Jeg er ensom.

[AnonymBruker]

Jeg syntes dette er så latterlig vanskelig å si høyt. Jeg gjør alt jeg kan for å ikke føle meg ensom. I juleferien nå bor jeg hos en nær beslektet, jeg gjør alt jeg kan for at vi skal ha det koselig å få julefølelsen. 
Men jeg sitter igjen med den vonde følelsen av at dersom  jeg ikke hadde hatt familie så hadde jeg ikke hatt noen som hadde hatt lyst til å være med meg i julen. 
 

Jeg elsker julen og alle høytider, men samtidig så hater jeg dem. Jeg har ingen å være med. Absolutt ingen. 
Jeg er den som aldri blir invitert på noe fordi jeg ikke har barn, eller mann, eller er ung nok. Så faller mellom alle stolene. 
Jeg er flink på å invitere selv, men i år har alle vennene mine planer å derfor kan jeg ikke invitere hjem til meg. Jeg syntes det er sårt. For jeg er en bra «host». Men i år får jeg bare gjøre meg klar for å feire alene. 
 

Jeg vet ikke hva jeg vil med denne posten, måtte bare få ut litt tanker og håper, samtidig som jeg ikke håper at det finnes noen andre der ute som har det på samme måte. Jeg tar det veldig tungt, som en sosial dame i sin beste alder (midten av 30-årene). Jeg drar med vilje hjem fra juleferien min i hjembyen, slik at familien min ikke skal merke at jeg er alene og ikke har noen å være med. Jeg skammer meg over at jeg ikke har noen «slike venner». 

Anonymkode: e4b82...757

[AnonymBruker]

Hei Tenker du at mange har flust av nære venner som hver jul har tid til å være mye med dem? Eller mener du på selve julaften, skal du ikke være med familien din da, siden du sier feire alene? 

Jeg er nok som deg, sosial og glad i å være vertinne. Jeg hadde mye middager og fester før.  Jeg opplever at folk er kommet litt ute av det med planlegging av jul og nyttår. De fleste skal bare feire med familien sin, kanskje møtes en og annen men de fleste har heller eventuell samling av venner før jul. Ikke alle har flust med fridager i romjul, mange jeg kjenner må/vil jobbe, noen på selve juledagene også. Og så er det mange som har vært syke og ikke er keen på å planlegge fest. Selv har jeg begynt i ny jobb denne høsten og har prioritert å prestere der. Jeg håper å se noen venner i jula, men det blir ikke noe stort/mye, det har jeg ikke hatt overskudd til å planlegge. Jeg føler det bare er en del av det å være middelaldrende, å ikke alltid vite om ting blir helt topp, og at det alltids kan komme nye anledninger, år etc. Men nå synes ikke jeg det er så flaut å være alene, heller. Jeg syns det iblant er sårt at venner med små barn ikke har mer tid til å møtes ofte, men det er vel en livsfase-ting. Det er lettere med dem med voksne barn. 

Vi har en venn av familien som er skilt med et lite barn, så han er mye mer alene nå. Han er ofte med oss (altså oss søsken m/1svoger pluss min far som er enkemann) i deler av høytidene, da han liker det. Men er ikke alle man bare kan be med sånn, han har vel selv sagt at han gjerne vil komme. Jeg synes ikke det er så lett å be folk til jul, det blir jo våre tradisjoner, og kanskje vil de heller være alene? Og noen lukker mer døra, som du sier vil skjule at man søker felleskap eller ikke vil si at man føler seg ensom. Ofte kan det være lettere å si, "savna dere, kan vi møtes på nyåret heller?" Men det virker som vennskapene er litt skjøre for deg, at det må klaffe akkurat med at du inviterer og de kan? Bare du vet hva som gjør at det blir vanskelig. 

Ihvertfall. Jeg tenker at det er ille nok å føle seg (for) ensom, om man ikke også skal skamme seg. Det er helt naturlig å ønske deg fellesskap. Jeg håper du etterhvert finner nok av det. 

Gode ønsker ❤

Anonymkode: 37e8b...fb7

[AnonymBruker]

Involverer du deg i barna til de rundt deg? Skap et bånd med de og si fra til venner at du gjerne blir med på aktiviteter med barna. Bli flinkere til å ta initiativ selv både til å ringe andre og spørre om du kan bli med og å invitere andre til å komme /være med deg

Anonymkode: 12206...1e1

[AnonymBruker]

Jeg også føler meg ensom rundt jul og tror vi er fler og fler som føler det sånn. Har familie men er singel og barnløs. Å dra i familieselskap føles egentlig bare ekstra deprimerende. Så jeg prøver å gi litt faen i hele julen. Tenke at det ikke betyr noe. Jeg er et bra menneske selv om jeg singel og barnløs. Kan forresten anbefale å reise vekk i julen, til et varmt sted. 

Anonymkode: 1f3c1...2ea

[AnonymBruker]

Ts, du er ikke alene. Føler på det samme selv. Har feks ingen planer for nyttårsaften og håper jeg slipper å være alene. Fleste gamle venner har blitt bort med årene og de få jeg har bor ikke i samme by. Uansett, flest i vår alder er opptatt med egen familie som regel. Jeg har heller ikke barn.

Og nordmenn er generelt ett ganske ett introvert folkeslag og det tror jeg fører til en del ensomhet her i landet. Vi er ikke flinke til å inkludere andre. Merker det feks i div sosiale sammenkomster, folk flest viser lite interesse og er som regel kun opptatt med sitt. Opplever det samme også i jobb sammenheng, og til og med intern i min egen familie. Hadde jeg hatt god råd, så hadde jeg reist bort til utlandet

Anonymkode: 0800f...795

[AnonymBruker]

Neste år, prøv å invitere til feiring hos deg!

Anonymkode: 4ba4e...043

[AnonymBruker]

30-årene er den absolutt verste tiden for enslige barnløse. Er der selv, og det er ofte veldig ensomt. Forhåpentligvis vil det hjelpe seg litt når barna til alle rundt begynner å bli litt eldre, og kanskje du også finner deg en kjæreste når de andre er skikkelig i gang med skilsmissene.

Anonymkode: 70102...7db

[AnonymBruker]

Et bra tips er å skaffe seg venner som ikke har barn. De har ofte lyst til å treffes 👌🏼

Anonymkode: 1f3c1...2ea

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Et bra tips er å skaffe seg venner som ikke har barn. De har ofte lyst til å treffes 👌🏼

Anonymkode: 1f3c1...2ea

Det er neimen ikke lett å finne andre i 30-åra som ikke har barn. De jeg har funnet er enten rusmisbrukere eller noe annet som gjør at det blir helt uaktuelt for meg å involvere meg. 

Anonymkode: f064e...1e7