Er det vanlig å ønske et spesielt kjønn på barnet?

[AnonymBruker]

Sitter liksom med et inntrykk av at det er veldig vanlig å ønske seg et spesielt kjønn.

Kan med hånden på hjertet si at jeg ikke en gang tenkte tanken. Jeg tenkte mye på at håpet på et friskt barn, men aldri kjønn.

Er det virkelig så vanlig å ønske seg kjønn på barnet sitt? Og evt hvorfor?

Anonymkode: 3f88f...a99

[Hedda-78]

Nei, det er ikke vanlig, for det har jo absolutt ingen hensikt.

Men noen er det jo. Og da er det vel oftest mødre som ønsker seg døtre, har jeg inntrykk av.

[AnonymBruker]

For oss var det så lite viktig at vi ikke ville vite kjønnet på ultralyd. Noe som mange syntes var merkelig. 

Anonymkode: a0afb...4a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Sitter liksom med et inntrykk av at det er veldig vanlig å ønske seg et spesielt kjønn.

Kan med hånden på hjertet si at jeg ikke en gang tenkte tanken. Jeg tenkte mye på at håpet på et friskt barn, men aldri kjønn.

Er det virkelig så vanlig å ønske seg kjønn på barnet sitt? Og evt hvorfor?

Anonymkode: 3f88f...a99

Nr 1 ønsket jente fikk jente

Nr 2 ingen preferanser fikk jente

Nr 3 ønsket gutt fikk gutt

Nr 4 ingen preferanser fikk gutt

Nr 5 ønsket jente fikk gutt

Anonymkode: ea0bf...377

[AnonymBruker]

Jeg håpa på jente, samme gjorde mannen. Han håpet på jente fordi han hadde erfaring med både jente og gutt pga søsken av ham som var mye yngre enn han. Han syntes guttens periode med å være litt voldsom, og «all over the place» var slitsom, syntes bare jenta var generelt enklere å ha med å gjøre.

Jeg håpa på jente fordi jeg bare ikke helt klarte se for meg en gutt 🤷‍♀️

Synes det er en uting at man ikke skal ha «lov» å håpe det ene eller det andre. Dersom man da skulle kjenne på følelser som litt skuffelse og lignende blir jo dette helt jævlig om man ikke skal ha «lov» å kjenne på det heller. 

Anonymkode: e0c9f...050

[Hjerte]

Det har alltid forundret meg. Men når jeg tenker på hvorfor jeg ikke har hattt en slik preferanse så kan jeg jo tenke meg årsaken.

1. Jeg så ikke for meg å få barn før vi var der hvor vi bestemte oss for å prøve.

2. Vi fikk raskt vite at det ikke nødvendigvis lot seg gjøre å få barn. Da blir kjønn ekstra irrelevant.

Begge gangene kunne jeg nesten ikke vente til ultralyd, å få vite kjønn. Men det handlet ikke om å ønsle det ene fremfor det andrr. Det ble bare mer virkelig at vi skulle bli foreldre når vi kunne begynne å tenke ut navn og kjøpe inn klær.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

 

Synes det er en uting at man ikke skal ha «lov» å håpe det ene eller det andre. 

Anonymkode: e0c9f...050

Ikke misforstå. Selvfølgelig er det «lov» å håpe på det ene eller andre. 
Jeg var bare nyskjerrig på om det er vanlig, da jeg selv ikke kjenner meg igjen i det.

TS

Anonymkode: 3f88f...a99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (37 minutter siden):

Nr 1 ønsket jente fikk jente

Nr 2 ingen preferanser fikk jente

Nr 3 ønsket gutt fikk gutt

Nr 4 ingen preferanser fikk gutt

Nr 5 ønsket jente fikk gutt

Anonymkode: ea0bf...377

Hvorfor ønsket dere jente som nr 5?

Anonymkode: c8022...42a

[AnonymBruker]

Jeg ønsket jente, men fikk en gutt. Og da han kom var han selvfølgelig perfekt akkurat som han var. Sånn tror jeg det er for mange. Man kan ha sine ønsker, men det blir liksom helt underordnet når barnet kommer til verden.

Anonymkode: cd6d7...2ce

[AnonymBruker]

Jeg tror mange kvinner ønsker seg jente fordi det er vanskelig å se for seg et annet kjønn enn sitt eget. Man ser bare for seg en mini me, en barneversjon av seg selv. 

Anonymkode: 758a6...d41

[AnonymBruker]

Jeg tror mange ønsker seg noe, og når de får vite at det er noe annet, så er det helt greit...og tankegangen endrer seg. Det er bare en teit ting. Du har jo anelse om hvilket barn, personlighet - du føder til verden. Alt er jo helt abstrakt til du lærer barnet å kjenne. 

Du kan kanskje ønske deg en snill, pen jente med lyse krøller som er veldig smart. Så får du en gutt med mørkt hår, verdens flotteste smil, som liker å gjøre litt ugang, som elsker historier om raketter og verdensrommet - og du husker ikke hva du en gang ønsket deg, for det er helt glemt og lite relevant. 

Anonymkode: 06ecf...cd0

[AnonymBruker]

Ønsket gutt og fikk gutt. Hadde blitt like glad i barnet dersom det var jente.

Anonymkode: 37335...cfd

[AnonymBruker]

Jeg ønsket meg jente da jeg var yngre, før det var aktuelt for meg å få barn. Jeg tror det var fordi jeg forestilte meg at det var lettere for meg å forstå jenter, og at relasjonen ville bli nærere. 

Etter å ha jobbet i barnehage i flere år, var preferansen for kjønn borte. Da hadde jeg erfart at joda, det er noen kjønnsforskjeller på gruppenivå. Men personlighet er mye mer utslagsgivende for hvem barnet er. Om jeg fikk gutt eller jente ville ikke si noe om hvor lett det ble for meg å kjenne meg igjen i barnet eller hvor god mor jeg ville klare å være.

Jeg kjenner også flere kvinner som har ønsket seg jente fordi de tenker at det vil gi dem et nærere forhold til barnebarna. Jeg, som har vokst opp vegg-i-vegg med farmor og ikke kjenner igjen dette i egne erfaringer fra egen omgangskrets, har ikke kjent på det selv. Mannen min ønsket seg jenter fordi han var så vilter som barn selv, og tenkte at jenter er lettere (det tenker ikke jeg, etter årene i barnehage). Venninnen min ønsket seg gutt fordi hun selv var pappajente, og har et bilde av at jenter blir nærmest far og gutter nærmest mor. Noen av kompisene til mannen min mener det er best å få gutt, fordi de tenker det er større sjanse for å få et nært forhold gjennom felles interesser som jakt eller mekking på bil, og de ser for seg å lære opp sønnen sin innen disse interessene. 

Mitt inntrykk er at preferanse for kjønn er ganske vanlig, men at det ikke stikker så dypt. 

 

Anonymkode: 5976c...ff6

[AnonymBruker]

Jeg håper på jente.😇 Tror det handler mest om at det er utrolig mange guttebarn i familien (12 av 13 er gutter), så det hadde føltes litt mer "spesielt" om det blir jente. Men kommer jo uansett til å bli like glad i barnet, null tvil om det!

Anonymkode: 23f89...8ed

[AnonymBruker]

Med nr 1 hadde jeg ingen spesielle ønsker, fikk gutt.

 

Med nr 2 derimot så ønsket jeg meg en til gutt fordi det var det eneste jeg visste om. Det var hardt for meg å få vite at vi skulle ha jente, ikke pga kjønn i seg selv men fordi jeg synes det var veldig vanskelig å identifisere meg som noe annet enn guttemamma. Vet ikke helt hva det handlet om men fikk en liten støkk og det var sårt å innrømme. Gikk over umiddelbart da hun ble født. 

 

Med nr 3 håpet vi på jente fordi minste var jente rett og slett, og at det kanskje kom til å bli tettere bånd. Samtidig hadde gutt vært gøy da pappaen ikke hadde opplevd å få gutt (første er min fra tidligere forhold). Blir jente, gleder oss veldig!

Anonymkode: 3b9c3...792

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

For oss var det så lite viktig at vi ikke ville vite kjønnet på ultralyd. Noe som mange syntes var merkelig. 

Anonymkode: a0afb...4a4

Samme her. Hadde ingenting å si for oss. Var vanskeligere finne guttenavn vi likte bare. 

Anonymkode: 560d5...586

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykket av at det er ganske vanlig. Selv ønsket jeg meg en jente. Ikke fordi jeg vil kle henne opp i rosa og dulle rundt, sånn er jeg ikke interessert i. Grunnen et todelt.

For det første er det større sjanse for at jeg har felles interesse med jente enn gutt. Har 7 nevøer og 2 nieser og har definitivt mer å snakke med jentene om. Jeg er like glad i alle sammen, bare så det er sagt. 

Den andre grunnen er langsiktig. Menn er ofte dårligere på å holde kontakt med familien sin enn kvinner. Nå kommer sikkert mange med sine historier om at "min mann er nærmere familien sin enn jeg er min", men i hele min omgangskrets er det kvinnene som har best kontakt med familien sin og er mest opptatt av å holde kontakt med fe rundt seg. Og det er vel en "kjent sak" at kvinner er mer opptatt av nære relasjoner enn menn. Min mor har 4 brødre og der er hun som tar seg mest av sine foreldre, samme gjelder min svigermor som har én bror. Mannen min har et godt forhold til brødrene sine, men de er dårlige på å holde kontakt og det er ofte jeg som tar initiativ til å reise og besøke dem (vi bor ikke i samme by) og jeg har nok oftere kontakt med svigerinnene mine enn han har med brødrene. Søsteren min og jeg har mye mer kontakt og er mer oppdatert på hverandres liv. I min vennegjeng som består av både kvinner og menn er det alltid kvinnene som sørget for at vi samles. Enten det er å organisere julebord, inviterer på kafé eller planlegge utenlandstur.

I år fikk jeg en sønn. Han er helt perfekt og uansett om han blir interessert i biler og data (håper ikke det 😅) eller fotball skal jeg selvsagt støtte ham i alt han vil gjøre og jeg kommer sikkert til å bli intetrssert i alt han holder på med. Så skal jeg også lære ham om hvordan man tar vare på de rundt seg, fordi jeg tror mye av grunnen til at kvinner er omsorgsfulle  er fordi man er oppdratt sånn og det er en forventning om at kvinnene tar det ansvaret. 

Jobbet i barnehage I mange år og de mest slitsomme barna var alltid gutter, mens de som ble favoritter (ja, man får favoritter) var også alltid gutter 😊

Anonymkode: 11c60...ab1

[mammahjarte]

Det er vanlig å ha nokon tankar om det. Men dei aller fleste vil ha ein frisk baby der begge kjønn er velkommen. Noen blir heilt knust om dei ikkje får ei jenta, det har vi jo lest om her igjen og igjen. Velje likevel å tro at det ikkje er så mange. 

[PepsiMinus]

Ja og nei. 🙂

[AnonymBruker]

Jeg hadde ingen preferanser og skjønte heller ikke at folk hadde det, men så fikk jeg en ekstremt aktiv og rampete gutt. Håper veldig at en eventuell nr.2 blir jente.😅

Anonymkode: 0b086...67e