Hvordan trøste barna når pappa velger dem bort, og ikke engang ønsker dem god jul?

[Raven.Writingdesk]

frivis skrev (5 timer siden):

Det kan være en rekke grunner til at en ekskjæreste velger å kutte kontakten med barna sine som bor hos moren. Her er tre mulige årsaker:

Konflikt med barnas mor: Hvis det er mye konflikt mellom ekspartnerene, kan ekskjæresten velge å kutte kontakten med barna for å unngå å ha noen form for kontakt med moren.

Personlige problemer: Ekskjæresten kan ha personlige problemer som gjør det vanskelig for ham å vedlikeholde et forhold til barna. Dette kan inkludere avhengighetsproblemer, mentale helseproblemer eller andre personlige problemer som gjør det vanskelig for ham å være en ansvarlig forelder.

Mangel på interesse for barna: I noen tilfeller kan ekskjæresten rett og slett miste interessen for å vedlikeholde et forhold til barna. Dette kan skyldes mangel på følelsesmessig tilknytning eller mangel på tid og ressurser til å hellige seg foreldrerollen.

Det er viktig å huske på at hver situasjon er unik, og det kan være en rekke andre årsaker til at ekskjæresten velger å kutte kontakten med barna. Det kan være til hjelp for moren til barna å søke støtte og veiledning fra en terapeut eller annen mental helseprofesjonell for å hjelpe henne og barna å takle denne situasjonen.

«En ekskjæreste» velger å kutte kontakt…???

unnskyld, det heter : «En far». Eller «en pappa».

Det er «en rekke grunner» til at noen begår drap og voldtar, også. Betyr uansett ikke at det er greit. Det samme gjelder å forlate ungene sine, uansett hvor mye du prøver å normalisere det. 

Endret 26. desember 2022 av Full Ugle

[Leselusa]

Tråden er ryddet for spekulasjoner og avsporinger, samt svar til dette.

Mvh. Leselusa, mod.

[AnonymBruker]

Trist situasjon.

Mitt førsteinntrykk er at han orket ikke så mye av deg? Hvorfor er det du som sender haugevis med meldinger når barna er så store og kan sende melding/ringe selv? 
Dessverre så er det mange fedre som ikke orker all maset fra mor og det ender med at samvær blir mindre av den grunn. Det blir for mye for de mannehodene og av erfaring maser gjerne mor litt ekstra når far finner seg ny kjæreste.

Kanskje for sent men ville foreslått for barna å skrive brev/ringe/sms hva de føler og bryr han seg ikke så lukker de det kapittelet.

Anonymkode: c283b...d13

[AnonymBruker]

Drar opp gammel tråd jeg, for nå står jeg i en litt lignende situasjon. Forskjellen er at min x har rusproblemer + mye mer og kunne nok tenke seg å bare bo med oss, uten egeninnsats. Jeg kastet han ut og har brukt nesten tre mnd på å forklare han at dersom han skal ha mer omgang med barna, med meg osv må han gjøre en innsats selv for det. Han peprer ungene med meldinger om middager osv osv, men han prater ikke med de, så de føler seg uansett delvis avvist. Meg snakker han overhode ikke med, så nå har jeg sperret han for all mulighet til enkel kontakt med meg. Han får sende brev eller møte opp personlig. Å balansere meg her og balansere meg der… Jeg har nå valgt å bare si til ungene at han er rusmisbruker (det vet de), kanskje får han hjelp, kanskje ikke… Han velger å holde oss uvitende. Vil dere ha kontakt så vær så god, men inntil han oppfører seg som en skikkelig mann vil ikke jeg ha noe mer med han å gjøre. Det tærer for mye på psyken min å forsøke hjelpe han så nå er det slutt, alt får være opp til han. Ungene møter han en sjelden gang til svært korte middager og kommer alltid hjem og sier noe om at de bare satt der, han sier ikke noe, hva gjør han hele dagen, får han hjelp og blablabla…? Jeg svarer at jeg ikke vet, jeg snakker ikke med han, men jeg syns han er en kronidiot som ikke tar bedre vare på dere ungene. Jeg anerkjenner absolutt alle følelsene deres og hjelper de gladelig med et par ekstra bannord! Det er sååååå godt å få utløp for litt frustrasjon. Ellers lager vi jul og vi skal kose oss. Jeg synes han har fått mer enn god nok tid til litt fornuft. Nå får han heller jobbe litt for kontakten og relasjoner selv. Grunnen til at jeg er så hard og ikke unnskylder far overhode er at jeg typisk nok har en lignende far (den kom som julekvelden på kjerringa for meg). Moren min forsøkte unnskylde min far og vi (min bror og jeg) har higet etter hans oppmerksomhet siden. Vel, 40 år etter kan jeg si at han har ikke forandret seg en pøkk! En gang drittsekk, alltid drittsekk. Ungene mine skal få lov å bli positivt overrasket om faren deres skulle slumpe til å utvikle seg til en engel, det klarer han meget godt å bevise selv. Min oppgave er å forberede de på at en drittsekk like lett kan velge og fortsette være en drittsekk, så det er ok å sette krav/forventninger og ikke håpe på rosa skyer og flygende elefanter. Håper situasjonen deres er enklere i år ts ❤️

Anonymkode: 63cb7...9d8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Drar opp gammel tråd jeg, for nå står jeg i en litt lignende situasjon. Forskjellen er at min x har rusproblemer + mye mer og kunne nok tenke seg å bare bo med oss, uten egeninnsats. Jeg kastet han ut og har brukt nesten tre mnd på å forklare han at dersom han skal ha mer omgang med barna, med meg osv må han gjøre en innsats selv for det. Han peprer ungene med meldinger om middager osv osv, men han prater ikke med de, så de føler seg uansett delvis avvist. Meg snakker han overhode ikke med, så nå har jeg sperret han for all mulighet til enkel kontakt med meg. Han får sende brev eller møte opp personlig. Å balansere meg her og balansere meg der… Jeg har nå valgt å bare si til ungene at han er rusmisbruker (det vet de), kanskje får han hjelp, kanskje ikke… Han velger å holde oss uvitende. Vil dere ha kontakt så vær så god, men inntil han oppfører seg som en skikkelig mann vil ikke jeg ha noe mer med han å gjøre. Det tærer for mye på psyken min å forsøke hjelpe han så nå er det slutt, alt får være opp til han. Ungene møter han en sjelden gang til svært korte middager og kommer alltid hjem og sier noe om at de bare satt der, han sier ikke noe, hva gjør han hele dagen, får han hjelp og blablabla…? Jeg svarer at jeg ikke vet, jeg snakker ikke med han, men jeg syns han er en kronidiot som ikke tar bedre vare på dere ungene. Jeg anerkjenner absolutt alle følelsene deres og hjelper de gladelig med et par ekstra bannord! Det er sååååå godt å få utløp for litt frustrasjon. Ellers lager vi jul og vi skal kose oss. Jeg synes han har fått mer enn god nok tid til litt fornuft. Nå får han heller jobbe litt for kontakten og relasjoner selv. Grunnen til at jeg er så hard og ikke unnskylder far overhode er at jeg typisk nok har en lignende far (den kom som julekvelden på kjerringa for meg). Moren min forsøkte unnskylde min far og vi (min bror og jeg) har higet etter hans oppmerksomhet siden. Vel, 40 år etter kan jeg si at han har ikke forandret seg en pøkk! En gang drittsekk, alltid drittsekk. Ungene mine skal få lov å bli positivt overrasket om faren deres skulle slumpe til å utvikle seg til en engel, det klarer han meget godt å bevise selv. Min oppgave er å forberede de på at en drittsekk like lett kan velge og fortsette være en drittsekk, så det er ok å sette krav/forventninger og ikke håpe på rosa skyer og flygende elefanter. Håper situasjonen deres er enklere i år ts ❤️

Anonymkode: 63cb7...9d8

Ja forresten, mine er 13-17 år 

Anonymkode: 63cb7...9d8