.

Anonymkode: f6496...ef1

[AnonymBruker]

Mitt beste råd er å snakke om det på forhånd! Du har dine forventninger, men de andre har sikkert også forventninger. Dere må sette dere sammen, hele familien, og prate ut om forventningene og hvordan dere vil ha det, i god tid før neste jul. Gjerne allerede nå, mens alt er friskt i minne. La alle komme med innspill, og ta hensyn til det viktigste for hver enkelt, og finn ei løsning som blir DERES jul.

Anonymkode: a0c7d...fcc

[AnonymBruker]

Vår jul ble koselig når vi gikk bort fra stramt regime. Både for oss og ungene. Vi har skapt vår egen tradisjon som passer oss fint med en plan for pakkeåpning gjennom hele dagen. Da får ungene tid til å se på gavene etterhvert også. Alle er blide og fornøyde, selv om tradisjonen ikke er lik som når vi voksne var barn. 

 

Er det hyggelig slik dere har det nå? Det høres ikke sånn ut. Hvorfor ikke gjøre noen tilpasninger?

Anonymkode: 39c4f...801

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi hadde en fin feiring igår , men ble en del runder og utrolig dårlig stemning i forkant.

Handlet om at mannen ble overgitt over mine forventninger. F. eks: at jeg sa flere ganger "en og en gave". Eldste barnet på 10 år fikk overtrening og la alle gavene til hver og enkelt i hauger.

Vi har to barn, 5 og 10 år.

Jeg burde bare latt de åpne litt og litt utover dagen, men jeg var fast bestemt på at INGEN gaver skal åpnes før alle er i finstasen, tennene pusses , hunden luftet osv ,Osv, osv. Er ikke det en del av kosen??? Masete barn og spenning?

Vi åpnet gaver fra min familie og venner før selskapet hos mannens familie.De gjør det samme, fordi ellers blir det så heftig mye å åpne og at man åpner fra folk de man feirer med ikke kjenner...Vi åpner derfor bare fra hverandre og de vi feirer hos.

Gave åpningen her hjemme i forkant endte i at mannen ga stikk om at det måtte skje på min måte, satt seg på kjøkkenet, jeg ba han komme tilbake. Eldste ble sint og skrek, og det ble ikke hyggelig.

Det varte til vi ankom selskapet. Jeg grein på parkeringen, og mannen kjørte omvei for å snakke ferdig. Det var fastlåst.

Vi dro selvsagt til selskapet og alt ble hyggelig der.Selv om jeg var stille og sikkert virket avisende første halvtimen å måtte gå på do å grine.

Jeg er oppfaren når det skal skje noe. Når vi skal ha gjester på middag, når det er jul eller andre høytider eller bursdag. Mannen har derfor dårlige erfaringer med å hanskes med meg i sånne settinger.

Jeg er blitt bedre, men mannen husker selvsagt alle forbereder med masse stress og oppfarenhet. Jeg forstår det. Han går derfor naturligvis på nåler. Jeg blir derfor sint fordi jeg ønsker forandre meg og har delvis gjort det. Jeg var mindre avslappet før, men er en prosess. 

Jeg vet ikke om det handler om at jeg ikke har egne familie minner, fordi jeg har bodd så mange steder, eller at jeg bare ønsker det skal være Instagram perfekt eller at jeg er redd ting skal velte lasset.

Vet det er et par stykker til i slekta som er sånn, så vet ikke om det er gener.

Trenger råd. Noen som ønsker komme med innspill uten å grille meg? 

Hva tenker dere om mine forventninger?

Anonymkode: 577b3...e54

Du må oppsøke hjelp. 
Min mor var som deg. Krangling hele julaften, suring fra mor, påtvungen julekos. 
Jeg hatet jul og feiret den ikke på mange mange år. Det er det du gjør nå, ødelegger jula for barna dine fordi du er psyk. Virkelig, oppsøk hjelp. Batnet på 10 har du alerede ødelagt, men kanskje det er håp for minste. Ingenting er verre enn å gå på nåler og måtte late som firdi mor kan klikke hvert øyeblikk over ingenting. 
DET SPILLER DA FUCK ALL OM DET ER SPØKELSE ELLER NISSE PÅ SJOKOLADEN. 

[Nymerïa]

Akkurat det med pakkene skjønner jeg, jeg hadde heller ikke gått med på å åpne utover hele dagen.

Men utover det så er jeg ikke helt med. Jeg er kommet til det at jeg kan ikke gå for perfekt på julaften. Jeg orker ikke. Jeg orker rett og slett ikke. Og det tror jeg ikke du gjør heller. Det er greit at ikke alt er i orden, TS. Bruk tid på å tenk gjennom hva som er det viktigste, og så står du for det. Det andre lar du ligge.

Og TS, ikke plag deg selv med at det gikk dårlig i år. Det ble som det ble, tenk gjennom hvordan du skal gjøre det annerledes neste år, men ikke grav deg ned i dårlig samvittighet. Det kommer det ingenting godt ut av.

[Mamajune11]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Tusen takk for dette Alvario. Dette var til hjelp også for meg. Vår jul i år ble et sykt stress uten like. Jeg prøver alltid å være ferdig til 22. des, men i år gikk det ikke. Holdt på hele kvelden 22. des og hele dagen/kvelden 23. des. Følte jeg stupte inn i julen og at jeg nesten ikke så ungene. Har vært så sliten at det til og med har kommet tårer. Synes din tradisjon med skøyter og lunsj ute på lillejul hørtes nydelig ut. Det vil jeg satse på neste år. Skal klare å bli ferdig til 22. des neste år❤️ Det var mye stress for mannen min også i år, så han er heldigvis med på at vi må planlegge bedre neste år.

Anonymkode: f6496...ef1

Jula kommer samme dato hvert år. HVA er det å stresse med?! Vi stresser aldri og skjønner virkelig ikke hva folk stresser over. 

[AnonymBruker]

At du vil ungene dine så vondt som din oppførsel påfører dem er utenfor min fatteevne. Den eneste som er ett troll og som må foradre seg er du! Din mann og barn gjør så godt de kan innenfor rammene som din ustabilitet gir dem, og det er rammer ingen mennesker bør leve i.

Anonymkode: 5792d...f57