Skilsmisse?

[AnonymBruker]

Jeg trenger råd.

Har vært sammen med mannen min i 15 år. Gift i 9 år. Tre barn i barneskolealder.

Forholdet begynte ganske turbulent, og når jeg ser tilbake var det mange røde flagg. Han blir fort sint, og de første to årene kunne han slå i vegger osv hvis det eskalerte. Ved to anledninger dyttet han meg, og kløyp meg hardt i armen. Etter dette har han aldri vært fysisk, men han er verbal. Han har kalt meg stygge ord, og bruker ting mot meg som jeg har sagt eller gjort. Jeg har sagt til han at jeg ikke finner meg i det, og han har roet seg i løpet av årene. Men han blir fortsatt sur og sint hvis han ikke får det som han vil, og jeg føler meg ofte anspent og at jeg må gå på tå hev. Vi har mange gode stunder sammen også, og han er en veldig god far. I gode perioder er han snill og støttende og vi har det fint sammen. Men jeg har alltid hatt en liten tvil i meg i de gode stundene og jeg klarer ikke å glemme alle de vonde stundene.

Jeg har vært inne på tanken om skilsmisse mange ganger, og i perioder med mye krangling har vi vært på nippet til avslutte det hele. Men tanken om å oppløse kjernefamilien har vært uaktuell for meg, jeg vil ikke såre barna. Den siste tiden har mer og mer begynt å gå opp for meg, og jeg tenker at jeg ikke orker mer av dette forholdet. Jeg sover dårlig og hjernen kverner rundt hva jeg skal gjøre. Innerst inne vet jeg at jeg ikke vil være sammen med han lengre. Jeg føler at det negative overskygger det positive og at følelsene mine har blitt mer og mer borte.

Mannen min mistet faren sin som han er veldig nær for 4 mnd siden. Jeg vil ikke såre han med å fortelle at jeg vil skilles, det har vært et tungt år.

Hva skal jeg gjøre? Og hvordan skal jeg gå frem.

Anonymkode: 98743...1dc

[svartkatt]

Finn deg et sted å bo, om så bare midlertidig, og flytt. Skjønner ikke hvorfor du ikke har gjort det for lenge siden. Barna blir såret uansett. Og det er vel heller ikke bra for dem å vokse opp med en slik far? Ikke en slik mor heller.. du lærer de å godta dritt.

[Mille89]

Gå.

Endret 25. desember 2022 av Mille89
S

[AnonymBruker]

vent til over nyttår 

Anonymkode: e551a...615

[Helene]

Du må gå. Det verbale er tyngre å leve med enn fysisk mishandling. Barna ser på dere voksne, og lærer adferden. 

[AnonymBruker]

Grunnen til at jeg ikke har gått før er fordi vi stort sett har det fint. Og han er en god far og flink med barna. Men det er de vonde periodene som brenner seg fast og som jeg har innsett at jeg ikke klarer å leve med 😔 jeg trodde jeg kunne det, men har innsett mer og mer at jeg blir syk av det.

Det gikk også opp for meg når jeg har begynt å utvikle følelser for en kollega. Har ikke vært utro men fantaserer om å ha en mann som respekterer meg og som jeg er lykkelig med uten at jeg har en vond følelse.

bør vi prøve parterapi? Eller bør jeg bare gå?

Anonymkode: 98743...1dc

[AnonymBruker]

Andre med lignende erfaringer?

Anonymkode: 98743...1dc

[PM75]

Foreslå parterapi. Om så bare for å kunne si til barna at du forsøkte alt du kunne. I tillegg må dere samarbeide om barna etter en eventuell skilsmisse, og parterapi kan forhåpentligvis bidra til bedre kommunikasjon. Men sjansen for at du får med deg mannen på parterapi anser jeg som liten.