Våre barn lever så annerledes enn hva vi gjorde. Jeg føler de går glipp av så mye.

[AnonymBruker]

Da jeg var 16-år, var jeg del av ulike grupper. Det var de som bodde i nabolaget. Der var jeg alltid velkommen, slik som alle andre. 
Det var ulike grupperinger på skolen, som fant på ting sammen. Vi drakk litt, klinte litt. Tagget rundt, satt på gatekjøkken. Sladret, og var sosiale. Hadde mange venner og gode venner, samt at vi hang sammen med mer perifer bekjente. 

Min mann hadde tilsvarende tenåringsidol og ungdomstid da vi ble eldre. Vi kommer ikke fra samme sted, og kjente ikke hverandre før vi ble eldre. 

Så har vi våre unger. De beveger seg ikke på tvers av grupper, en av dem har egentlig ingen gruppe å være del av. Er mye alene, men har litt venner på skolen. Har aldri planlagt en fest, eller vært med på bading, grilling og overnatting i de fri. Aldri en impulsiv tur i skibakken med venner og skibuss/skitog.

De virker så stusselig, er så fjernt fra hvordan ting var. Vi drar jo på fjellet som familie, Vi har samlinger med venner og deres ungdommer. Det hender at de sammen med oss organiserer en pizza eller taco kveld gor vennene sine. Da er det avtalt på forhånd, og ikke en helt uforpliktende greie. Jeg føler de går glipp av livet, det å forholde seg til mange ulike folk, lære å ta ansvar for seg selv sosialt og ogdå rent fysisk, sikkerhetsmessig. 

Jeg synes det er litt trist, de går på ting i regi av kommunal ungdomsklubb, og fritidsaktiviteter som arrangerer juleball etc. Aldri full rulle et sted ute, eller i koen sin kjellerstue. 

Hvordan har deres barn det? Mye gaming, tiktok og snap? Jeg tror ikke noen av ungene mine i midten av tenårene en gang har klint med noen. 
 

Anonymkode: aa1b1...a01

[AnonymBruker]

Dette er en generasjonsgreie. Foreldrene din tenkte sikkert det samme om deg.

Anonymkode: bbdc1...141

[AnonymBruker]

Vel, her tror jeg dere to snakker «for dere selv» - og på ingen måte en hel generasjon.

Jeg er og voksen, og joda - jeg var mye ute. Men jeg var aldri en del av gjengen egentlig - snarere tvert imot. Måtte liksom bare være glad om jeg i det hele tatt ble invitert.

Var en stor lettelse å begynne på VGS hvor jeg ble kjent med andre, og skjønte at ikke alle er så kjipe som «de kule» i mitt oppvekstmiljø.

 

Anonymkode: e0ba2...fe4

[AnonymBruker]

Har 3 unger. 15,13 og 9 år. De er masse ute med venner, eller hjemme hos noen. De er i bakken og aker, bader på sommeren, sykler, ser film hjemme hos noen, går på skøyter på fotballbanen, spiller stikkball osv. Er alltid unger ute i gata her og de er sammen på tvers av alder, og interesser. Ofte drar de opp på skolen eller til idrettsbanen. 
Ungene her vokser mye opp slik jeg vokste opp på 80-tallet. Mye frihet, lite voksen organisert fritid og de er sammen. 
 

Anonymkode: 1127f...1bb

[AnonymBruker]

Min yngste på 16 er ikke sånn. Han går litt på kryss og tvers av ulike vennegrupperinger, de samles spontant hjemme hos noen for å trene, se fotball etc. Eldste hadde sin vennegjeng han hang mye med og de henger sammen enda i midten av 20 åra. Mellomste er mer som TS beskriver. Så tror det er veldig individuelt på ungdommene hvordan de er. Husker jo at vi også hadde noen som stort sett aldri var med på noe når vi var ungdom også. 

Anonymkode: e56fb...0cf

[Perfume]

Jeg hadde det akkurat som deg ts, er selv 79 modell og hadde mye moro og var alltid med venner. Mine barn dog har det helt likt! Nå er de voksne da, og sønnen min går siste år på videregående, men det er alltid noe som skjer... Vi bor i en pitteliten by nå, kontra da jeg vokste opp i en litt mer urban og større by, men... 

[AnonymBruker]

Enig med deg 🙂. Sønn på 25. Blid, sosial idrettsgutt. Men mye tid i kjellerstua utenom skole og idrett (flyttet da han var 19). Jeg var konstant på farten sammen med venner.

Anonymkode: 817ff...43d

[AnonymBruker]

Moren min hadde samme oppvekst som meg. Testet grenser, leket drittunger, gikk på epleslang, hang på skolen I ungdomsårene med alle aldersgrupper, var på hjemmefester osv. Klatret i trær og holdt til i skogen. 

Ungene våres går så vidt ut døra hvis ikke vi er med. De henger med venner og alltid fult hus. Hadde nok ønsket at dr hadde et større behov for å utforske mer ute,teste litt mer grenser enn det som skjer innenfor husets fire vegger. De er snille og gode barn.

Men jeg tenker at de blir som unger flest. De veit ikke helt at nye ting ikke er farlig, at de mangler utforskertrang og fantasien er mest rettet mot hva som skjer hjemme og med voksne rundt.

Det er pluss og minus i alle generasjoner 🧑‍🎄🎅🤶

Anonymkode: a7107...bb1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (35 minutter siden):

Da jeg var 16-år, var jeg del av ulike grupper. Det var de som bodde i nabolaget. Der var jeg alltid velkommen, slik som alle andre. 
Det var ulike grupperinger på skolen, som fant på ting sammen. Vi drakk litt, klinte litt. Tagget rundt, satt på gatekjøkken. Sladret, og var sosiale. Hadde mange venner og gode venner, samt at vi hang sammen med mer perifer bekjente. 

Min mann hadde tilsvarende tenåringsidol og ungdomstid da vi ble eldre. Vi kommer ikke fra samme sted, og kjente ikke hverandre før vi ble eldre. 

Så har vi våre unger. De beveger seg ikke på tvers av grupper, en av dem har egentlig ingen gruppe å være del av. Er mye alene, men har litt venner på skolen. Har aldri planlagt en fest, eller vært med på bading, grilling og overnatting i de fri. Aldri en impulsiv tur i skibakken med venner og skibuss/skitog.

De virker så stusselig, er så fjernt fra hvordan ting var. Vi drar jo på fjellet som familie, Vi har samlinger med venner og deres ungdommer. Det hender at de sammen med oss organiserer en pizza eller taco kveld gor vennene sine. Da er det avtalt på forhånd, og ikke en helt uforpliktende greie. Jeg føler de går glipp av livet, det å forholde seg til mange ulike folk, lære å ta ansvar for seg selv sosialt og ogdå rent fysisk, sikkerhetsmessig. 

Jeg synes det er litt trist, de går på ting i regi av kommunal ungdomsklubb, og fritidsaktiviteter som arrangerer juleball etc. Aldri full rulle et sted ute, eller i koen sin kjellerstue. 

Hvordan har deres barn det? Mye gaming, tiktok og snap? Jeg tror ikke noen av ungene mine i midten av tenårene en gang har klint med noen. 
 

Anonymkode: aa1b1...a01

Det er en skummel utvikling. Foreldre gjør barna hjelpeløse. Og det verste er at til mer de får rett i hendene, og til mer de opplever at voksne skubbet vekk alle humper i veien, til mer sliter de.

Anonymkode: 18015...fc7

[AnonymBruker]

Dette er vel mer på individnivå? Jeg var en rolig og sjenert tenåring og kom meg ikke ut på livet før jeg var over tjue. Barna mine er helt forskjellige, den ene startet festlivet med en gang ungdomsskoledøra lukket seg for siste gang. 

Når jeg leste overskriften, trodde jeg det skulle handle om alt de går glipp av pga skjermavhengighet…

Anonymkode: 44695...2d5

[AnonymBruker]

Jeg tror dette er på individnivå som skrevet over. Jeg har tre barn, samme nabolag, samme foreldre, samme hus og samme bikkje. To av de er tvillinger og har samme klasse. Vi har et barn som er den del av en gruppe på skolen. Leker sammen med disse på skolen og også hjemme, mest under avtalte forhold, men også spontant. Så har jeg et barn som ikke en en del av en større gruppe. Har venner på skolen, men leker sjelden med disse hjemme. Siste er en del av mange grupper. Henger mye spontant med disse både på skolen, fritid og fritidsaktiviteter. Vi hjemme blir sprø over hvor mange forskjellige vi har innom. Og sånn tror jeg det alltid har vært, i alle år. Unger er forskjellig. 

Anonymkode: 446ef...487

[AnonymBruker]

Er født i 84 og gjorde ikke slike ting som du ts skisserer, er ikke typen til det. Likte bedre være hjemme å game. Mine barn lever mer slik du kommenterer i ditt innlegg du gjorde. Det har med interesser å gjøre de liker gaming, de liker aktiviteter, de liker det sosiale osv. Selv ga det sosiale meg lite så jeg fortrakk gaming og jobbing når jeg var ung.

Anonymkode: 3f5be...fd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er en skummel utvikling. Foreldre gjør barna hjelpeløse. Og det verste er at til mer de får rett i hendene, og til mer de opplever at voksne skubbet vekk alle humper i veien, til mer sliter de.

Anonymkode: 18015...fc7

Enig med deg, men det heter dess mer ikke "til mer". Ellers er jeg enig 🙂.

Anonymkode: a0b2b...c0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er en skummel utvikling. Foreldre gjør barna hjelpeløse. Og det verste er at til mer de får rett i hendene, og til mer de opplever at voksne skubbet vekk alle humper i veien, til mer sliter de.

Anonymkode: 18015...fc7

Signeres !

Klokeste svar hittil i tråden.

Anonymkode: 19fdb...bae

[AnonymBruker]

Min erfaring er at foreldrene legger grunnlaget for sosialisering i ungdomstiden, allerede på barneskolen. Når barna vokser opp uten å få hjelp av voksne til å lære sosialisering, så vil de naturligvis ha vansker med sosialiseringen også som ungdommer. Mens for de barna som har foreldre som legger til rette for sosialisering, og som veileder barna sine og gir dem mengdetrening, vil det naturligvis være en mye lavere terskel for barna å begynne å selv ta initiativ til sosialisering.

Jeg har et barn som på barneskolen gikk i en klasse der de andre foreldrene var veldig lite interesserte i å jobbe med klassemiljøet, ikke ville ha vennegrupper eller andre samlinger. Barna fra denne klassen er lite sosiale, og sitter for det meste hjemme hos seg selv, eller leker sammen kun to og to. 
Mens de andre barna mine har gått i klasser der de andre foreldrene ble med på sosiale sammenkomster, vennegrupper og slike ting. De barna har en mye mer naturlig sosialisering. 
Jeg ser den samme tendensen også hos venners barn, at klassemiljøet på barneskolen har umåtelig mye å si for hvordan barna lærer å sosialisere. 

Anonymkode: 6073b...511

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Min erfaring er at foreldrene legger grunnlaget for sosialisering i ungdomstiden, allerede på barneskolen. Når barna vokser opp uten å få hjelp av voksne til å lære sosialisering, så vil de naturligvis ha vansker med sosialiseringen også som ungdommer. Mens for de barna som har foreldre som legger til rette for sosialisering, og som veileder barna sine og gir dem mengdetrening, vil det naturligvis være en mye lavere terskel for barna å begynne å selv ta initiativ til sosialisering.

Jeg har et barn som på barneskolen gikk i en klasse der de andre foreldrene var veldig lite interesserte i å jobbe med klassemiljøet, ikke ville ha vennegrupper eller andre samlinger. Barna fra denne klassen er lite sosiale, og sitter for det meste hjemme hos seg selv, eller leker sammen kun to og to. 
Mens de andre barna mine har gått i klasser der de andre foreldrene ble med på sosiale sammenkomster, vennegrupper og slike ting. De barna har en mye mer naturlig sosialisering. 
Jeg ser den samme tendensen også hos venners barn, at klassemiljøet på barneskolen har umåtelig mye å si for hvordan barna lærer å sosialisere. 

Anonymkode: 6073b...511

Aldri hatt vennegrupper eller noe slikt. Lite voksenstyrt fritid og ungene styrer den selv. Og de er masse sammen, ute og leker i timesvis, er hjemme hos hverandre osv. 
Min erfaring er at jo mindre voksne (detalj)styrer barnas fritid, jo mer ordner barna den selv og de utforsker den i større grad med andre barn, og ikke med oss voksne. Akkurat slik vi hadde det på 80-tallet 

Anonymkode: 1127f...1bb

[MortenMunkholm]

Var det Aristoteles eller Platon som klagde over at "ungdommen" var så annerledes "nu for tiden," fem århundrer før Colosseum ble bygget?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Aldri hatt vennegrupper eller noe slikt. Lite voksenstyrt fritid og ungene styrer den selv. Og de er masse sammen, ute og leker i timesvis, er hjemme hos hverandre osv. 
Min erfaring er at jo mindre voksne (detalj)styrer barnas fritid, jo mer ordner barna den selv og de utforsker den i større grad med andre barn, og ikke med oss voksne. Akkurat slik vi hadde det på 80-tallet 

Anonymkode: 1127f...1bb

Men vi må gjerne tilrettelegge for den spontane fritiden. Mange av mine barns venner har organiserte aktiviteter nesten hver dag, i tillegg til kamper/cuper og denslags i helgene. Som regel er foreldre med på både trening og kamp, og da får de ikke en stor arena for å utforske vennskap og slikt i fred og ro fra voksne. 

Mine får maks to ettermiddsaktiviteter i uken mens de er på barneskolen, de andre dagene må de "kjede" seg. Dvs finne på noe selv. Om de initierer baking hjemme, tur, filmkveld, henging med venner osv er opp til dem. Men jeg styrer ikke hva de skal bruke tid på så lenge lekser er unnagjort.

Anonymkode: 336a1...21f

[AnonymBruker]

MortenMunkholm skrev (39 minutter siden):

Var det Aristoteles eller Platon som klagde over at "ungdommen" var så annerledes "nu for tiden," fem århundrer før Colosseum ble bygget?

Jo, det stemmer. 
jeg er enig med ts, men tenker ikke “ ungdommen nå til dags «, men « foreldre nå til dags». Det er jo hysteriske overbeskyttende foreldre sin skyld at ungdommen nå til dags ikke har vært ute i mørket , alene hjemme , klint eller drukket alkohol før de er 18.

Anonymkode: 75188...172

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

 foreldre sin skyld at ungdommen nå til dags ikke har vært ute i mørket , alene hjemme , klint eller drukket alkohol før de er 18.

Anonymkode: 75188...172

Tror ikke det stemmer. 

Man leser jo hele tiden om overskrifter i avisene om at foreldre bør hente ungdommen sin som henger ute i byen, drita fulle! 15-16åringer jenter som ruller med russen -og hvorfor ruller de med russen? Jo, fordi de har bestått suge/sex sjekken, de er villige til dette pga rusen/statusen som følger med. Kokain og weed er vanlig blandt ungdommene.

DETTE er dagens ungdom. Det får man stadig bekreftet gjennom media og studier/målinger som blir gjort blandt ungdommene som publiseres.

Forskjellen er bare at ungdommen idag, er flinkere til å skjule det fra foreldrene. Og mye av det går igjennom sosiale medier som foreldrene har null kontroll over, men de liker å tro at de har det. Det ser man at de IKKE har når type 200 barn kan bli utsatt for misbruk av eldre menn gjennom tiktok/snap osv som man stadig også leser om i media.

Foreldre har ikke kontroll. Ikke for FEM øre. 
Men for all del, fortsett gjerne å påstå det og avvis alt dette som tull. Det kommer man langt med.

Anonymkode: 75a87...fd4