Gå til innhold

Jeg alenepappa, juleaften ble trist og fiasko


Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg er far/ til  tenårigsdatter. Jeg trodde alt var perfekt, at livet vårt er perfekt. Vi har god råd, bor fint, barna lever godt.

I dag på juleaften skulle jeg og barna feire sammen alene. Det skulle bli koslig familie kveld. Så utvikler det seg til at dattera begynner å snakke om at jeg ikke er tilgjengelig, ikke forstår følelser og alt det der.

Jeg blir overrasket, da jeg mener å ha gitt alt til barna. Det ender opp med at hun sier jeg ikke forstår henne, så jeg blir irritert og drar. Jeg forventet å bli satt pris på i dag.

Hvor kommer sånne ting fra ut av ingenting, når alt åpenbart var bra? Vi har vært på fine ferier sammen, barna har det bra. 

Nå vil hun ikke svare, fordi hun sier jeg ikke vil forstå uansett.  

Har hun blitt bortskjemt?  Kanskje noe i min oppdragelse?  Må legge til at moren er ikke i livet vårt.

 

 

 

 

 

Anonymkode: e6f1a...9ab

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Om dette er sant, gud bedre du dreit deg ut. 

Anonymkode: 83cce...4e5

  • Liker 32
  • Nyttig 17
Skrevet
Hulderen skrev (3 minutter siden):

Du dro fra barna dine på julaften? Er du gal, mann?

Jeg ble svært overrasket og det er meg, at jeg får meg frisk luft, når noe sånt skjer.

Anonymkode: e6f1a...9ab

Skrevet

Tenåringer... og... Perfeksjon er en illusjon. 

  • Liker 11
  • Nyttig 1
Skrevet

Det Er ikke dine penger og gaver hun mener, hun vil snakke om følelser. Empati. Forståelse. Evnen å snakke om sine egne feil. Å ja har jeg fått deg til å føle deg sånn. Forstår at det var vanskelig. Det beklager jeg. Jeg skal jobbe med det. 

Men bare tøffe alfa menn tør å se på seg selv med et kritisk blikk. Det er ikke for alle. 

Anonymkode: 7a550...af7

  • Liker 7
  • Nyttig 7
Skrevet

Beklager å si det, og nå generaliserer jeg mye, men menn er ofte ultigjengelige emosjonelt og snakker lite om følelser. Menn er flinke til å løse problemer praktisk, men å vise forståelse og empati sliter de ofte med. Det er det hun mener med utilgjengelig. 

Jeg håper du ba om unnskyldning for måten du reagerte på med at du dro. 

  • Liker 26
  • Nyttig 5
Skrevet

Hvis ikke barna respekterer deg så gjorde du rett i å dra din kos synes jeg. De får klare seg selv! God jul 🤠

Anonymkode: ffbb5...979

Skrevet

Du skriver tenåringsjenter, men tenåring er alt fra 13-19 år.

Er hun nærmere 19 år, så burde hun klare å ta seg sammen på julaften. Er vel så mange andre dager å ta opp akkurat slike ting på.

Anonymkode: 8ca77...d18

  • Liker 3
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Du skriver tenåringsjenter, men tenåring er alt fra 13-19 år.

Er hun nærmere 19 år, så burde hun klare å ta seg sammen på julaften. Er vel så mange andre dager å ta opp akkurat slike ting på.

Anonymkode: 8ca77...d18

Mer nærmere 18 enn 13.

Anonymkode: e6f1a...9ab

Skrevet
AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Om dette ikke er trolleinnlegg, som jeg håper det er, var verste reaksjon på å være utilgjengelig å stikke av. Når man er voksen, og forelder, skal man være voksen nok til å stå i stormer for og med barna. Man stikker ikke av fra barna i slike situasjoner. Aldri! 

Anonymkode: fda1c...81e

Jeg formulerte meg dårlig. Det med å dra mente jeg at jeg gikk ut for å få frisk luft.  Det er en teknikk jeg bruker for å samle tanker og for å unngå at jeg viser sinne.

Anonymkode: e6f1a...9ab

  • Liker 1
Skrevet

Hun er tenåring - det er jobben hennes så si at du ikke forstår henne. Du er også mann, som igjen er negativt i forhold til å møte hennes følelser. Det betyr ikke at du gjør noe galt. Men jobben din er å møte henne, når hun har det vanskelig, selv om det er fullstendig uforståelig for deg. Se på henne som en ailiens - så kanskje du forstår, hvorfor du ikke forstår henne.

Anonymkode: 5816e...9f1

  • Liker 6
  • Nyttig 3
Skrevet

Det var ikke rett tid å ta opp sånt i dag på en julaften. Hun burde vente med det ja. Det andre barnet/de andre barna fortjener en fin julaften uten krangling og drama. Men du ble irritert og dro? Det var dårlig gjort mot egne barn uansett. Du burde heller bare svare «i dag er det julaften, vi får snakke om dette i morgen eller en annen dag» 

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg formulerte meg dårlig. Det med å dra mente jeg at jeg gikk ut for å få frisk luft.  Det er en teknikk jeg bruker for å samle tanker og for å unngå at jeg viser sinne.

Anonymkode: e6f1a...9ab

Håper det gikk kjapt da. Å være forelder er ofte tøft, men det må man takle. Man er den barna skal kunne stole på at står når det stormer også. Urettferdig av henne? Nei de deler sine følelser og tanker, og de er reelle nok til at man må lytte og ta til seg det som sies. Ofte ser man ikke seg selv godt nok, og bør lytte og ta til seg hvordan barna opplever situasjonen, selv om man selv føler at man gjør ting bra. Vi kan alle bli bedre på ulikt. 

Anonymkode: fda1c...81e

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Skrevet

Har du hatt inntrykk av at det er noe som plager henne ellers?

Du skriver at det ikke er noen mor i livet deres. Vet ikke årsaken til det, men det er nok sikkert et savn, uansett årsak. Og vonde følelser kommer ofte sterkere fram på julaften og i juletider. Bare en tanke jeg fikk.

Prøv heller å ta en ordentlig prat med henne. Hun ønsker helt tydelig forståelse og støtte for et eller annet.

Anonymkode: 8ca77...d18

  • Liker 7
  • Nyttig 4
Skrevet

Det er fult mulig du virkelig ikke forstår. Du tror at det materialistiske er nok, det er det ikke. Barn og mennesker trenger kjærlighet, omsorg og nærhet også. Det å bli sett og hørt er like viktig som tak over hode og mat i magen. Det betyr ikke at de er utakknemlige og bortskjemte for det om. 
Vær glad datteren din tørr å si ifra når noe ikke er i orden og se litt på deg selv i stede for å bli sur og sint. Du viser jo her klart og tydelig at du kun fokuserer på det overfladiske og ytre og ikke det indre som hun spør etter. Les dine egne ord om igjen så kanskje du ser det.
"Vi har god råd, bor fint, barna lever godt" og "Vi har vært på fine ferier sammen", det er ikke det samme som at dere/de har det godt emosjonelt og psykisk og at de får det de trenger emosjonelt. 

Jeg forstår godt at hun ikke vil snakke med deg, når du reagerer på den måten. Helt feil og bak-frem måte å reagere på. Hun forsøkte å dele sine tanker og følelser, og du blir irritert og bare går. Ikke greit i det hele tatt. Selv det å bli sint, såpass at du må gå. Du er voksen og bør oppføre deg deretter. Du ga klart og tydelig tegn på at hennes følelser hører du ikke på og de aksepterer du ikke, ikke rart hun ikke vil snakke med deg nå. 

Les deg opp på emosjonell omsorgssvikt så forstår du hva barn trenger. Skaff deg litt selvinnsikt og vær ærlig med deg selv. Gir du virkelig barna dine det de trenger emosjonelt? Er du flink til å lytte, forstå, respektere og akseptere dine barns følelser og tanker? 

Anonymkode: 3d864...e13

  • Liker 24
  • Nyttig 9
Skrevet
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

...dattera begynner å snakke om at jeg ikke er tilgjengelig, ikke forstår følelser og alt det der.

Jeg blir overrasket, da jeg mener å ha gitt alt til barna. Det ender opp med at hun sier jeg ikke forstår henne...

 

 

 

 

 

Anonymkode: e6f1a...9ab

Du har visst litt tungt for det, du. Det er jo ikke ting hun etterlyser.

Anonymkode: 477b4...b58

  • Liker 18
  • Nyttig 9
Skrevet

Du forventer å bli satt pris på i dag. 

Klarer du å se hvilken enorm tillitt ditt barn viste deg ved å tørre å snakke til deg om dette? Antagelig har hun bært på dette veldig lenge, og i dag sprakk ballongen. 

Råder deg til å be om unnskyldning,  og si at du er en dott som ikke forstår, og en fjott som går, men at du ønsker å forstå, og at du er glad i henne. Og at du vil lære, og bli et bedre menneske. Og takk henne for tilliten.

Spør om hun kan forklare det nærmere, kanskje gi eksempler, og hold kjeft, ta imot, og vær den voksne her. 

I kveld har din datter vist seg som eldre enn deg, selv om hun har uttrykt seg på en litt umoden måte. 

Anonymkode: a494e...777

  • Liker 23
  • Nyttig 13
Skrevet

Takk for råd.  Vil legge til at jeg har to eldre gutter og de hadde det bra. Det var bare dattera som ble lei seg.  

Og det er virkelig sant at jeg ikke kunne tro hva hun tenkte inni seg. 

Anonymkode: e6f1a...9ab

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...