Ang forhold, årsaker til bra eller dårlig-

[AnonymBruker]

Har skrevet så utrolig mange svar her inne, som bare blitt ignorert. Så mange vil være i forhold. Ingenting galt i det. MEn om ditt livs fokus er at du ikke vil være jomfru, uavhengig av kjønn. At å være i ett forhold og hatt sex, er ditt hovedfokus. At du føler deg som en taper om du ikke har hatt det, har hatt det men er singel nå osv. Du er ikke det-ALLE andre er ikke forhold. Det er ikke lettere for attraktive menn, eller "alle" kvinner , som så ofte påståes. Mitt råd er. Kutt ute pornoen, få andre interesser. Slutt å stro at rumpehullene er hvite, kjønnshår er ekket osv. Hvorfor er forhold/sex, så veldig viktig. Hva er skummelt flaut med å være singel. Svaret er absolutt ingenting. Ja forhold kan være bra, men det er det også å være singel og slippe ta hensyn til enhver tid. For meg, og de fleste jeg kjenner, er det viktigste å ha det godt med selv. Har du ett liv, med dine egne interesser (  Som ikke innebærer tom sveiping på sjekkesapper eller porno) Men bare er deg selv, så har du mye større muligheter for et forhold. Alle "tiltrekkende" menn og kvinner har ikke masse sexpartnere. De fleste har noe som kalles integritet. Og ønsker mening, kjemi, samhørighet, for å vøre i et forhodl. Og noen ønsker kanskje bare være fri. Ikke for å pule rundt, men fordi det er så mye mer i dette livt som er interessant og tilfredstillende uten å nødvendigvis ha en partner. Og det interessante med dette, er at netopp disse menneskene, er mer interrssante for andre partene, så skjer det naturlig. Jeg har aldri vært mest tiltrukket av den kjekkeste karen, selv om jeg har motatt oppmerksomhet. Jeg trenger å føle noe felles, ikke noe oppdiktet fordi han vil matche meg. Hvem vil vel ha det. Du kan kanskje si, lett for meg å si som har hatt det. Men jeg kan love deg, om du river deg løs fra negativiteen om det motsatte kjørnn, mann eller kvinne, så får du det så mye bedre. Hvorfor skulle det å ha en partner/ evt sex være så mye mer viktig. Du kan får et godt liv uten. Det er hva jeg selv har valgt. Skulle jeg føle kjemi med noen , så skjer det, men skjer det ikke.. Hva så? Jeg hater ikke det andre kjønn av denn grunn. Hvor godt mitt liv er, er opp til kun en person. Den personen er meg.  Sender hverved en klem til alle som leste dette. Om det er skreiveleifer underveis, så får de bare så. Jeg er ikke perfekt, det er ingen av oss.<3 GOD JUL ❤️

Anonymkode: f24ca...989

[AnonymBruker]

Poenget er at om du er K/M, du er ingen taper om du ikke eri forhold. Du trenger ikke dras ned i negativiteten av incels/incelinnes for om den grunn. Du er bra. Du er braa nok. Livet er så mye mye mer enn kjønnsorganer som møtes  

Anonymkode: f24ca...989

[AnonymBruker]

Skjønte ikke helt dette innlegget. Mener du å si at du er egofil? 

Anonymkode: cca10...349

[AnonymBruker]

Egofil..  morsom du Forstår du ikke gjør du det ikke. Så enkelt er det. Om du elsker å være bitter og tror forhold er viktigst i ditt liv, så er det opp til deg. Om du tror noe annet er det opp til deg. Ditt liv, ditt valg. Det var nå det som var poenget. Om å kalle meg egofil, får deg til å føle deg bedre, så-- ok jeg kan være det jeg- Jeg har det godt, uansett om jeg er i forhold eller ikke. Kjærlighetssorg har jeg ikke vært uten, men jeg angrer ikke på det. Og treffer jeg noen, nå, eller om ti tyve år, jeg liker, så skjer det--- Skjer det ikke, så skjer det ikke.. men du er morsom, .. jeg tror jeg liker deg litt  haha

 

Anonymkode: f24ca...989

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Egofil..  morsom du Forstår du ikke gjør du det ikke. Så enkelt er det. Om du elsker å være bitter og tror forhold er viktigst i ditt liv, så er det opp til deg. Om du tror noe annet er det opp til deg. Ditt liv, ditt valg. Det var nå det som var poenget. Om å kalle meg egofil, får deg til å føle deg bedre, så-- ok jeg kan være det jeg- Jeg har det godt, uansett om jeg er i forhold eller ikke. Kjærlighetssorg har jeg ikke vært uten, men jeg angrer ikke på det. Og treffer jeg noen, nå, eller om ti tyve år, jeg liker, så skjer det--- Skjer det ikke, så skjer det ikke.. men du er morsom, .. jeg tror jeg liker deg litt  haha

 

Anonymkode: f24ca...989

Skjønte faktisk ikke innlegget. Trodde du mente at du var forelska i deg selv. 

Anonymkode: cca10...349

[AnonymBruker]

Jeg er en av de heldige som fant kjærligheten. Ekte, dyp og sterk. Jeg tar meg likevel i å tenke at kjærlighet var vanskelig å finne, er vanskelig å opprettholde og vil være vanskelig å miste også, men er den verdt alt styret? Selv jeg som var heldig angående å finne den rette synes kjærlighet krever svært mye i forhold til "hva den bringer til bordet". Hadde jeg hatt et dårligere liv uten kjærlighet til partner og fra partner?

Som ung trodde jeg at man måtte finne kjærlighet for å bli lykkelig. Altså i partner. Nå som eldre ville jeg ikke engang ha prøvd å finne ny partner om jeg ble enslig igjen. Jeg ville hatt tilstrekkelig kjærlighet fra familie, barn og venner, og trivsel med meg selv, uten partner. Sex ville jeg hatt, men det er ikke akkurat vanskelig for oss kvinner. Iallefall ikke om man er utadvendt og ser ok ut, som er tilfellet for meg. 

Jeg tenker vi blir litt lurt av at kjærlighet er det vi må søke. Partner. Jeg elsker min partner og han meg, så uaktuelt å dumpe ham nå, men jeg skjønner ikke lenger hvorfor jeg trodde at partner må man ha. Et kjærlighetsforhold krever også mye. Innsats, vilje og mye mye av mye. 

Ok, man må være to for å få barn, og det vil jo mange ha, men som nevnt, hadde jeg blitt enke/singel, så hadde jeg ikke lenger søkt fast forhold. Da hadde jeg foretrukket å ikke bruke så mye innsats på partner og forhold, og hatt forhold nok i venner, barn og familie. Hvorfor jeg som yngre trodde at man måtte finne en partner... nei det skjønner jeg ikke lenger. Ja det er stor lykke, men det koster også. Mye. 

Anonymkode: 5e4fd...7ea