Hvordan reagere utad når typen gjør en stor blemme

[AnonymBruker]

Så samboer har altså mildt sagt bæsja på leggen. Det han har gjort er ikke ille på den måten at det er ondsinnet eller umoralsk, bare sykt lite betenksomt. Han har glemt meg totalt, og "ignorert", uten hensikt, mine grenser og behov. Dette går negativt utover meg og jeg er skuffet, såret og egentlig bare lei av konsekvensene jeg må deale med. 

Samtidig føler jeg jo ikke det er dumpegrunn. Samtidig så føler jeg at dette er noe som skjer regelmessig. Jeg synes jeg er god på å fortelle om mine behov, men han glemmer seg, tenker seg ikke om og tråkker i salaten. Og jeg blir så dritt lei. Skjønner jo at det er fordi han ER sånn, men jeg synes det er skikkelig provoserende, kan han ikke bare tenke seg om litt? 

Sier man at det går bra, at man skjønner han ikke mener det, eller hva gjør man? Sannheten er at jeg er pottesur, men mener vel at det ikke er så fornuftig det heller. Selvsagt har jeg sagt mange ganger at han må prøve å tenke seg om bedre osv. eller at jeg blir skuffet. Men han er bare sånn... 

Anonymkode: 53b42...84c

[AnonymBruker]

Men om han gjør det gang på gang så må du jo vurdere om du kan leve med det? Er slitsomt å gå rundt å være sur. Han er ikke for feig til å gjøre det slutt da og ser hvor langt han kan strekke den for å få deg til å dumpe han? En ting er jo at man gjør en blemme en gang og sier unnskyld og virkelig skjerper seg, men gjentatte ganger så virker det jo ikke ut til å plage han spesielt. 

 

Håper du finner ut av det. 

Anonymkode: 0cabc...5be

[AnonymBruker]

Helt umulig si uten å vite hva han faktisk har gjort...

Har han ignorerte deg som at han ikke kjøper julegave? Bestiller pizza kun til seg selv? Sagt ja til selskap uten deg? Bestilt seg ferietur uten deg?

Anonymkode: 8d1c2...b28

[AnonymBruker]

Hvorfor tolererer kvinner så mye....

Anonymkode: 3734c...cd7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Men om han gjør det gang på gang så må du jo vurdere om du kan leve med det? Er slitsomt å gå rundt å være sur. Han er ikke for feig til å gjøre det slutt da og ser hvor langt han kan strekke den for å få deg til å dumpe han? En ting er jo at man gjør en blemme en gang og sier unnskyld og virkelig skjerper seg, men gjentatte ganger så virker det jo ikke ut til å plage han spesielt. 

 

Håper du finner ut av det. 

Anonymkode: 0cabc...5be

Enten fordi han vet at ts tilgir uansett eller fordi han ikke bryr seg om hun dumper han 

Anonymkode: 3734c...cd7

[AnonymBruker]

Dette spørs jo HELT hva er?

Anonymkode: f09f3...dc3

[AnonymBruker]

Det er jo ikke en blemme å ikke respektere deg og dine grenser gang etter gang. Det er et mønster og en del av personligheten hans som bunner i at han ikke respekterer deg. Det er absolutt dumpegrunn! 

Anonymkode: 3ace9...bab

[AnonymBruker]

For meg hadde det avgjørende vært hvordan han forholder seg til blemmen. Unnskylder han? Avfeier og bagatelliserer? Unnlater han å snakke om det, og prøver å feie det under teppet? Legger han planer for hvordan han kan unngå å gjøre noe lignende ved en senere anledning? Lytter han til hva du sier? Hvor opptatt av å reparere er han? 

Anonymkode: 16e5d...3cd

[AnonymBruker]

Hva er det han har gjort? Glemt bryllupsdagen? Eller bestilt guttetur samme helg niesen din skal konfirmere seg?

Veldig vanskelig for oss å mene noe, og ta side, når vi ikke aner hva han har gjort.

Anonymkode: 7c5cf...7ef

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Men om han gjør det gang på gang så må du jo vurdere om du kan leve med det? Er slitsomt å gå rundt å være sur. Han er ikke for feig til å gjøre det slutt da og ser hvor langt han kan strekke den for å få deg til å dumpe han? En ting er jo at man gjør en blemme en gang og sier unnskyld og virkelig skjerper seg, men gjentatte ganger så virker det jo ikke ut til å plage han spesielt. 

 

Håper du finner ut av det. 

Anonymkode: 0cabc...5be

Det er liksom ikke samme blemme. Man kan virke som bare at han er ubetenksom. Men vi kan liksom ikke gå gjennom ALLE situasjonene i verden. Han lærer av de blemmene han gjør, men så blir det dumt neste gang igjen. 

Jeg er sikker på at han vil være med meg. Og han blir lei seg og skuffet over seg selv. Jeg ønsker jo å være med han, men blir så irritert. Så lurer bare hvordan jeg kan forholde meg litt mindre "sur kjerring" ... 🤐 (mine ord, ikke hans)

Ts

Anonymkode: 53b42...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Enten fordi han vet at ts tilgir uansett eller fordi han ikke bryr seg om hun dumper han 

Anonymkode: 3734c...cd7

Ja, det jeg tenker også. Er jo tydeligvis ikke spesielt big deal for han. Hadde han brydd seg ville han jo ikke gjort det om det gjør henne lei seg. 

Anonymkode: 0cabc...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er liksom ikke samme blemme. Man kan virke som bare at han er ubetenksom. Men vi kan liksom ikke gå gjennom ALLE situasjonene i verden. Han lærer av de blemmene han gjør, men så blir det dumt neste gang igjen. 

Jeg er sikker på at han vil være med meg. Og han blir lei seg og skuffet over seg selv. Jeg ønsker jo å være med han, men blir så irritert. Så lurer bare hvordan jeg kan forholde meg litt mindre "sur kjerring" ... 🤐 (mine ord, ikke hans)

Ts

Anonymkode: 53b42...84c

Ok, er det mulig du overreagerer da? å i deg selv og tenke litt? Ellers må dere jo kommunisere bedre. 

Anonymkode: 0cabc...5be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det er jo ikke en blemme å ikke respektere deg og dine grenser gang etter gang. Det er et mønster og en del av personligheten hans som bunner i at han ikke respekterer deg. Det er absolutt dumpegrunn! 

Anonymkode: 3ace9...bab

Jeg har tenkt mye på dette jeg også. Og jeg har jo sagt det. At uansett om det er fordi han er ubetenksom så føles det jo vondt. Han jobber mye med det, men er som om det er en generaliseringsevne det skorter på. Og jeg tenker jo at jeg må akseptere ham som han er... 

Ts

Anonymkode: 53b42...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (45 minutter siden):

For meg hadde det avgjørende vært hvordan han forholder seg til blemmen. Unnskylder han? Avfeier og bagatelliserer? Unnlater han å snakke om det, og prøver å feie det under teppet? Legger han planer for hvordan han kan unngå å gjøre noe lignende ved en senere anledning? Lytter han til hva du sier? Hvor opptatt av å reparere er han? 

Anonymkode: 16e5d...3cd

Han unnskylder. Han forstår at jeg er lei meg. Han sier han skal gjøre det bedre. Han sier "ja, herregud, jeg forstår at dette ble dumt, jeg burde tenkt meg om". Men så skjer det jo igjen. 

Jeg blir lei meg. Naturligvis. 

Men enten må jeg jo avslutte dette, eller tåle det. Og da spør jeg om spørsmål hvordan jeg kan reagere overfor ham... bare gå videre? For jeg er jo sur og trist inni meg. Skjønner ikke hvordan man lager situasjonen mindre og gjør det beste ut av det. Eller hvordan han kan lære seg å være mer betenksom. 

Anonymkode: 53b42...84c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Han unnskylder. Han forstår at jeg er lei meg. Han sier han skal gjøre det bedre. Han sier "ja, herregud, jeg forstår at dette ble dumt, jeg burde tenkt meg om". Men så skjer det jo igjen. 

Jeg blir lei meg. Naturligvis. 

Men enten må jeg jo avslutte dette, eller tåle det. Og da spør jeg om spørsmål hvordan jeg kan reagere overfor ham... bare gå videre? For jeg er jo sur og trist inni meg. Skjønner ikke hvordan man lager situasjonen mindre og gjør det beste ut av det. Eller hvordan han kan lære seg å være mer betenksom. 

Anonymkode: 53b42...84c

Han sier han skal skjerpe seg, men gjør det ikke. Du må forholde deg til hva han GJØR , ikke hva han SIER. Kan godt hende at han selv tror han skal klare/gidde det. Men det er ikke tanken som teller, men handling! Han kommer ikke til å skjerpe seg. Så kan du leve med dette resten av livet? For det er dette du får i dette forholdet.

Anonymkode: 7c5cf...7ef

[AnonymBruker]

Det er jo helt åpenbart at du overreagerer.. siden du ikke forteller noe om hva det gjelder, så virker det jo som om du er redd for svarene her..

Anonymkode: c29ce...04e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så samboer har altså mildt sagt bæsja på leggen. Det han har gjort er ikke ille på den måten at det er ondsinnet eller umoralsk, bare sykt lite betenksomt. Han har glemt meg totalt, og "ignorert", uten hensikt, mine grenser og behov. Dette går negativt utover meg og jeg er skuffet, såret og egentlig bare lei av konsekvensene jeg må deale med. 

Samtidig føler jeg jo ikke det er dumpegrunn. Samtidig så føler jeg at dette er noe som skjer regelmessig. Jeg synes jeg er god på å fortelle om mine behov, men han glemmer seg, tenker seg ikke om og tråkker i salaten. Og jeg blir så dritt lei. Skjønner jo at det er fordi han ER sånn, men jeg synes det er skikkelig provoserende, kan han ikke bare tenke seg om litt? 

Sier man at det går bra, at man skjønner han ikke mener det, eller hva gjør man? Sannheten er at jeg er pottesur, men mener vel at det ikke er så fornuftig det heller. Selvsagt har jeg sagt mange ganger at han må prøve å tenke seg om bedre osv. eller at jeg blir skuffet. Men han er bare sånn... 

Anonymkode: 53b42...84c

Kan det være at du overreagerer? Hva er din rolle i dette ? Hva er det han egentlig gjør som er så galt? Gjør han mye galt i andre relasjoner?

Anonymkode: f4bfa...b61

[AnonymBruker]

Ser du skriver at du ikke kan ramse opp alle, men kan du komme med et eksempel på en situasjon? 

Anonymkode: a2c5a...0a6

[AnonymBruker]

På generelt grunnlag, i denne typen tråder; 

1. Negative egenskaper blir forsterket med alderen. Dette vil ikke bli bedre. 

2. De første årene er man forelsket, og opptatt av å vise den beste siden av seg selv. Det som er et rødt flagg eller irritasjonsmoment når man er ung og fri, er en slegge som stadig slår deg i hodet den dagen du sitter der med hus og ikke minst barn. 

Samlivsforumet domineres av de som egentlig så tegnene tidlig i forholdet, men likevel valgte å få barn med idioten, og med det er stuck på en eller annen måte i 18+ år. 

Anonymkode: fb790...800