Forvirra?

[Gjest Gjest_trude_*]

Jeg er så forvirra. Forvirra av alt. Forvirra av medisinene. Jeg sa til legen i forgje uke at jeg hadde gått opp 7 kilo av remeron. Men da sa han at han ikke hadde sett det, og at han ikke trodde jeg hadde gått opp så mye.

Jeg vet jo at for to måneder siden så veide jeg 65 kilo, og nå veier jeg 72 kilo. Vekta viser jo ikke et annnet tall. Jeg husker det, og da blir det jo litt rart at legen ikke trodde på meg. Siden han ikke så disse kiloene, sa han.

Jeg er veldig liten av høyden, er bare 158 cm. Og jeg er så missfornøyd med vekta mi. Er veldig opptatt av å ikke gå opp enda mer. Jeg har lagt på meg 15 kilo på et år. Og julekjolen jeg kjøpte i fjor passer ikke. Får den ikke på meg engang. Jeg er så fortvila.

Hvorfor trodde han ikke på meg? Men vekta lyver ikke, og nå er jeg redd han ikke tror på meg også. Og nå er jeg så forvirra siden jeg snart ikke vet hva jeg skal gjøre.

[Gjest gjest1]

Det finnes viktigere ting enn vekt da. Men hvis det plager deg så mye, og hvis legen er en apekatt, hvorfor ikke begynne å trene? Trenger jo ikke dyre treningsentere heller, gå turer og sykle og trallaal, situps i stua og spis sunt, så har du snart ikke fler kilo å klage på jo

[Gjest trude.]

Jeg orker rett og slett ikke å trene. Er lat. Gidder ikke. Fordi angsten er tilstede hvert sekund, og jeg makter bare ikke å trene.

Jeg er veldig opptatt av at jeg har gått opp i vekt. Og at julekjolen ikke passer, og da blir jeg enda mer depremert. Og pirat bukse jeg kjøpte i høst passer heller ikke, og jeg har ikke klippet av lappen engang. Ikke noe morro. Kjøpte den på tilbud. Og jeg som ikke får den over rumpa engang.

Men jeg forstår ikke hvorfor ikke legen trodde på meg da jeg sa jeg hadde gått opp syv kilo fordi han ikke så det på kroppen min.?

Men vekta, jeg ser på den, og der står det enda høyere tall enn før.

[Gjest gjest1]

Hvordan si dette uten å være krass da. Hmmm, tenker jeg sier noe sånn som "hvorfor gidder du å syte hvis du ikke gidder å trene?"

Jeg var slappfisk også før, et hasjrøykende sofamenneske som muncha godteri hver dag. Så begynte jeg på treninga og slutta å røyke og slutta nesten alt godteriet (NESTEN). Kanskje det hjelper på din slapphet også? Med en gang en får kommet i gang, blir man mer motivert, og får det mye bedre

[Gjest Gjest]

Hvordan si dette uten å være krass da. Hmmm, tenker jeg sier noe sånn som "hvorfor gidder du å syte hvis du ikke gidder å trene?"

Jeg var slappfisk også før, et hasjrøykende sofamenneske som muncha godteri hver dag. Så begynte jeg på treninga og slutta å røyke og slutta nesten alt godteriet (NESTEN). Kanskje det hjelper på din slapphet også? Med en gang en får kommet i gang, blir man mer motivert, og får det mye bedre

←

Enig med deg towelie!

Jeg er også "lat" for tiden og kiloene har kommet på de siste 4 mndene, men jeg har da kun meg sjæl å takke for det . Og skylde på angsten at du ikke vil trene blir for dumt. Tren alene da så slipper du å møte på folk!

[Gjest Gjest]

Enig med deg  towelie!

Jeg er også "lat" for tiden  og kiloene har kommet på de siste 4 mndene, men jeg har da kun meg sjæl å takke for det .  Og skylde på angsten at du ikke vil trene blir  for  dumt. Tren alene da så slipper du  å møte på folk!

←

Enig med deg også gjest! Orker man å klage, orker man å trene. Bare snakk om å komme seg opp av sofaen. Og det finnes jo mange ting som er "trening", men som ikke er helsestudio-stress! Gå en tur i skogen, sett på noe musikk og dans hjemme i stuen!

[Gjest trude.]

Det var ikke mening å klage..

Jeg bare lurte på noe, men jeg skal ikke skrive her hvis dere synes jeg klager.

Og, det er ikke bare å komme seg ut av sofaen og ut å trene når man har mye angst og er depremert. Dere kjenner meg ikke. Bare det å vaske håret er et stort ork.

[Gjest Gjest]

Det var ikke mening å klage..

Jeg bare lurte på noe, men jeg skal ikke skrive her hvis dere synes jeg klager.

Og, det er ikke bare å komme seg ut av sofaen og ut å trene når man har mye angst og er depremert. Dere kjenner meg ikke. Bare det å vaske håret er et stort ork.

←

Hva var meningen med innlegget ditt da?

Er det sånn at du knapt klarer å vaske håret og ikke klarer noe som helst av trening så må du jo bare godta at kiloene kommer på. Du må i hvertfall leve utrolig sunnt i matveien for at ikke vektøkningen skal bli større. Fysisk aktivitet er faktisk godt for humøret. Og skaff deg en trimsykkel som du kan bruke hjemme i stua så kan du se på tv og trimme samtidig

[Polluela]

Teit lege.

Og det er ikke bare-bare å begynne å trene hvis man har slike ubehag som angst og depresjon da... Selv om det er utrolig lurt, så er det ikke noe lettere enn hvis man har vondt i et bein! Tro meg!

Men litt er bedre enn ingen ting, og jeg synes du skal gå inn for litt! Det har du ikke noe å tape på...

[Gjest vimse]

Hva du har angst for i forhold til det å trene vet jeg ingenting om, fordi jeg ikke kjenner deg, men det er noe med det å prøve. Greit nok, har man prøvd mye forskjellig, og fått seg en ¨smell¨ eller seksten, er det klart man kan miste noe av motivasjonen for å prøve noe nytt. Men når du selv gir signaler om at du er misfornøyd med vektøkningen, og faktisk snakker om det å trene litt og bevege kroppen, er du i alle fall et skritt videre! Hvis for eksempel det er vanskelig for deg å trene sammen med andre, kan jo det forslaget om å ha en trimsykkel hjemme foran tv, være en veldig god ide! Likeså det med å gå en tur, ikke nødvendigvis i timesvis, men en snartur på 20 minutter gjør godt for kropp og sjel!

[Gjest Spacegirl]

Det er en kjent sak at enkelte medisiner har vektøkning som bivirkning. Hos Remeron er økt appetitt og vektøkning en av de vanligste bivirkningene, så jeg syns du skal prate med legen en gang til og få ham til å skjønne at dette er et problem for deg. Det burde ikke være noe problem å få prøve en annen medisin som ikke har denne bivirkningen.