Engstelig unnvikende - hvordan kan han føle seg tryggere?

[AnonymBruker]

Er det mulig å trygge noen med en engstelig unnvikende personlighet ?

 

Anonymkode: 23cd2...284

[AnonymBruker]

Jeg tror tid er nøkkelen når det gjelder relasjon med de som har utrygg tilknytning og er engstelig unnvikende 

Anonymkode: 7edbc...08c

[AnonymBruker]

Han kan ikke legge alt det ansvaret på deg og ikke du heller, dette må han fortelle deg. 

Anonymkode: d22e7...520

[AnonymBruker]

Jeg dealer med en som jeg mistenker har dette. Jeg gir han tid og små drypp av meg selv innimellom. Selv er jeg på vei ut av et forhold med en annen, så tid har jeg. 

Anonymkode: d5de4...61f

[AnonymBruker]

Jeg er engstelig unnvikende (tilknytningstype, ikke personlighetsforstyrrelse, det er to ulike ting). For meg er det essensielt at den aktuelle daten er forutsigbar og tar initiativ (ikke for lite men ikke for mye heller, for lite gir meg utrygghet og for mye gir meg angst for om han kommer til å være kvelende). 

Varm og kald oppførsel trigger fight or flight hos meg, det er triggende og grusomt. Når jeg merker at mannen er genuint interessert, «gjennomsiktig»/forutsigbar og respektfull for mine grenser blir jeg gradvis tryggere og kan da være en svært omsorgsfull og hengiven kjæreste tilbake. Jeg ghoster umiddelbart utifra frykt om ikke disse premissene er på plass. 

Anonymkode: 89dd0...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Han kan ikke legge alt det ansvaret på deg og ikke du heller, dette må han fortelle deg. 

Anonymkode: d22e7...520

Selvsagt så er vi to om dette, men søke3 også tips og råd andre steder, blant annet her 

Anonymkode: 23cd2...284

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg er engstelig unnvikende (tilknytningstype, ikke personlighetsforstyrrelse, det er to ulike ting). For meg er det essensielt at den aktuelle daten er forutsigbar og tar initiativ (ikke for lite men ikke for mye heller, for lite gir meg utrygghet og for mye gir meg angst for om han kommer til å være kvelende). 

Varm og kald oppførsel trigger fight or flight hos meg, det er triggende og grusomt. Når jeg merker at mannen er genuint interessert, «gjennomsiktig»/forutsigbar og respektfull for mine grenser blir jeg gradvis tryggere og kan da være en svært omsorgsfull og hengiven kjæreste tilbake. Jeg ghoster umiddelbart utifra frykt om ikke disse premissene er på plass. 

Anonymkode: 89dd0...277

Hva er forskjellen på å ta initiativ og varm og kald oppførsel? Altså, det jeg mener, hvordan kan jeg vise at jeg er interessert uten at jeg er needy? Balansegangen mellom å være til stede, men ikke være klengete, samt dette med varm og kald, syns jeg er vanskelig. Når jeg gir han rom, kan jeg tolkes som kald, og når jeg gir han oppmerksomhet kan jeg tolkes til å være needy. Jeg syns balansegangen er vanskelig. 

Anonymkode: d5de4...61f

[Embla Othea]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Jeg er engstelig unnvikende (tilknytningstype, ikke personlighetsforstyrrelse, det er to ulike ting). For meg er det essensielt at den aktuelle daten er forutsigbar og tar initiativ (ikke for lite men ikke for mye heller, for lite gir meg utrygghet og for mye gir meg angst for om han kommer til å være kvelende). 

Varm og kald oppførsel trigger fight or flight hos meg, det er triggende og grusomt. Når jeg merker at mannen er genuint interessert, «gjennomsiktig»/forutsigbar og respektfull for mine grenser blir jeg gradvis tryggere og kan da være en svært omsorgsfull og hengiven kjæreste tilbake. Jeg ghoster umiddelbart utifra frykt om ikke disse premissene er på plass. 

Anonymkode: 89dd0...277

Dette 👆

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva er forskjellen på å ta initiativ og varm og kald oppførsel? Altså, det jeg mener, hvordan kan jeg vise at jeg er interessert uten at jeg er needy? Balansegangen mellom å være til stede, men ikke være klengete, samt dette med varm og kald, syns jeg er vanskelig. Når jeg gir han rom, kan jeg tolkes som kald, og når jeg gir han oppmerksomhet kan jeg tolkes til å være needy. Jeg syns balansegangen er vanskelig. 

Anonymkode: d5de4...61f

Jeg opplever at det å ta hyppig kontakt er ikke  var noe problem, men kjærlighetserklæringer har jeg vært forsiktig med. Jeg er forbi det punktet hvor han ikke var trygg, det har gått veldig mange år og vi er mer gammelt ektepar nå. Men det tok laaaaaang tid

Anonymkode: 7edbc...08c

[AnonymBruker]

Bare ikke fall i den fella hvor du psykeliggjør han bare fordi du vil lete etter årsaker som forklarer oppførselen han viser deg, når han egentlig ikke er interessert. 

Anonymkode: 862c5...807

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Hva er forskjellen på å ta initiativ og varm og kald oppførsel? Altså, det jeg mener, hvordan kan jeg vise at jeg er interessert uten at jeg er needy? Balansegangen mellom å være til stede, men ikke være klengete, samt dette med varm og kald, syns jeg er vanskelig. Når jeg gir han rom, kan jeg tolkes som kald, og når jeg gir han oppmerksomhet kan jeg tolkes til å være needy. Jeg syns balansegangen er vanskelig. 

Anonymkode: d5de4...61f

Varm og kald vil si at du i ett øyeblikk er hengiven og tilstedeværende, og så brått virker du interessert og trekker deg unna, før du kommer tilbake og er god og varm igjen. Det oppleves traumatiserende for folk med vår tilknytning (men nå tror jeg ikke du gjør dette altså).

Ang balansegang forstår jeg det er vanskelig, du er ikke noe supermenneske og han må også jobbe med seg selv i relasjonen. Han jeg ble sammen med var en av få som fant den rette balansen vet at han var avslappet og viste interesse samtidig. Gjør det som føles naturlig ut for deg. Jeg har opplevd noen ganger at menn sender et hav av meldinger før vi er spesielt godt kjent og viser sterk misnøye med at jeg ikke virker like interessert og forsøker å «tvinge» meg til å møtes igjen, siden vår type tilknytning har problemer med å sette grenser fører slikt fort til at man unngår personen fullstendig. Om jeg er interessert liker jeg jevnlig kontakt og koselige meldinger mellom møtene, gjerne en ha en fin dag melding osv   

Anonymkode: 89dd0...277

[AnonymBruker]

Just now, AnonymBruker said:

Varm og kald vil si at du i ett øyeblikk er hengiven og tilstedeværende, og så brått virker du interessert og trekker deg unna, før du kommer tilbake og er god og varm igjen. Det oppleves traumatiserende for folk med vår tilknytning (men nå tror jeg ikke du gjør dette altså).

Ang balansegang forstår jeg det er vanskelig, du er ikke noe supermenneske og han må også jobbe med seg selv i relasjonen. Han jeg ble sammen med var en av få som fant den rette balansen vet at han var avslappet og viste interesse samtidig. Gjør det som føles naturlig ut for deg. Jeg har opplevd noen ganger at menn sender et hav av meldinger før vi er spesielt godt kjent og viser sterk misnøye med at jeg ikke virker like interessert og forsøker å «tvinge» meg til å møtes igjen, siden vår type tilknytning har problemer med å sette grenser fører slikt fort til at man unngår personen fullstendig. Om jeg er interessert liker jeg jevnlig kontakt og koselige meldinger mellom møtene, gjerne en ha en fin dag melding osv   

Anonymkode: 89dd0...277

Virker uinteressert*

Anonymkode: 89dd0...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Varm og kald vil si at du i ett øyeblikk er hengiven og tilstedeværende, og så brått virker du interessert og trekker deg unna, før du kommer tilbake og er god og varm igjen. Det oppleves traumatiserende for folk med vår tilknytning (men nå tror jeg ikke du gjør dette altså).

Ang balansegang forstår jeg det er vanskelig, du er ikke noe supermenneske og han må også jobbe med seg selv i relasjonen. Han jeg ble sammen med var en av få som fant den rette balansen vet at han var avslappet og viste interesse samtidig. Gjør det som føles naturlig ut for deg. Jeg har opplevd noen ganger at menn sender et hav av meldinger før vi er spesielt godt kjent og viser sterk misnøye med at jeg ikke virker like interessert og forsøker å «tvinge» meg til å møtes igjen, siden vår type tilknytning har problemer med å sette grenser fører slikt fort til at man unngår personen fullstendig. Om jeg er interessert liker jeg jevnlig kontakt og koselige meldinger mellom møtene, gjerne en ha en fin dag melding osv   

Anonymkode: 89dd0...277

I vårt tilfelle er det han som er varm og kald. Så til de grader og. Og det er han jeg mistenker er unnvikende engstelig, ikke jeg. Jeg er ganske jevn i kontakten, han veldig på og av. Det er utrolig slitsomt, men jeg tror oppriktig han liker meg. Har du noen råd til meg, hvordan bør jeg tilnærme meg han?

Anonymkode: d5de4...61f

[AnonymBruker]

50 minutter siden, AnonymBruker said:

I vårt tilfelle er det han som er varm og kald. Så til de grader og. Og det er han jeg mistenker er unnvikende engstelig, ikke jeg. Jeg er ganske jevn i kontakten, han veldig på og av. Det er utrolig slitsomt, men jeg tror oppriktig han liker meg. Har du noen råd til meg, hvordan bør jeg tilnærme meg han?

Anonymkode: d5de4...61f

Skjønte det var han og ikke deg, syns det er snilt av deg å være så varsom og nysgjerrig for det har jeg selv opplevd lite av fra menn. 
Hvis jeg er varm og kald er det fordi jeg er særdeles utrygg, er aldri varm og kald hvis jeg dater en bra fyr for vet jo hvor vondt det er. Og virker jo som om du er en dame som tar mye hensyn til han, så da er det merkelig. Men det skal sies at jeg har jobbet mye med meg selv og blitt bedre og mer regulert, var mer brutal og av og på før. Så kanskje han er helt clueless i egne følelser og da er det vanskelig.

Før jeg i det hele tatt fikk vite at jeg hadde denne tilknytningen kunne jeg for eksempel bli brått av hvis noen ikke kunne møte meg likevel (brutte løfter var veldig vondt), hvis jeg følte at ikke han stod for det meste av initiativet (som skal være 50/50 men det tenkte jeg ikke før), hvis han hadde sagt noe jeg ikke likte og kvernet på det i senere tid, for eksempel en setning jeg i eget hode formulerte om til forventninger om at jeg skulle være «perfekt» og annet press gjorde meg kald. 

En gang fikk jeg melding av en jeg hadde blitt kald mot fordi jeg følte meg nedprioritert, han skrev på en høflig måte at han følte han tok alt initiativ, at jeg ikke var interessert og at han syns jeg var en flott jente men dette orket han ikke lenger. Det satte jeg pris på, og tørte da å åpne meg opp og ta initiativ fordi jeg fikk bekreftelse på at han ikke var useriøs. Om daten din blir skremt av noe sånt bør du gå videre, for sånt må man faktisk tåle å høre.

Ellers har jeg sett et fellestrekk i at jeg har datet menn lengst der jeg ikke har følt meg presset til å møte dem, at de har spurt jevnlig om å møtes og at de har vært laidback så det fristet mer å si ja og ha kontakt fordi jeg visste det ikke er noe press. Noe mer «kalkulert» bør du ikke gjøre det for du må kunne være deg selv og ha en likeverdig relasjon 

Anonymkode: 89dd0...277

[AnonymBruker]

Vær stabil, vis gjennom handling at du er genuin. Snakk ærlig om følelser, si hva du trenger men uten å være anklagende eller needy. Vi bruker tid på prosessere følelser og handling feks hvis du sier du trenger klem litt oftere så var det noe jeg brukte tid på å jobbe med i meg selv før jeg turte å ta initiativ til å begynne å gi klemmer.

Anonymkode: 37609...b37

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Skjønte det var han og ikke deg, syns det er snilt av deg å være så varsom og nysgjerrig for det har jeg selv opplevd lite av fra menn. 
Hvis jeg er varm og kald er det fordi jeg er særdeles utrygg, er aldri varm og kald hvis jeg dater en bra fyr for vet jo hvor vondt det er. Og virker jo som om du er en dame som tar mye hensyn til han, så da er det merkelig. Men det skal sies at jeg har jobbet mye med meg selv og blitt bedre og mer regulert, var mer brutal og av og på før. Så kanskje han er helt clueless i egne følelser og da er det vanskelig.

Før jeg i det hele tatt fikk vite at jeg hadde denne tilknytningen kunne jeg for eksempel bli brått av hvis noen ikke kunne møte meg likevel (brutte løfter var veldig vondt), hvis jeg følte at ikke han stod for det meste av initiativet (som skal være 50/50 men det tenkte jeg ikke før), hvis han hadde sagt noe jeg ikke likte og kvernet på det i senere tid, for eksempel en setning jeg i eget hode formulerte om til forventninger om at jeg skulle være «perfekt» og annet press gjorde meg kald. 

En gang fikk jeg melding av en jeg hadde blitt kald mot fordi jeg følte meg nedprioritert, han skrev på en høflig måte at han følte han tok alt initiativ, at jeg ikke var interessert og at han syns jeg var en flott jente men dette orket han ikke lenger. Det satte jeg pris på, og tørte da å åpne meg opp og ta initiativ fordi jeg fikk bekreftelse på at han ikke var useriøs. Om daten din blir skremt av noe sånt bør du gå videre, for sånt må man faktisk tåle å høre.

Ellers har jeg sett et fellestrekk i at jeg har datet menn lengst der jeg ikke har følt meg presset til å møte dem, at de har spurt jevnlig om å møtes og at de har vært laidback så det fristet mer å si ja og ha kontakt fordi jeg visste det ikke er noe press. Noe mer «kalkulert» bør du ikke gjøre det for du må kunne være deg selv og ha en likeverdig relasjon 

Anonymkode: 89dd0...277

Tusen takk for at du tar deg tid til å svare så detaljert. Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver.

I mitt tilfelle er saken endel mer komplisert fordi jeg ikke helt er fri. Jeg er på vei ut av et samboerskap, og han vet det. I tillegg har jeg barn, han ikke, og bare det kan jo være skremmende for alle og enhver. Vi har en fantastisk connection når vi er sammen, men når vi er fra hverandre er det nesten bare jeg som holder kontakten. Han sender en melding i ny og ne, mulig han er redd for å avsløre noe og ligger lavt i terrenget. 
Men han er fantastisk, han er et nydelig menneske, og jeg er villig å kjempe for å bli enda bedre kjent med han. 

Anonymkode: d5de4...61f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Tusen takk for at du tar deg tid til å svare så detaljert. Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver.

I mitt tilfelle er saken endel mer komplisert fordi jeg ikke helt er fri. Jeg er på vei ut av et samboerskap, og han vet det. I tillegg har jeg barn, han ikke, og bare det kan jo være skremmende for alle og enhver. Vi har en fantastisk connection når vi er sammen, men når vi er fra hverandre er det nesten bare jeg som holder kontakten. Han sender en melding i ny og ne, mulig han er redd for å avsløre noe og ligger lavt i terrenget. 
Men han er fantastisk, han er et nydelig menneske, og jeg er villig å kjempe for å bli enda bedre kjent med han. 

Anonymkode: d5de4...61f

Og du vet han er engstelig unnvikende? Han har sagt det? Det er ikke du som har diagnostisert ham med det?

Anonymkode: f7e1a...2b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du vet han er engstelig unnvikende? Han har sagt det? Det er ikke du som har diagnostisert ham med det?

Anonymkode: f7e1a...2b7

Jeg vet det ikke 100%, men det meste tyder på det. Pluss av en god felles venn har sagt det. 

Anonymkode: d5de4...61f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Tusen takk for at du tar deg tid til å svare så detaljert. Jeg kjenner meg veldig igjen i mye av det du skriver.

I mitt tilfelle er saken endel mer komplisert fordi jeg ikke helt er fri. Jeg er på vei ut av et samboerskap, og han vet det. I tillegg har jeg barn, han ikke, og bare det kan jo være skremmende for alle og enhver. Vi har en fantastisk connection når vi er sammen, men når vi er fra hverandre er det nesten bare jeg som holder kontakten. Han sender en melding i ny og ne, mulig han er redd for å avsløre noe og ligger lavt i terrenget. 
Men han er fantastisk, han er et nydelig menneske, og jeg er villig å kjempe for å bli enda bedre kjent med han. 

Anonymkode: d5de4...61f

Jeg forstår. Siden du er en fremmed og jeg har dette distansert ser jeg din side og har tiltro til det du sier, men kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ville hatt tvil og tillit til om jeg var en rebound eller om han fant det opp og bare ville ha en flørt (har dessverre opplevd dette også). Har dere slått opp eller er du i prosessen av å gjøre det? Det kan være så vanskelig det her for alle sier at hvis kun en person tar initiativ er ikke den andre interessert, men akkurat med oss stemmer jo ikke det. Jeg kan vente og vente på melding og bli kjempeglad når jeg får det, og sender jo sjeldent selv så fra mannen sitt perspektiv kan jeg virke uinteressert. Selv om jeg er dødskeen. Det løsner når jeg er trygg.

Jeg tror nøkkelen her er tid og å være konsistent og forutsigbar. At han skjønner han ikke er en rebound og at du er seriøs, men samtidig ikke vil skremme han med mye seriøsitet på kort tid. Har han evne til refleksjon forstår han at du liker han da, min sterke skepsis løsner alltid omsider fordi tross all frykt for ditt og datt forstår man med litt refleksjon at ingen gidder å stå i det der i lengden med mindre de virkelig liker deg. Man må være tålmodig, men om han ikke løsner i det hele tatt med tiden må du sette deg selv først og finne en som gir tilbake også ❤️

 

Anonymkode: 89dd0...277

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg forstår. Siden du er en fremmed og jeg har dette distansert ser jeg din side og har tiltro til det du sier, men kjenner meg selv godt nok til å vite at jeg ville hatt tvil og tillit til om jeg var en rebound eller om han fant det opp og bare ville ha en flørt (har dessverre opplevd dette også). Har dere slått opp eller er du i prosessen av å gjøre det? Det kan være så vanskelig det her for alle sier at hvis kun en person tar initiativ er ikke den andre interessert, men akkurat med oss stemmer jo ikke det. Jeg kan vente og vente på melding og bli kjempeglad når jeg får det, og sender jo sjeldent selv så fra mannen sitt perspektiv kan jeg virke uinteressert. Selv om jeg er dødskeen. Det løsner når jeg er trygg.

Jeg tror nøkkelen her er tid og å være konsistent og forutsigbar. At han skjønner han ikke er en rebound og at du er seriøs, men samtidig ikke vil skremme han med mye seriøsitet på kort tid. Har han evne til refleksjon forstår han at du liker han da, min sterke skepsis løsner alltid omsider fordi tross all frykt for ditt og datt forstår man med litt refleksjon at ingen gidder å stå i det der i lengden med mindre de virkelig liker deg. Man må være tålmodig, men om han ikke løsner i det hele tatt med tiden må du sette deg selv først og finne en som gir tilbake også ❤️

 

Anonymkode: 89dd0...277

Åh, du er god. Tusen takk, igjen. 
Tid og tålmodighet, du har helt rett. ❤️

Anonymkode: d5de4...61f