Hva ville du forventet av mannen din? Svigerdatter.

[AnonymBruker]

Mine svigerforeldre har aldri likt meg. Ikke fra de fikk høre at deres gutt hadde funnet ei han ville satse på og flytte. 

Han bodde i en by 2,5 t unna min. Vi møttes, ble forelsket og flyttet sammen. 

De ba han om å finne seg noen fra hannes by og fortalte han hvor egoistisk han var som skulle flytte til meg.

Han har et barn i den byen han bodde. Vi har henne annenhver helg. Hun er fantastisk og hun trives godt hos oss og jeg er så glad for at jeg har fått henne som bonusbarn. Jeg har 3 selv. 

Det har nå gått 3 år, vi er gift og prøver å få barn (vi har mistet en gang og det vet de) Vi har minimalt kontakt med dem. De kommer ikke på besøk til oss og om vi er på samme plass så snakker de ikke til meg. Hilser ikke engang og de vil ikke høre om meg og mine barn. 

Hva ville du forventet av mannen i denne situasjonen mtp dem? 

Anonymkode: 385aa...8b7

[AnonymBruker]

De har jo rett i at det er egoistisk å flytte fra barnet sitt bare pga et kvinnfolk.

Anonymkode: a2c09...8f5

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du ha flere barn omxdu allerede har 3!! Selv?! 

Anonymkode: 35a19...96b

[Ananas.]

At han tok grep for å prøve å ordne opp, dersom han ikke er komfortabel med at de har lite kontakt. Dersom han er komfortabel med at de har lite kontakt: Ingenting. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De har jo rett i at det er egoistisk å flytte fra barnet sitt bare pga et kvinnfolk.

Anonymkode: a2c09...8f5

Det kan jo diskuteres både for og imot. Hun har fått 3 nye bonussøsken som de er alle veldig glade i hverandre. Hun har fått ei bonusmor som elsker henne. Vi bor på en gård med mange dyr som Hun er veldig glad I. Så det er mye positivt her. 

Og far er i et lykkelig forhold som forhåpentligvis varer livet ut.

Anonymkode: 385aa...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hvorfor skal du ha flere barn omxdu allerede har 3!! Selv?! 

Anonymkode: 35a19...96b

Det valget klarer jeg vel å ta selv😅 

Om du må ha svar så er vi begge veldig glad i ungene våre og vi ønsker å få barn sammen 

TS

Anonymkode: 385aa...8b7

[AnonymBruker]

Tenker du at han skal nekte å snakke med sine foreldre, siden de ikke snakker med deg? Eller hva tenker du på?

Anonymkode: 7e86c...5dc

[AnonymBruker]

Vanskelig å si hva jeg hadde forventet av ham, men jeg synes hans foreldre reagerer tåpelig. De burde tatt godt imot både deg og dine barn, ikke minst for hans datters skyld. Deres reaksjon kan føre til at de mister kontakt med sønnen sin.

Anonymkode: 92cdd...b2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenker du at han skal nekte å snakke med sine foreldre, siden de ikke snakker med deg? Eller hva tenker du på?

Anonymkode: 7e86c...5dc

Jeg skal ikke nekte noe som helst. Han er jo sitt eget menneske og gjør som han mener er rett. Jeg lurer bare på hva andre hadde forventet. Jeg har jo forventinger også og jeg er opptatt av å se ting fra flere perspektiv så derfor spør jeg her. 

Anonymkode: 385aa...8b7

[AnonymBruker]

Jeg hadde forstått at det var veldig vondt og vanskelig for han. Foreldre og deres bånd og makt over han er vanskelige greier. 

Jeg hadde vel håpet at han kunne ha litt kontakt med dem av og til, og de ville jo se at sønnen og ikke minst barnebarnet har det godt. Da måtte de vel tenke litt over sin egen oppførsel og skjemmes. De vil jo forstå at de har reagert på en lei måte. De har gjerne sett for seg deg som en slags lykkejeger med tre barn osv osv. 

Så etter noen år hadde jeg kanskje forventet at han hadde en alvorsprat med dem en gang de var lydhør om hvor skuffet han var over dem. Mindre kontakt hadde jeg nok forventet. Det vil jo automatisk skje. Men det er klart at det er vanskelig for mannen din. Støtt han og forstå han. Samtidig må han jo prioritere deg og alt det dere, hans barn, dine barn har sammen. 

 

Anonymkode: a2859...bdf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg hadde forstått at det var veldig vondt og vanskelig for han. Foreldre og deres bånd og makt over han er vanskelige greier. 

Jeg hadde vel håpet at han kunne ha litt kontakt med dem av og til, og de ville jo se at sønnen og ikke minst barnebarnet har det godt. Da måtte de vel tenke litt over sin egen oppførsel og skjemmes. De vil jo forstå at de har reagert på en lei måte. De har gjerne sett for seg deg som en slags lykkejeger med tre barn osv osv. 

Så etter noen år hadde jeg kanskje forventet at han hadde en alvorsprat med dem en gang de var lydhør om hvor skuffet han var over dem. Mindre kontakt hadde jeg nok forventet. Det vil jo automatisk skje. Men det er klart at det er vanskelig for mannen din. Støtt han og forstå han. Samtidig må han jo prioritere deg og alt det dere, hans barn, dine barn har sammen. 

 

Anonymkode: a2859...bdf

Vi hadde jo håpet på at det skulle gå seg til når de fikk se at det kanskje ikke var så ille. Men det gjør ikke det.

Han tok en alvorsprat med dem i sommer men de rikker seg ikke. De mener jeg er rota til alt vondt og at det er jeg som bestemmer at han ikke har kontakt med dem. Men grunnen er jo at det er deres egen feil. Min mann orker ikke ha så mye kontakt når de bare spyr ut negative ting om meg, ungene mine og livet vårt. 

 

Anonymkode: 385aa...8b7

[AnonymBruker]

Huff, sånne dramatiske mennesker. Er de like ille begge to, eller kan han snakke mer fornuftig med sin far, f.eks?   Har han tanter og onkler?

Anonymkode: 692ca...f46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Huff, sånne dramatiske mennesker. Er de like ille begge to, eller kan han snakke mer fornuftig med sin far, f.eks?   Har han tanter og onkler?

Anonymkode: 692ca...f46

De er like ille begge to virker det som. Jeg tror faren e den værste. Virker som om det er han som bestemmer. 

De er en liten familie. Han har en onkel som de har snakket veldig ned. Jeg har sakt til mannen min at jeg tror ikke han skal tro på alt de sier om denne onkelen fordi vi opplever jo selv hva de sier om oss som ikke stemmer helt med virkeligheten.  

Han har en søster som også er på foreldrenes side. Jeg har snakket med henne én gang og jeg syntes det gikk bra men det gjorde tydeligvis ikke det ettersom hun heller ikke godtar vårt forhold 😏 

Anonymkode: 385aa...8b7

[AnonymBruker]

Mine foreldre tok ikke godt imot min mann, fordi han er fra et annet land. De første årene sto jeg i limbo mellom dem, og slet meg nesten ut på å fikse dette. Til slutt gikk jeg lei av å forklare og forsvare til mine foreldre, og valgte å trekke meg unna dem. Jeg valgte rett og slett å stå last og brast med min mann, og så får de velge å fortsette med å være urimelige, eller miste kontakt med oss alke fire. (Vi har to barn.) Min mann har funnet seg i altfor mye, han har alltid vært vennlig mot dem, uansett hvordan de var, og derfor får de også oppføre seg, eller miste oss alle. 

Det tok imidlertid noen år før jeg klarte å slutte med å "megle" og prøve inderlig på å godsnakke mine foreldre til vett. 

Det ble bedre da jeg satte foten kraftig ned faktisk. Ikke perfekt, men de prøver iallefall å oppføre seg nå. 

Dette er nok forferdelig vondt og vanskelig for din mann. Det var der iallefall for meg. Derfor tok det tid før jeg ble skikkelig hard mot mine foreldre angående hvordan de oppførte seg. 

Anonymkode: 3d09f...a0a

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok hatt litt problemer med å støtte at ungen min ble sammen med en med 3 (!!!) barn som han da sikkert måtte hjelpe litt å finansiere, spesielt om han allerede hadde et barn selv, var uansvarlig nok til å prøve å avle enda et avkom på denne kvinnen og i tillegg flyttet lenger unna sitt eget barn for å heller bo med denne kvinnen og de ørten ungene hennes.

Når det er sagt ville jeg nok prøvd å gi det en sjangse, og hvis hun var et bra menneske skulle jeg klart å sett mellom fingrene på alle ungene og håpt at de ikke krevde at jeg måtte kjøpe jule- og bursdagsgaver til hele flokken, eller være barnevakt.  

Anonymkode: 3d6c7...e96

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Mine foreldre tok ikke godt imot min mann, fordi han er fra et annet land. De første årene sto jeg i limbo mellom dem, og slet meg nesten ut på å fikse dette. Til slutt gikk jeg lei av å forklare og forsvare til mine foreldre, og valgte å trekke meg unna dem. Jeg valgte rett og slett å stå last og brast med min mann, og så får de velge å fortsette med å være urimelige, eller miste kontakt med oss alke fire. (Vi har to barn.) Min mann har funnet seg i altfor mye, han har alltid vært vennlig mot dem, uansett hvordan de var, og derfor får de også oppføre seg, eller miste oss alle. 

Det tok imidlertid noen år før jeg klarte å slutte med å "megle" og prøve inderlig på å godsnakke mine foreldre til vett. 

Det ble bedre da jeg satte foten kraftig ned faktisk. Ikke perfekt, men de prøver iallefall å oppføre seg nå. 

Dette er nok forferdelig vondt og vanskelig for din mann. Det var der iallefall for meg. Derfor tok det tid før jeg ble skikkelig hard mot mine foreldre angående hvordan de oppførte seg. 

Anonymkode: 3d09f...a0a

Tusen takk for at du deler din erfaring! Min mann prøver også på en måte å megle. Han sier ikke klart i fra og det er slik at de ringer han når de vet han er alene uten meg, ønsker at han skal komme på besøk til dem uten meg og mine osv. De prøver aktivt å ekskludere meg. Min mann tok en video av alle ungene våre på lekeplassen og sendte en snap til dem. Han fikk tilbake at det var lite video av datteren hans. De ville ikke ha video av mine barn. 

De skriver også tydelig at de har kun ett barnebarn og vil ikke at mine skal være bonusbarnebarn. Skal sies at mine barn har Ingen biologisk pappa i bildet så min mann er deres pappa. 

Jeg kjenner på det nå når det snart er jul og de vil at han skal komme på besøk til dem uten oss at jeg skulle ønske han ba dem reise dit pepperen gror 😅 Jeg skulle ønske han kunne si tydelig i fra at han ikke finner seg i dette. Men jeg vil ikke stille noen krav til han. Jeg vil han skal finne ut av det selv. 

Så målet med å spørre her var å se om jeg er totalt barnslig og urimelig i tankegangen.. 

Anonymkode: 385aa...8b7

[NiceOrNothing]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Mine svigerforeldre har aldri likt meg. Ikke fra de fikk høre at deres gutt hadde funnet ei han ville satse på og flytte. 

Han bodde i en by 2,5 t unna min. Vi møttes, ble forelsket og flyttet sammen. 

De ba han om å finne seg noen fra hannes by og fortalte han hvor egoistisk han var som skulle flytte til meg.

Han har et barn i den byen han bodde. Vi har henne annenhver helg. Hun er fantastisk og hun trives godt hos oss og jeg er så glad for at jeg har fått henne som bonusbarn. Jeg har 3 selv. 

Det har nå gått 3 år, vi er gift og prøver å få barn (vi har mistet en gang og det vet de) Vi har minimalt kontakt med dem. De kommer ikke på besøk til oss og om vi er på samme plass så snakker de ikke til meg. Hilser ikke engang og de vil ikke høre om meg og mine barn. 

Hva ville du forventet av mannen i denne situasjonen mtp dem? 

Anonymkode: 385aa...8b7

De høres veldig disfunksjonell ut , å sikkert ikke enkel å snu . Din mann har vokst opp med dem , å sikkert lidd nok pga dem. Hadde snudd det andre kinnet til , å tenkt at det blir deres tap . 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg hadde nok hatt litt problemer med å støtte at ungen min ble sammen med en med 3 (!!!) barn som han da sikkert måtte hjelpe litt å finansiere, spesielt om han allerede hadde et barn selv, var uansvarlig nok til å prøve å avle enda et avkom på denne kvinnen og i tillegg flyttet lenger unna sitt eget barn for å heller bo med denne kvinnen og de ørten ungene hennes.

Når det er sagt ville jeg nok prøvd å gi det en sjangse, og hvis hun var et bra menneske skulle jeg klart å sett mellom fingrene på alle ungene og håpt at de ikke krevde at jeg måtte kjøpe jule- og bursdagsgaver til hele flokken, eller være barnevakt.  

Anonymkode: 3d6c7...e96

Det kan jo hende at hele flokken min hadde blitt et kjærkomment tilskudd om du hadde åpnet for det. 

Jeg trenger ikke han til å forsørge meg. Jeg eier eget hus, hytte, bil og har jobb 

Anonymkode: 385aa...8b7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg hadde nok hatt litt problemer med å støtte at ungen min ble sammen med en med 3 (!!!) barn som han da sikkert måtte hjelpe litt å finansiere, spesielt om han allerede hadde et barn selv, var uansvarlig nok til å prøve å avle enda et avkom på denne kvinnen og i tillegg flyttet lenger unna sitt eget barn for å heller bo med denne kvinnen og de ørten ungene hennes.

Når det er sagt ville jeg nok prøvd å gi det en sjangse, og hvis hun var et bra menneske skulle jeg klart å sett mellom fingrene på alle ungene og håpt at de ikke krevde at jeg måtte kjøpe jule- og bursdagsgaver til hele flokken, eller være barnevakt.  

Anonymkode: 3d6c7...e96

Herregud for en innstilling til barn. 

Anonymkode: 92cdd...b2e

[AnonymBruker]

Jeg kunne aldri respektert noen som flyttet fra barnet sitt, så skjønner svigerforeldrene godt.

Anonymkode: 455ee...c64