Ta vare på hverandre - sier alle sammen. Men hvordan?

[AnonymBruker]

Jeg blir litt lei den frasen der jeg...  Ta vare på hverandre. Hvordan da??  For oss som er helt alene  - hvem skal ta vare på oss?  Det er jo ingen det. 

syns folk kan slutte å si det  

Anonymkode: 3f826...5b3

[AnonymBruker]

Hvorfor slutte å si noe som har en mening ...?

Nei, det nytter ikke å si tomme ord om det ikke ligger noe bak dette, men uansett om man er alene eller ei, betyr det ikke at det ikke er noen der ute som virkelig bryr seg om oss.

Anonymkode: 38a40...c89

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

men uansett om man er alene eller ei, betyr det ikke at det ikke er noen der ute som virkelig bryr seg om oss.

Anonymkode: 38a40...c89

Noen av oss har faktisk ikke det. Vi er helt alene. Tenker at å bry seg om seg selv også er en bra ting å gjøre. Ta vare på seg selv kan bety å ta de rette valgene, så det går så bra det kan, selv om en er alene. 

Anonymkode: 721e2...6ff

[AnonymBruker]

Stor klem til deg ❤️ Jeg husker en periode i ungdommen hvor jeg følte jeg ikke hadde noen venner. Etter helger så spurte folk hva vi hadde gjort på. Jeg ble alltid lettet om jeg hadde vært syk, for da var det grunnen til at jeg ikke hadde vært på fest. Ikke at ingen hadde invitert meg. Jeg hatet sangen "thats whats friends are for", og jeg får fortsatt en dårlig følelse av den nå selv om jeg har venner nå (men ingen bestevenn eller noen jeg kunne feiret nyttår med hadde jeg ikke hatt familie). Det er mest venner jeg har via aktiviteter (men som jeg faktisk har dype samtaler med!) og mannens venner, + venner som bor langt unna.

Jeg tror nok jeg hadde hatt mer og nærmere venner om jeg hadde gjort en større innsats selv. Men er nok redd for avvisning og at det blir flaut hvis jeg anser noen som nærere venner enn de synes om meg (Skrekkscenario: hvorfor ber hun meg til bursdag når vi bare er bekjente?? Og så kommer det kanskje bare én person 😱)

Anonymkode: 42fe9...558

[AnonymBruker]

Det viktigste er å si det virker det som. "Gjør som jeg sier, ikke som jeg gjør".

Anonymkode: d3de9...d1e

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Noen av oss har faktisk ikke det. Vi er helt alene. Tenker at å bry seg om seg selv også er en bra ting å gjøre. Ta vare på seg selv kan bety å ta de rette valgene, så det går så bra det kan, selv om en er alene. 

Anonymkode: 721e2...6ff

Så absolutt - det å ta vare på seg selv er viktig.

Men at det virker som om man er helt alene, som du skriver, er ikke synonymt med at man faktisk er det; tenk på Abraham Lincolns velkjente ord:

Think of strangers as friends you not met yet.

Anonymkode: 38a40...c89

[AnonymBruker]

Da tar man vare på seg selv. Bry seg om og stelle fint med seg selv. Har man venner gjør man det samme for dem, og likeledes med familie...

Anonymkode: 6b9a5...c70

[AnonymBruker]

Det er jo en oppfording til DEG om å ta vare på dine medmennesker, skjønner du ikke det?

Anonymkode: ef2d2...749

[AnonymBruker]

Jeg tror nesten alle føler det litt sånn, man skulle gjerne hatt mer. Og livet kjennes i ubalanse, at man gir mer enn man får på en måte. Jeg kan bare snakke for meg - og jeg har det i alle fall sånn. Men jeg kan ikke slutte av den grunn, da blir det bare verre. Og som en over skriver - å risikere å bli avvist eller skuffet, at vennskapet er viktigere for meg enn for dem - den risikoen tar jeg ofte. Hvis man skal finne de to tre gode vennene må man gjennom noen skuffelser og, tror jeg. Så for meg er det å ta kontakt, si noe hyggelig, være støttende og oppmuntrende, gi bekreftelse, tørre å ta litt plass i livet til andre, og inkludere dem i mitt. Jeg prøver å ikke la mine komplekser eller dårlig selvtillit begrense meg. 

Anonymkode: 63aac...5b2

[AnonymBruker]

Vi som er alene må ta vare på oss selv. Jeg synes uttrykket er bedre sånn:»Ta vare». Uten noe mer etterpå. 

Anonymkode: 69e6b...d67

[Laraa]

Ikke så ulikt å si: snakk med noen. 

 

Lett å si. Det er et sikkert ment som et godt råd, men har ikke mye substans. Det er ikke gitt at noen har noen å snakke med eller har styrken til å åpne seg, kanskje nettopp ikke når man sliter. Kampanjer som sier snakk med noen uten oppfølgingsspørsmål eller råd, er mer til bry enn hjelp 

[Blåjojo]

Om alle tok vare på hverandre, så ville jo  du også blitt tatt vare på av noen, ts. 
 

Selv om man er alene, så har man som regel et smil å spandere på noen man går forbi. Eller en hyggelig hilsen til hen i kassa på matbutikken. Og det er jo å ta vare på.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Jeg synes uttrykket er bedre sånn:»Ta vare». Uten noe mer etterpå. 

Anonymkode: 69e6b...d67

Nei huff. Direkte oversettelse av "take care" høres ikke ut som norsk. Hvis det er én person, sier man "ta vare på deg/seg selv". 

Anonymkode: dce74...01f

[lillevill]

Det finnes alltids noen man kan være snill mot. Man bor ikke alene på en øy. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Nei huff. Direkte oversettelse av "take care" høres ikke ut som norsk. Hvis det er én person, sier man "ta vare på deg/seg selv". 

Anonymkode: dce74...01f

Du om det. Jeg liker «ta vare» bedre. Da kan det gjelde alle, uten at man spesifiserer, også seg selv. Språket utvikler seg hele tiden, det er bra. 

Anonymkode: 69e6b...d67

[AnonymBruker]

Andre kan jo ikke vite at man sitter alene eller er ensom, man må jo nesten uttrykke det selv på et eller annet vis. Hadde de ensomme derimot tatt initativ, eller vist sin eksistens - tror jeg nok at de ville ha kjent på omsorg og støtte fra andre. 

Jeg kan ikke vite at Kari Nordmann på 70 år er ensom, men hadde jeg visst det - ville jeg selvsagt ha vist omtanke. Det sitter enormt mange ensomme mennesker der ute, som jeg ikke vet hvem er. Eller folk rundt meg som bare ikke viser det. Men jeg kan ikke bare gå å ringe på til ukjente.

Det er også vanskelig når mange ensomme ikke oppsøker hjelp eller arenaer der de kan møte andre, eller uttrykke sitt behov for f.eks besøksvenn.

Skal sies at jeg smiler til folk jeg møter på gata.

Anonymkode: 12728...177

[AnonymBruker]

Laraa skrev (19 timer siden):

Ikke så ulikt å si: snakk med noen. 

Lett å si. Det er et sikkert ment som et godt råd, men har ikke mye substans. Det er ikke gitt at noen har noen å snakke med eller har styrken til å åpne seg, kanskje nettopp ikke når man sliter. Kampanjer som sier snakk med noen uten oppfølgingsspørsmål eller råd, er mer til bry enn hjelp 

Sant, det er ikke gitt. Det å åpne seg når man ikke er vant med det, må øves på. Hjelpetelefonene er åpne i jula, de har tid. 

Anonymkode: dce74...01f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Andre kan jo ikke vite at man sitter alene eller er ensom, man må jo nesten uttrykke det selv på et eller annet vis. Hadde de ensomme derimot tatt initativ, eller vist sin eksistens - tror jeg nok at de ville ha kjent på omsorg og støtte fra andre. 

Min erfaring er at folk reagerer som de gjør når man forteller om alvorlig sykdom, død i nærmeste familie eller andre vanskelige temaer: De blir brydde og mumler noe intetsigende og så hører du aldri fra vedkommende igjen. 

Som innflytter valgte jeg å være helt åpen med folk at jeg er alene og føler meg ensom, at jeg ikke har noen venner her og ikke har noen å snakke med utenom jobb. Det førte til at folk unngår meg og jeg skammer meg over å ha fortalt hvordan jeg har det og over at jeg har det sånn. 

Jeg tror altså ikke på at å snakke om ensomhet gjør situasjonen bedre, snarere omvendt. 

Anonymkode: 69e6b...d67

[AnonymBruker]

Kan legge til at da forfedrene våre levde for mange tusen år siden, var de ikke redde for å ta vare på hverandre der de holdt sammen i små flokker, og man lyttet til de eldre i stedet for å se på dem som unyttige, og stue dem på kalde gamlehjem.

Derfor ligger det i vår menneskelige natur å ta vare på hverandre slik en mor tar seg av babyen sin, men i dagens samfunn er mange blitt så fremmedgjorte og redde at dette instinktet er blitt erstattet av mistenksomhet; det er bare å lese deler av dette forumet, og se hva folk tenker om andre. Da koronaviruset dukket opp i Norge for snart tre år siden snakket man så vakkert om solidaritet og omtanke, og vi skulle alle ta vare på hverandre, men det tok ikke lang tid før dette utviklet seg til alles kamp mot alle; der det var krig mot hyttefolket, feriefolket, festfolket, grottefolket, for ikke å snakke om antivaksinefolket.

Likevel - det ukjente mennesket man møter på gaten eller andre steder, trenger ikke nødvendigvis å være er en potensiell vampyr eller kannibal, noe jeg føler jeg fikk satt ord på i denne delen av fortellingen om Pingu og vennene hans, der isbjørnen Rollo møter tvillingbroren sin uten å ane hvem han er:

Eventyret om Pingu er for øvrig på ingen måte over; egentlig skulle jeg skrive ferdig en ny julefortelling til Novalie som jeg har fått idéen til, men er så sliten i øynene at dette dessverre må vente litt. Før Jul hadde jeg en lang rekke med ting jeg skulle ha gjort, men det ble mye stress etter hvert - inkludert en knivdesperado som truet folk med kniv på gaten da jeg var en tur i butikken om kvelden sist fredag, så jeg ble nødt til å innse mine begrensninger og senke tempoet en smule.

Uansett ønsker jeg dere alle en riktig fin Jul.

- Brian

Anonymkode: 38a40...c89

[AnonymBruker]

I en tid hvor egoismen og selvopptattheten råder som aldri før, blir sånne floskler bare latterlige. Alle stør om seg med dem, men ytterst få gidder å gjøre noe særlig for andre; spesielt ikke hvis det koster innsats eller penger.

Anonymkode: 8d448...61f