Spiseforstyrrelse som 30+ - de unge prioriteres, får ikke behandling

[AnonymBruker]

Har ventet 3 måneder på plass hos poliklinikken for spiseforstyrrelse hos min lokale DPS. Jeg vil få plass (har fått beskjed om det) men vet ikke når, vet ikke hvor nedprioritert jeg er. 

Etter 1 måned fikk jeg opphold på døgnavdelingen på DPS, men ingen behandling for SF. For det var for stor pågang for pasienter med den problematikken. Ble mest fokus utredning på oppholdet, ble så søkt til et annet sykehus i regionen, fordi jeg ble vurdert til alvorlig syk og kanskje for syk for poliklinikken. 

Fikk avslag i dag på spiseforstyrrelse klinikken som er spesialister innenfor SF i min region (den som er nevnt over). Jeg er syk nok og fyller alle krava, men de har ikke plass og prioriterer de yngre. Ventelisten er alt for lang og ble derfor ikke en gang satt på venteliste! De sier rett ut er at jeg er for gammel til å få behandling! Er det egentlig lov? Behandler mener jeg bør klage på avslaget, jeg kjenner jeg gir opp. Har bare snakket med henne på telefon, har ikke time før i romjula, så får tenke på det til da. Er det egentlig noe vits i å orke å klage på avslaget? Andre som har opplevd avslag på dette grunnlaget før?

Jeg klager ikke på den første, jeg har jo psykologen min i mellomtiden. Jeg er villig til å vente lenge, så lenge hjelpen kommer en gang. Fikk litt panikk når jeg nå ble vurdert til å kanskje være for syk for poliklinikken, også fikk jeg avslag hos det andre sykehuset på grunn av alder. Da står jeg uten reell helsehjelp! Psykologen jeg har nå kan ikke hjelpe meg med SF, men kun det jeg egentlig sliter med, nemlig traumer. Min SF er en traumereaksjon og konsekvenser av traumatisk oppvekst, har ingenting med kropp, utsende og slanking å gjøre. Traumebehandling har en viss effekt, men det har gått for langt og SF'en må behandles som SF på siden, og det kan ikke psykologen hjelpe meg med tilstrekkelig nok. Men det er jo ikke hjelp å få når man er for gammel, er bare 33 år men blir behandlet som jeg er 90+ og halvdød og derfor ikke verdt å gi helsehjelp. 

Anonymkode: b1c79...b4c

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke hvorfor traumepsykologen ikke kan hjelpe deg med spiseforstyrrelsesproblematikk??

Anonymkode: 4b5f2...853

[AnonymBruker]

Jeg får inntrykk av at du har veldig spesifikke forventninger til denne behandlingen for spiseforstyrrelser? 

Anbefalt behandling er kognitiv atferdsterapi rettet mot spiseforstyrrelser, og om det er anorexia du har så spesielt tilpasset dette. Behandlingsmodellen som anbefales de fleste spiseforstyrrelser er transdiagnostisk modell. Man nytter seg av en rekke ulike KAT intervensjoner som er tilpasset at man overevaluerer betydningen av vekt, kropp og spising for sin verdi. Du sier at du ikke sliter med dette, og det er en traumereaksjon? Dermed blir jo ikke denne modellen det du trenger, men gjerne noen atferdsintervensjoner, for å hjelpe deg å slutte med vanen der spiseforstyrringer fungerer som flukt. 

Hvordan kan ikke traumebehandleren din hjelpe med dette, og hva er det egentlig du ønsker deg? 

Anonymkode: 45507...9ec

[AnonymBruker]

Jeg fikk all mulig hjelp for anoreksien selv om jeg var over 30, så tror ikke alderen alene er grunnen. Men det hjalp meg ikke. Så fikk jeg skikkelig traumebehandling, og da forsvant anoreksien av seg selv. Anbefaler å fokusere maks på traumebehandlingen du allerede går i. Da forsvinner «grunnen» til spiseforstyrrelsen, og den er da mye lettere å bli kvitt. Og det er feil at ikke din vanlige psykolog ikke kan følge opp spiseforstyrrelsen også. Selv om ikke det er hovedfokuset. Ville også vurdert å gå privat. Ja det er dyrt, men ville satset alt på å bli frisk.

Anonymkode: 4a6b2...9e9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Det samme lurte jeg på. Man kan ikke forvente å gå til 2 psykologer samtidig eller kreve spesiell behandling. Ts kan garantert få hjelp med sin sf av sin nåværende psykolog. 

Anonymkode: 4e46f...abd

Da regner med at du også mener at en kreftpasient ikke kan forvente å få oppfølgning av en kreftsykepleier eller en onkolog om vedkommende har en fastlege. For de kan da ikke  forventet å spesiell behandling fra spesialiser på feltet 

Anonymkode: d6411...d95

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

De sier rett ut er at jeg er for gammel til å få behandling! Er det egentlig lov? Behandler mener jeg bør klage på avslaget,

Enig med beholder. Aldersdiskriminering er forbudt. Referer til loven. 
 

Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere

§ 6.Forbud mot å diskriminere

Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Anonymkode: ebf92...de2

[AnonymBruker]

Det er prioriteringslister i helsevesenet. Dersom en ikke har kapasitet, så må man prioritere de yngste mtp livskvalitet i et livsløpsperspektiv.
Så ja, de prioriterer å gi hjelp til en 12 åring - som risikerer å tape utdanning, sosial læring, vennskap etc. fremfor en 30 åring, som ikke har samme risiko, og kortere forventet/«gjenstående» levetid. Det er rett og rimelig. 

Anonymkode: 8c28c...372

[AnonymBruker]

Les forøvrig prioriteringsforskriften 

Anonymkode: 8c28c...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Enig med beholder. Aldersdiskriminering er forbudt. Referer til loven. 
 

Kapittel 2 Forbud mot å diskriminere

§ 6.Forbud mot å diskriminere

Diskriminering på grunn av kjønn, graviditet, permisjon ved fødsel eller adopsjon, omsorgsoppgaver, etnisitet, religion, livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, alder eller kombinasjoner av disse grunnlagene er forbudt. Med etnisitet menes blant annet nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge og språk.

Anonymkode: ebf92...de2

Hvilken lov? Du kan ikke referere til en vilkårlig lov. Lov for hva? Vis heller til relevant lovverk.

Anonymkode: 8c28c...372

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Har ventet 3 måneder på plass hos poliklinikken for spiseforstyrrelse hos min lokale DPS. Jeg vil få plass (har fått beskjed om det) men vet ikke når, vet ikke hvor nedprioritert jeg er. 

Etter 1 måned fikk jeg opphold på døgnavdelingen på DPS, men ingen behandling for SF. For det var for stor pågang for pasienter med den problematikken. Ble mest fokus utredning på oppholdet, ble så søkt til et annet sykehus i regionen, fordi jeg ble vurdert til alvorlig syk og kanskje for syk for poliklinikken. 

Fikk avslag i dag på spiseforstyrrelse klinikken som er spesialister innenfor SF i min region (den som er nevnt over). Jeg er syk nok og fyller alle krava, men de har ikke plass og prioriterer de yngre. Ventelisten er alt for lang og ble derfor ikke en gang satt på venteliste! De sier rett ut er at jeg er for gammel til å få behandling! Er det egentlig lov? Behandler mener jeg bør klage på avslaget, jeg kjenner jeg gir opp. Har bare snakket med henne på telefon, har ikke time før i romjula, så får tenke på det til da. Er det egentlig noe vits i å orke å klage på avslaget? Andre som har opplevd avslag på dette grunnlaget før?

Jeg klager ikke på den første, jeg har jo psykologen min i mellomtiden. Jeg er villig til å vente lenge, så lenge hjelpen kommer en gang. Fikk litt panikk når jeg nå ble vurdert til å kanskje være for syk for poliklinikken, også fikk jeg avslag hos det andre sykehuset på grunn av alder. Da står jeg uten reell helsehjelp! Psykologen jeg har nå kan ikke hjelpe meg med SF, men kun det jeg egentlig sliter med, nemlig traumer. Min SF er en traumereaksjon og konsekvenser av traumatisk oppvekst, har ingenting med kropp, utsende og slanking å gjøre. Traumebehandling har en viss effekt, men det har gått for langt og SF'en må behandles som SF på siden, og det kan ikke psykologen hjelpe meg med tilstrekkelig nok. Men det er jo ikke hjelp å få når man er for gammel, er bare 33 år men blir behandlet som jeg er 90+ og halvdød og derfor ikke verdt å gi helsehjelp. 

Anonymkode: b1c79...b4c

Vet ikke hvor i landet du holder til, men jeg har slitt med spiseforstyrrelser siden ungdommen og har fått behandlingsmuligheter flere ganger i løpet av livet. Da jeg var 16, 28 og 35 år. Nå er jeg 40 år og psykiater har sendt henvisning til senter for spiseforstyrrelser igjen.  Bulimi. Ikke i så alvorlig grad etter egen mening, men mulig det handler om at  jeg har små barn og de tenker forebyggende mht dem som kan bli påvirket om adferden min rundt mat merkes av dem. Jeg bor i en storby og vet det er stor pågang. Føler nesten ikke jeg fortjener muligheten om det stemmer at vente,ostene er så lange på dette området.

Anonymkode: 66f70...b4e

[Christina82]

Kjære trådstarter, 

Jeg må dessverre stenge tråden din. Årsaken til det er at vi moderatorer ikke kan passe tråden din konstant og luke ut svar du kan få som kan være skadelig for deg i den situasjonen du er i nå. En annen grunn er at vi ikke vet noe om hvilke kompetanse som ligger til grunn for de svarene du måtte få. Jeg vil oppfordre deg til å ta kontakt med Mental Helse, som er en telefon- og nettjeneste for alle som trenger noen å snakke eller skrive med noen om livets utfordringer. Du kan ringe til dem døgnet rundt på 116 123 eller benytte deg av nettsiden deres. Her vil du treffe mennesker som du kan prate med og få råd av, og du kan ta kontakt som anonym.

Du kan også ta kontakt med Rådgivning Om Spiseforstyrrelser. De kan du kontakte på både mail og telefon. De har bred erfaring med spiserelaterte problemer, og kan være gode å snakke med når man er i en vanskelig situasjon, slik du beskriver. Snakk også gjerne med legen din eller noen du kjenner om problemene, det er vondt å sitte med slike ting alene. Hvis du synes det er vanskelig å ta opp, kan du vise dem det du har skrevet her. Håper du får hjelp til å bli frisk, ingen skal måtte ha det sånn som du har det nå.

 

Med vennlig hilsen Christina82, mod