Voksen sønn som ikke forstår sin plass

[Abcdefghjklmn]

 

Endret 26. desember 2022 av Abcdefghjklmn

[AnonymBruker]

Feiler det han noe? Eller er han bare lat og tiltaksløs? 

 

Det er lov å sette grenser for seg selv. Du kan si at nok er nok, nå slutter du med økonomisk støtte, og han må rydde opp i livet sitt! Sett grenser for han, og ikke la han ta all energi og penger fra deg! Han er en gjest, og bør faktisk behandle hjemmet og deg med respekt. Sove til 19, og sitte oppe hele natten er ikke bra. 

Anonymkode: fcbb6...a9c

[Topsi]

katt20 skrev (2 minutter siden):

her er grunnen

dinn sønn holder på å falle ut av samfunnet og i et feministisk giftig samfunn driter vi i menn som faller ut, vi bryr oss kun om kvinner som faller ut, de skal få hjelp på dagen

grunnen til at han faller ut nå fra samfunnet er pga han har manglet en farsfigur gjennom hele oppveksten, far er svært viktig for barn og da faktisk mer viktig for gutter.

all forskning og statistikk både fra norge og usa viser at barn og spesielt gutter som vokser opp hos alenemødre har 4-5 ganger større sjangse for å bli:

narkoman

incel

taper

slite på jobbmarkedet

kriminell

null utdanning

and the list goes ON

kanskje du skulle tatt ansvar og forbedret forholdet med barnefar og om han ikke ville burde du hatt en kjæreste gjennom alle disse årene som kunne vært en god farsfigur for din sønn

du høster det du sår

Hva i alle.dager er dette å skrive til en mor som har hatt ansvaret for et barn alene,.og i tillegg vært et godt forbilde ved l samtidig ta utdanning og jobbe?

[Gjest Lykkedykker]

Historien til din sønn høres ganske lik ut min egen. Har aspergers. 
 

Gådd 4 forskjellige linjer vgs, sluttet alle. Innom militæret, dimittert etter 3 dager. Har hatt 20+ jobber.
 

Da jeg bikket 30 fant jeg endelig arbeid jeg overlever i.
 

 

[AnonymBruker]

"Kjære sønn. Jeg forstår at du er ung og at du enda ikke vet hva du vil gjøre med livet ditt. Men du kan ikke fortsette å sløse bort tid og penger på å gjøre ingenting. Du må få deg en jobb, eller så må du begynne på skole og ta det på alvor. Nå har jeg støttet deg økonomisk i flere år, så du har fått flere sjanser. Jeg kan ikke fortsette med det lenger. Det er uansvarlig av meg å bygge puter under armene på deg. For at du skal bli voksen er det viktig at du lærer å ta vare på deg selv, og det vil du ikke klare dersom jeg fortsetter å gjøre deg denne bjørnetjenesten. Derfor blir det slutt på all økonomisk hjelp fra meg fra og med 1. januar. Du får kontakte NAV, slik som alle andre i din situasjon må gjøre. Jeg kommer fortsatt til å støtte deg med praktisk hjelp, med emosjonell støtte, klemmer og masse kjærlighet. Men heretter må du altså klare deg selv økonomisk. Dette gjør jeg fordi jeg er glad i deg, og fordi jeg vil ditt beste. Det tror du kanskje ikke nå, men om nå et par år vil du forstå det. Skjønner at dette er en kjip beskjed å få nå i julen, men slik får det bli. Da kan du starte året med blanke ark, og innordne livet ditt slik du selv ønsker."

Anonymkode: ee4b4...a30

[Abcdefghjklmn]

Topsi skrev (1 time siden):

Hva i alle.dager er dette å skrive til en mor som har hatt ansvaret for et barn alene,.og i tillegg vært et godt forbilde ved l samtidig ta utdanning og jobbe?

Katt20, 

Far har aldri brydd seg. Vi avtalte samvær og han dukket ikke opp og ga ikke beskjed, år etter år. Jeg kunne ha gått til retten for å få foreldreansvaret, men ønsket ikke å skalere situasjonen. Så nei.. ditt bilde av kvinner, deriblant meg kommer nok av dine fordømmer...

[svartkatt]

Kan sikkert være flere grunner eller diagnoser... Vet om en med unnvikende personlighetsforstyrrelse eller hva det heter som har hatt det lignende. 

[AnonymBruker]

Din sønn kan minne litt om min. Men her er det diagnoser som gjør at han aldri vil komme ut i arbeid/studier. 

1. Slutt å gi han penger. Jeg gir aldri penger til min. Jeg bidrar med mobilregningen, medisiner/legebesøk og han får en pose mat av og til

2. Ikke la han bo hos deg. 

Vi satte ned foten for flere år siden. De første to årene, tillot vi ikke overnatting i det hele tatt. Nav må stille med bolig, dersom de ikke har tak over hodet. Det er viktig å sette tydelige grenser for hva du aksepterer og ikke. Det kan hende det skader relasjonen på kort sikt, men vil være bedre for dere begge på lang sikt. Det du gjør nå, er å sy puter under armene på han. Du står i veien for at han skal bli voksen.

Anonymkode: e9d20...b1a

[Pippi Lotta]

Forstår du er sliten. Jeg ville sluttet med all økonomisk støtte, jeg ville heller tilbyr hjelp med å navigere nav og søknader om støtte. Det er ikke levedyktig at du skal forsøke han i al fremtid, så det er bedre for han også om han finner en bedre måte å forsørge seg på. 
 

Så høres det ut som han har en form for diagnose, så jeg ville prøvd å tenke at det handler om sykdom og ikke hans personlighet. Prøv å ikke spørre så mye om jobb og skole og heller snakke om hvordan han har det eller bare kose dere sammen. Om han ikke er bra nok til å jobbe hjelper det ikke at du masser på han. Nekter du mer penger så får NAV jobben med å presse på, mens du i det minste på litt sikt kan ta en mer støttende rolle. Så jeg tror dere vill få et bedre forhold på sikt om du nekter mer penger. 
 

Lykke til ❤️ 

[AnonymBruker]

Han trenger jo hverken å gjøre noen innsats eller å tilpasse seg jobb og skole hvis du bare gir han pengene betingelsesløst. 

Her får ingen uansett alder sove lengre enn kl 10. Hvorfor skal en i huset være oppe halve natten og sove halve dagen så alle som har normal rytme skal bli forstyrret og gå på eggeskall hele tiden? Det er ulogisk at de som gjør det riktig skal lide og de som gjør galt få frihet til å gjøre hva de føler for. 

 nav er stedet for de som ikke jobber. sysselsetting via tiltak er enda skumlere enn jobb for her får man ikke velge selv men blir bare kastet ut i noe. Kanskje noe man ikke engang liker. Til elendig betaling. Altså er jobb et bedre alternativ. Men å få penger av deg for ingenting er selvsagt mye mye enklere. 

Anonymkode: 5efdf...04c