Forelska i en annen

[Mildys]

Jeg traff min mann i ungdommen og har vi har holdt sammen. Vi har hatt våre opp og nedturer som normalt i alle forhold. Jeg elsker han. Vi er småbarnsforeldre og vi har det fint sammen. 

Hvorfor er det rom for forelskelse i en annen mann? Det forstår jeg ikke. Jeg har aldri vært utro og jeg kommer aldri til å bli det. Jeg har aldri søkt etter noe nytt og spennende og gresset er ikke grønnere på andre siden. Alt jeg vil er å ha det fine og trygge. Tanken på å pakke ned alle tingene mine fra huset og aldri kysse mannen min igjen, det er en forferdelig tanke og jeg blir uvel av tanken. 

Er det noen med erfaringer her inne? Hvordan kan jeg bli kvitt forelskelsen? Jeg holder det for meg selv og mannen jeg er forelsket i vet det ikke. Den dårlige samvittigheten er det verste med det hele. 

Endret 23. desember 2022 av Mildys

[AnonymBruker]

Ikke dyrk det. Forelskelser kommer og går. Så lenge du ikke gir forelskelsen næring ved å tenke på, oppsøke, prate med o.l så vil det gå over.

Anonymkode: d19e8...653

[Astramare]

Føler du at det er noe du savner? Det er normalt at man kan miste forelskelsen etter noen år, men at det kommer og går. Det er dessverre ikke sånn at man føler konstant sommerfugler og forelskelse, var ikke sånn for meg men så hadde jeg depresjon oppi det hele også.

[Mildys]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Ikke dyrk det. Forelskelser kommer og går. Så lenge du ikke gir forelskelsen næring ved å tenke på, oppsøke, prate med o.l så vil det gå over.

Anonymkode: d19e8...653

Jeg har gjort alt for mye av det Dagdrømmer om han, kikker på Facebook profilen hans. Det er bra det ikke er mulig å se på hvem som besøker profilen og hvor ofte 😂 Ikke rart forelskelsen er blitt for intens.

[Mildys]

Astramare skrev (55 minutter siden):

Føler du at det er noe du savner? Det er normalt at man kan miste forelskelsen etter noen år, men at det kommer og går. Det er dessverre ikke sånn at man føler konstant sommerfugler og forelskelse, var ikke sånn for meg men så hadde jeg depresjon oppi det hele også.

Jeg er enig, tror ikke det finnes noen som kjenner på evig forelskelse. De som har vært gift i 50 - 60 år har nok opplevd opp og ned i kjærlighetslivet. Vi har det fint sammen og vi krangler aldri. Han sier aldri jeg elsker deg og gir aldri komplimenter men han viser kjærlighet med handlinger. Savner å få komplimenter.

Endret 23. desember 2022 av Mildys

[Astramare]

Mildys skrev (1 time siden):

Jeg er enig, tror ikke det finnes noen som kjenner på evig forelskelse. De som har vært gift i 50 - 60 år har nok opplevd opp og ned i kjærlighetslivet. Vi har det fint sammen og vi krangler aldri. Han sier aldri jeg elsker deg og gir aldri komplimenter men han viser kjærlighet med handlinger. Savner å få komplimenter.

Tror nok det har mye å gjøre med det, savn av å få komplimenter, det at han er vokal på at han elsker deg, generelt at han viser tydelig tegn til at han elsker deg, setter pris på deg og vil ha deg, syns du skal ta en fin samtale med han å si at du savner det eller at du føler at du trenger det, alle har jo sine needs, kanskje du kan spørre han om det er noe han savner og har lyst på også, samarbeide for et forhold man virkelig vil ha. Men jeg anbefaler at du prøver å komme deg vekk fra hvem du en har fått følelser for, om du elsker og er glad i mannen din så ville jeg ha gjort det, forelskelses følelser er bare der og da men varer ikke for alltid, så personlig syns jeg ikke det er verdt å miste dem man elsker for, prøv å se om det er noe mannen din og du kan gjøre for at du får fylt opp tomrommet. 🙂

[AnonymBruker]

Jeg kjenner meg veldig igjen. Kunne aldri tenke meg å være utro og vil ikke skilles fra mannen min. Men ble plutselig og helt uventet forelsket i en kollega. Jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet i starten, men etter hvert skjønte jeg at jeg ikke kunne noe for det og bare måtte holde ut til det roet seg. Jeg tror det er riktig at den eneste måten å få det til å gå over på, er å ha minst mulig kontakt. Men i mitt tilfelle måtte jeg ha byttet jobb. Og jeg elsker jobben min, det er ok reisevei, bra lønn, gode muligheter for utvikling osv. Jeg er rett og slett ikke villig til å forlate jobben pga dette. Dessverre har ikke forelskelsen gått over selv om det har gått flere år. Men jeg takler det greit. Han har blitt en god venn og det har aldri skjedd noe mer. Og han får det til å være morsommere å være på jobb.

Så selv om jeg i blant blir vemodig og tenker på hva som kunne blitt (tror kanskje han også har følelser, men vet ikke sikkert), syns jeg alt i alt det går bra. Det verste er vel de gangene mannen min og kollegaen min møtes, noe som skjer en sjelden gang hvis mannen min henter meg på jobben eller lignende. Da blir jeg litt stresset, men krysser fingrene for at mannen min ikke merker det. Jeg tenker litt at så lenge jeg ikke gjør noe galt, kan ikke mannen min klandre meg heller.

Anonymkode: 94257...376

[AnonymBruker]

Mildys skrev (4 timer siden):

Jeg har gjort alt for mye av det Dagdrømmer om han, kikker på Facebook profilen hans. Det er bra det ikke er mulig å se på hvem som besøker profilen og hvor ofte 😂 Ikke rart forelskelsen er blitt for intens.

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste og det går utover forholdet til mannen din, i tillegg til at du ikke greier å gi slipp.

Tenk selv hvis mannen din hadde vært forelska i en annen - hvordan hadde det føltes? Kjenn litt på den følelsen og sett deg i partneren din sin situasjon. Om det er noe du savner, snakk med han, om det er noe du mener er galt, snakk med han.

Anonymkode: d19e8...653

[Mildys]

Astramare skrev (4 timer siden):

Tror nok det har mye å gjøre med det, savn av å få komplimenter, det at han er vokal på at han elsker deg, generelt at han viser tydelig tegn til at han elsker deg, setter pris på deg og vil ha deg, syns du skal ta en fin samtale med han å si at du savner det eller at du føler at du trenger det, alle har jo sine needs, kanskje du kan spørre han om det er noe han savner og har lyst på også, samarbeide for et forhold man virkelig vil ha. Men jeg anbefaler at du prøver å komme deg vekk fra hvem du en har fått følelser for, om du elsker og er glad i mannen din så ville jeg ha gjort det, forelskelses følelser er bare der og da men varer ikke for alltid, så personlig syns jeg ikke det er verdt å miste dem man elsker for, prøv å se om det er noe mannen din og du kan gjøre for at du får fylt opp tomrommet. 🙂

Takk for fine og oppmuntrende ord og råd 🙂 Vil ta en prat med mannen min om hva jeg savner, det er ikke enkelt å ikke få ordene i retur når jeg sier elsker deg. Det er fint å spørre hva han savner fra meg også fordi da tar han sikkert ikke mine ord som anklagende. Jeg tror at da forteller jeg hva jeg savner sammen med hva kan jeg bli bedre på, det blir likevekt 😊 Dette var fine råd. Jeg er enig i at en forelskelse ikke er verdt å miste mannen sin for. Det hadde markert meg for livet. Jeg har fått en tro på at de følelsene ikke må ta en evighet å bli kvitt 😊

[Mildys]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Du gjør deg selv en bjørnetjeneste og det går utover forholdet til mannen din, i tillegg til at du ikke greier å gi slipp.

Tenk selv hvis mannen din hadde vært forelska i en annen - hvordan hadde det føltes? Kjenn litt på den følelsen og sett deg i partneren din sin situasjon. Om det er noe du savner, snakk med han, om det er noe du mener er galt, snakk med han.

Anonymkode: d19e8...653

Det er sant. Jeg er ikke ei som kunne vært fysisk utro. Følelsesmessig utro er ikke helt heldig. Jeg ville fått meg en psykisk knekk og blitt sykemeldt om min mann ble forelska i ei annen. Alt dette skal forbli usagt for min mann (om forelskelsen) og jeg vil aldri fortelle det til mannen jeg er blitt forelskelset i. Aldri om jeg hadde tatt valget å kontakte han. Jeg har ikke blitt følelsesmessig distansert fra min mann. Det har ikke gått for langt den veien men jeg forstår at det kan gå for langt. Det er grunnen for jeg skriver her og vil ta tak i problemet. Ingen mann er verdt å kaste bort det beste som har skjedd meg. 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg kjenner meg veldig igjen. Kunne aldri tenke meg å være utro og vil ikke skilles fra mannen min. Men ble plutselig og helt uventet forelsket i en kollega. Jeg hadde fryktelig dårlig samvittighet i starten, men etter hvert skjønte jeg at jeg ikke kunne noe for det og bare måtte holde ut til det roet seg. Jeg tror det er riktig at den eneste måten å få det til å gå over på, er å ha minst mulig kontakt. Men i mitt tilfelle måtte jeg ha byttet jobb. Og jeg elsker jobben min, det er ok reisevei, bra lønn, gode muligheter for utvikling osv. Jeg er rett og slett ikke villig til å forlate jobben pga dette. Dessverre har ikke forelskelsen gått over selv om det har gått flere år. Men jeg takler det greit. Han har blitt en god venn og det har aldri skjedd noe mer. Og han får det til å være morsommere å være på jobb.

Så selv om jeg i blant blir vemodig og tenker på hva som kunne blitt (tror kanskje han også har følelser, men vet ikke sikkert), syns jeg alt i alt det går bra. Det verste er vel de gangene mannen min og kollegaen min møtes, noe som skjer en sjelden gang hvis mannen min henter meg på jobben eller lignende. Da blir jeg litt stresset, men krysser fingrene for at mannen min ikke merker det. Jeg tenker litt at så lenge jeg ikke gjør noe galt, kan ikke mannen min klandre meg heller.

Anonymkode: 94257...376

Takk for at du deler din erfaring. Det er slik som du beskriver, går ikke inn for å bli forelska men det bare skjer. Kan ikke hindre at det skjer men kan unngå å holde den i livet. Det er den vanskelige delen. Følelsen tar helt av og det er umulig å skru av i løpet 1 dag. Det er en prosess å gå gjennom. Sikkert en klein følelse når mannen din og kollegaen din har møtes. Jeg forstår godt at du blir stresset over det og bekymrer deg for om det skal synes. 

Å bli forelska i en på jobb må være utfordrende men du har funnet din måte å holde ut på. Det er flott at du ikke har gitt opp jobben på grunn av dette. Du hadde kastet bort en viktig del av deg, tommel opp for at du er i jobben. Du beskriver at forelskelsen har vart i flere år. Betyr det at du dagdrømmer mye om at dere er kjærester eller er det kun ved at du ser han på jobben?. Jeg dagdrømmer mye om min forelskelse. Alt vi hadde gjort hvis vi var kjærester. Ikke rart jeg holder liv i min men det er en utfordring å stoppe. Tror det mest vanskelige er å begynne. 

Jeg har kjent på en form for sorg og savn, det blir ikke oss to. Valget mellom den sorgen og sorgen over et langt samliv som tok slutt. Valget er enkelt. Den største sorgen og påkjenningen ville blitt om det gode livet jeg har med min mann hadde tatt slutt. Kjærligheten til han er så sterk og ingen forelskelse skal ta knrkken på den. De tankene har nok du også.

[frivis]

Dyrk forelskelsen i mannen du har. Du må kanalisere energien din riktig. Ser mange forhold går til dunders fordi den ene eller begge parter ikke jobber for hverandre.

[AnonymBruker]

HEndte meg og. Ut av det blå. Gjorde aldri noe med det fordi jeg elsket min mann også- Det gikk gradvis over iløpet av to år. Hadde sikkert gått over fortere om jeg ikke måtte se han mange ganger hver uke. Men når det endelig var over, så lurte jeg virkelig på hva det var jeg likte ved fyren. Tror dette er normalt. Utroskap skjed jo kune når man er sammen med noen som ikke har bremser nok til å fotrøke å teke over hva man allerede har. Tro meg, det passerer. 

Anonymkode: ae069...c27

[AnonymBruker]

Jeg har passert grensen for hva som er ok. Jeg har ødelagt forholdet til mannen og jeg tror det ender med brudd. Ikke tror jeg han andre vil ha meg engang, så jeg har tapt på alle fronter. Men men. Da var det sånn det ble da. 

Anonymkode: 2ca26...684

[iansak]

Jeg har det likt.❤

[AnonymBruker]

16 hours ago, Mildys said:

Jeg er enig, tror ikke det finnes noen som kjenner på evig forelskelse. De som har vært gift i 50 - 60 år har nok opplevd opp og ned i kjærlighetslivet. Vi har det fint sammen og vi krangler aldri. Han sier aldri jeg elsker deg og gir aldri komplimenter men han viser kjærlighet med handlinger. Savner å få komplimenter.

Du skulle gjerne snakket med mannen din om hva du savner? Selv om det er naturlig for han å vise kjærlighet ved handlinger, så kan han aktivt gå inn for å gi flere komplimenter dersom han vet det er noe du trenger for å føle deg elsket. 

Anonymkode: 3e91d...5d8

[Mildys]

frivis skrev (På 24.12.2022 den 0.35):

Dyrk forelskelsen i mannen du har. Du må kanalisere energien din riktig. Ser mange forhold går til dunders fordi den ene eller begge parter ikke jobber for hverandre.

100 % riktig. Det er derfor jeg jobber for det og skriver her for råd. Jeg er ikke interessert i å splitte opp min fine familie for en annen mann. Det er han ikke verdt. Ingen annen mann er verdt det. Hvis jeg var ei sånn dame hadde jeg havnet i en annen manns hender for år tilbake Det er ikke det jeg ønsker med mitt liv. 

Endret 26. desember 2022 av Mildys

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 24.12.2022 den 8.13):

Jeg har passert grensen for hva som er ok. Jeg har ødelagt forholdet til mannen og jeg tror det ender med brudd. Ikke tror jeg han andre vil ha meg engang, så jeg har tapt på alle fronter. Men men. Da var det sånn det ble da. 

Anonymkode: 2ca26...684

Kjip situasjon å havne i. Du går kanskje ikke over den grensen en gang til i et fremtidig forhold når du opplevde brudd på grunn av det. Det må være vondt å være den som har ødelagt et forhold men klart først og fremst for den som blir såret.

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 24.12.2022 den 9.25):

Du skulle gjerne snakket med mannen din om hva du savner? Selv om det er naturlig for han å vise kjærlighet ved handlinger, så kan han aktivt gå inn for å gi flere komplimenter dersom han vet det er noe du trenger for å føle deg elsket. 

Anonymkode: 3e91d...5d8

Ja det er lurt. Vi er uenige om å si jeg elsker deg. Jeg mener det er behov for av og til. Han mener har du sagt det en gang holder det livet ut. Det er ikke jeg enig i. Går å lurer på hva føler han 

[Mildys]

AnonymBruker skrev (På 24.12.2022 den 1.30):

HEndte meg og. Ut av det blå. Gjorde aldri noe med det fordi jeg elsket min mann også- Det gikk gradvis over iløpet av to år. Hadde sikkert gått over fortere om jeg ikke måtte se han mange ganger hver uke. Men når det endelig var over, så lurte jeg virkelig på hva det var jeg likte ved fyren. Tror dette er normalt. Utroskap skjed jo kune når man er sammen med noen som ikke har bremser nok til å fotrøke å teke over hva man allerede har. Tro meg, det passerer. 

Anonymkode: ae069...c27

Det er fint å lese. Godt å lese eksempel på en forelskelse som har gått over. Kjipt å forelske seg i noen du så ofte. Jeg ser han ikke like ofte. Det er til min fordel. Fint å lese at du ikke gjorde noe du kunne angret på og ventet til forelskelsen gikk over. Jeg håper å sitte igjen med samme følelse som deg, hva så jeg i den fyren?