Jeg er stemplet som gretten og sur

[AnonymBruker]

Jeg føler jeg hele livet har blitt stemplet som gretten og sur. Jeg har aktivt prøvd å endre meg, forbedre meg, bli kvitt stemplet, men jeg klarer ikke. Det knuser meg.

Jeg føler ingen respekterer meg, og at alle kan snakke til meg slik de vil, og forventer at jeg bare skal ta det imot uten å reagere. Reaksjonen min er som regel å bli trekke meg tilbake og bli stille (passiv). Jeg har prøvd å si fra på en fin og ordentlig måte istedenfor, men da er jeg også gretten og sur. 

Eksempel 1: Søskenbarn og jeg skal se film. Jeg har funnet et film vi kan se, men hun gir verken bekreftelse eller avkreftelse på filmen. Helt greit, men kl. er 00.30, jeg er sliten, trøtt, og overlater det til henne å finne en film. Da sier hun «Hvorfor er du så sur», så sier jeg «Hæ nei jeg er ikke sur?» og da hermer hun etter det jeg sa og antyder at jo, det er jeg. Dette trigget meg.

Eksempel 2: Mamma og jeg diskuterer, til slutt gir jeg opp og sier jeg fra nå av ikke skal mase og spørre ang. en sak, for hun gjør uansett ikke noe med saken. Da sier samme søskenbarn at jeg er så sur. Dette trigget meg. 

Eksempel 3: Lillesøster nekter å høre etter, hun er minst i flokken og skikkelig bortskjemt. Jeg irettesetter henne og ber henne høre etter. Da sier samme søskenbarn at jeg er så sur. Dette trigget meg.

Generelt eksempel: Helt siden jeg har vært liten har jeg blitt terget av yngre søsken. Søsken som er klovner, alltid tuller og aldri tar noe seriøst. Terging som aldri slutter. Alle ser på tergingen av meg som gøy, men for meg blir det slitsomt. Når jeg til slutt reagerer på all tergingen, så er jeg den sure i søskenflokken. Søsken har ingen skyld, for det er mitt ansvar å ikke reagere.

Alt dette skjedde ila 24 timer, og når vedkommende endelig dro hjem falt jeg sammen i gråt. Jeg er så sliten av å holde masken og prøve å alltid være blid og glad. Så fort jeg legger masken litt vekk, så får jeg kommentarer. Det hjelper ikke at jeg har resting bitch face heller.

Jeg har opplevd dette i 25 år, og jeg blir veldig enkelt trigget av slike kommentarer. Så trigget at jeg vil stenge meg inne på et rom og bare gråte av frustrasjon.

Jeg hater meg selv så utrolig mye for personligheten og humøret mitt. Jeg prøver og prøver å endre meg, men jeg klarer det tydeligvis ikke. 

Hva skal jeg gjøre? Utenom psykolog for det har jeg ikke råd til. Jeg setter pris på hyggelige kommentarer for akkurat nå skal det ingenting til å få meg til å gråte.

Anonymkode: 05d5d...7e4

[AnonymBruker]

Først og fremst klem til deg. 

Kansje du fremstår irritert og sur når du gir opp samtalen? Er det noe du ofte gjør i krevende situasjoner? Jeg har en kollega som gjør akkurat dette, og jeg ser jo at hun blir overveldet, men det får henne til å se sur ut for de aller fleste andre. 

Du ser jo at det er effekten av denne teknikken. Kansje du i stedet kan komme med en kommentar ala ok, om du sier det så og så gi et smil. Da har du trukket deg ut av samtalen , men du virker ikke sur når du avslutter ordentlig. Avslutter du uten å si noe, ser det ut som du er sint og har "rage quittet" situasjonen. 

Du kan også si til moren din okay. Jeg har sagt min mening og jeg respekterer ditt syn på saken. Men vi får bli enige om at vi ser på det forskjellig. Jeg kjenner at jeg ikke har mer å tilføre jeg, mamma. 

Anonymkode: 18df2...79a

[AnonymBruker]

Tror du trenger en teknikk på å lage litt sånn go stemning selv om dere er uenige. Er du sliten, kan du si det. Jeg kjenner at jeg er så sliten at jeg ikke greier å se en film i kveld. Beklager det. Kjenner at jeg trenger å hvile meg. (ser du for deg at noen svarer surt til det der?) 

Mamma, jeg har sagt alt jeg kan om det her. Jeg vet ikke hva mer jeg kan tilføre, kansje du må prøve noe annet enn det du har gjort før. Håper det ordner seg da mamma.. Leit at du skal ha det sånn synes jeg. 

Og lillesøster di. Har du lyttet til det de sier da? Det er viktig å lytte godt vet du.. 

Tilsettt en god dose omsorg og så virker du ikke så sur. Og smil. Og bruk humor. Når du er sånn kan de ikke si at du er sur. ❣️

Anonymkode: 18df2...79a

[AnonymBruker]

Dersom det bare er en person som kaller deg sur, så prøv og ikke ta det til deg. Kjenner meg igjen, og har prøvd alt AB..79a skriver, men det har bare eskalert situasjonen til at jeg er frekk, nedlatende, ikke har respekt for vedkommende osv. Endelig klart og slå meg til ro med at det ikke er meg det er noe galt med, men min mor og min bror som ikke evner å diskutere noe, bli enige om noe eller takler at andre har andre meninger. Etter å ha turt og snakke med øvrig familie om det har jeg fått det bekreftet også, så ikke bare min mening. Ingen andre som reagerer på måten jeg snakker på eller svarer på.

Unntaket er selvfølgelig de dagene jeg er svært sliten, men slike dager har vi alle Kan tilføye at min mor alltid var den som skulle starte en diskusjon, vi kunne sitte i en gruppe og prate om gardiner (teit eksempel men)  før hun kunne komme med ting ala "ja jeg vet, de gardinene er fine men du skulle bare HØRT hva *sett inn valgfritt parti utenom Rødt* mener om gardiner, de er så rasistiske og hater oss med dårlig råd, kunne like gjerne gravd meg ned selv!! Ja og du, du stemmer vel på de så du ønsker meg sikkert død du også. Men det var vel nye gardiner verdt.* 

Har ikke kontakt med min mor mer for og si det slik, mange grunner men det var en av de.. har det mye bedre nå og kan være meg selv uten å få pes for det 😊

Anonymkode: 20f03...a0a

[Gjest Warrior]

Jeg er det sinte og hissige mennesket og det vet jeg selv, men jeg hater ikke meg selv av den grunn. Hvorfor skal vi hate oss selv? Livet er for kort til å gå rundt å hate seg selv. 

Prøv å gi litt faen. Når folk kommenterer humøret ditt så bare svar «ja noen må jo være gretten og sur også» og prøv å ta det litt humoristisk istedenfor å ta deg nær av det. Og er det bare en person som sier til deg at du er sur så ignorer det denne personen sier til deg. Hvorfor lar du en person trykke deg ned? Du er den du er. 

Endret 23. desember 2022 av Warrior

[AnonymBruker]

Du skriver foranledningen til situasjonene og hva som var grunnen til at du tok opp enkle saker. Du forteller her hva du føler. Tenker det er noe om hvordan du ordlegger deg, hvordan du sier det som er det avgjørende, ikke hvorfor du sier det. Sier du det veldig direkte og kvasst kan man virke sur og gretten. Snakk mer om følelsene dine når du tar opp ting. 

Om du alltid har slitt med samhandling med andre og ikke ser selv hvordan andre kan reagere på hvordan du sier ting så kanskje du skulle utredes? 

Anonymkode: 583ce...fcc

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som at det bare er familien din som  stempler deg som sur, og det kan kanskje være en slags hersketeknikk de kommer med når du ikke gjør det de forventer/vil at du skal gjøre? At du liksom blir stemplet som sur fordi de ikke får viljen sin eller at du ikke gidder å jatte med dem?

Tror kanskje ikke du trenger å ta det der til deg, det høres ut som at det like gjerne er dem som bare sier det for å legge skylden over på deg når de ikke blir snakket etter munnen.

 

Anonymkode: 676d0...708

[AnonymBruker]

10 hours ago, AnonymBruker said:

Eksempel 1: Søskenbarn og jeg skal se film. Jeg har funnet et film vi kan se, men hun gir verken bekreftelse eller avkreftelse på filmen. Helt greit, men kl. er 00.30, jeg er sliten, trøtt, og overlater det til henne å finne en film. Da sier hun «Hvorfor er du så sur», så sier jeg «Hæ nei jeg er ikke sur?» og da hermer hun etter det jeg sa og antyder at jo, det er jeg. Dette trigget meg.

Hvorfor skal du se film kl. 00:30 om natten, når du er sliten og trøtt? Gå i seng! Og hvis ungen er frekk og hermer etter deg, blir det selvklart ikke noe av å se film. 

10 hours ago, AnonymBruker said:

Eksempel 2: Mamma og jeg diskuterer, til slutt gir jeg opp og sier jeg fra nå av ikke skal mase og spørre ang. en sak, for hun gjør uansett ikke noe med saken. Da sier samme søskenbarn at jeg er så sur. Dette trigget meg. 

Dette høres faktisk eddikesurt ud. Om det er berettiget vet jeg ikke. Men hvorfor kan du ikke anerkjenne at du faktisk ble sur av å diskutere? Det er da lov å bli sur/irritert/sint av en diskusjon.

Men kutt ut å diskutere med med din mor foran søskenbarnet. 

10 hours ago, AnonymBruker said:

Eksempel 3: Lillesøster nekter å høre etter, hun er minst i flokken og skikkelig bortskjemt. Jeg irettesetter henne og ber henne høre etter. Da sier samme søskenbarn at jeg er så sur. Dette trigget meg.

Var det din oppgave å irettesette lillesøster i den situasjon? Uansett er det vel rimelig å kalle deg sur når du irettesetter. 

10 hours ago, AnonymBruker said:

Generelt eksempel: Helt siden jeg har vært liten har jeg blitt terget av yngre søsken. Søsken som er klovner, alltid tuller og aldri tar noe seriøst. Terging som aldri slutter. Alle ser på tergingen av meg som gøy, men for meg blir det slitsomt. Når jeg til slutt reagerer på all tergingen, så er jeg den sure i søskenflokken. Søsken har ingen skyld, for det er mitt ansvar å ikke reagere.

Har noen limt deg fast til stolen? Reis deg opp og gå din vei. Kan de ikke oppføre seg, så takker du for deg og drar hjem. 

Det høres ut som det ville være sunt for deg å tilbringe mindre tid sammen med disse søsken. Noen ganger har man et så inngrodd reaksjonsmønster at det eneste som kan fikse det er tid og avstand.  

 

 

Anonymkode: e043e...d00

[AnonymBruker]

Fordi alle som sier fra om ting og står opp for seg selv er "sure". Folk foretrekker dem som bare smiler og aksepterer alt, tydeligvis. 

Anonymkode: 73b18...e61

[eliseflisa]

Høres ut som dette gjelder kun innad i familien? søsken og søskenbarn.

Jeg synes heller du skal være glad for at du viser hva du føler jeg. Og hvis noen oppfatter deg sur så sier du bare at : ja jeg er en sur person. Ikke legg noe mer i dette enn det det er. Jeg er sikker på at de som sier det ikke legger mye i det,

Jeg feks sier ofte til min datter: sur eller? Uten at jeg legger så mye mer i det enn at hun ikke ser glad ut. Men det kan være fordi hun er trett ogsp

 

Hva med venner? kolleger? studievenner? Er du oppfattet som sur der også?

[AnonymBruker]

Jeg syns du virker litt sur i innlegget ditt også, bekkager å si det. Bare det at du sier at du blir "trigget" hele tiden, høres ut som familien din går litt på eggeskall.

Anonymkode: a37bf...85b

[AnonymBruker]

Høres ut som familien din er litt dysfunksjonell og du har blitt det sorte fåret. Har du lest om gaslighting? 

Anonymkode: 8848c...6c3

[AnonymBruker]

Ja folk har et godt poeng. Man er jo ikke blid og hyggelig når man sier at "hør etter da når de eldre snakker" og "jeg skal ikke si noe mer om det fordi du gjør uansett ikke noe med det" det er jo surt og frekt egentlig. Det er jo ikke helt normalt å snakke sånn til andre voksne. 

Og så er det litt bakventland å forvente at en person skal respektere deg på grunnlag av yngre alder når man selv Kansje ikke respekterer sin egen mor. 😅 

Alle fortjener respekt, på grunnlag av at man er et menneske. Alle har verdi, uansett alder.

Og man må jo selv snakke til andre på den måten man vil bli snakka til. Noen ganger er det Kansje best å ikke si noe om man føler at man vil snakke frekt til noen. Evt vente litt til man kjenner at man har de rette ordene og er i balanse humørmessig. 

Anonymkode: 18df2...79a