Juleforberedelsesvegring

[AnonymBruker]

Vet ikke om det er noe som heter det, men det er tydeligvis det jeg har. Hele meg stritter mot når jeg tenker på å begynne med juleforberedelser, og slik har det vært i ukesvis. Så her sitter jeg da, på 22. desember, og spør meg selv hva som er i veien med meg. Jeg har kjøpt og bestilt alle gaver (det gjorde jeg i går), men julepynting, juletre og alt som hører med er ikke startet engang. Det eneste som virker enda mindre tiltalende enn å pynte til jul er å komme tilbake til et hus som ikke er julepyntet etter å ha feiret med familie. (For jeg har heldigvis familie å feire med, men i romjula skal jeg hjem til meg selv igjen.)

Men jeg vet egentlig godt hva som er i veien. Jeg er deprimert, jeg er ensom, jeg sørger. Alt det som pleide være hyggelig å gjøre sammen er nå bare enda en påminnelse om han jeg har mistet, og at jeg er alene. De første par årene etter at jeg ble enke var på en måte annerledes, da var det en viss trøst å finne i at jeg tross alt klarte meg, fikset alt alene, og at livet haltet videre. Men nå er det bare trist. Jeg vet jeg klarer det alene, men jeg vil ikke. Jeg vil dele gleden over et pent pyntet hus, god mat, juletreet som kanskje så litt skjevt ut men ble bra likevel etc. med han jeg skulle dele resten av livet med. I stedet sitter jeg her og lurer på om jeg orker kjøpe juletre, når jeg vet fordømt godt hvor mye glede det treet gir meg når det står der ferdig pyntet, og hvor stusselig det blir uten. 

Jeg har deltatt på mange hyggelige ting før jul, vært på julekonserter og sammenkomster og pyntet til jul på jobben med glede. Jeg gleder meg til å feire jul sammen med familien, men her hjemme sitter jeg med en adventsstake med bare ett brent lys, og et hus som ikke er klart for julepynting på en flekk. Så i dag må jeg hente de siste julegavene, kjøpe inn det jeg skal ha med av mat til feiringen, kjøpe tre, rydde hus, pynte tre og hus, pakke inn pakker og skrive på lapper, men jeg kommer bare ikke i gang, så i stedet for å gjøre noe sitter jeg her og griner og synes synd på meg selv. 

Jeg venter ikke at det skal komme noe konstruktivt ut av dette lite sammenhengende innlegget, jeg måtte bare få det ut til noen, uten å få medlidende blikk eller folk som får dårlig samvittighet for at de ikke "tar seg av meg" godt nok. (For jeg er så heldig at jeg har mennesker jeg er glad i og som er glad i meg, men jeg kan selvsagt ikke vente å prioriteres på linje med deres egne kjernefamilier. Så det siste jeg vil er å gi noen dårlig samvittighet.)

Jeg ønsker dere en god jul. Og jeg får nok en god jul selv også, bare jeg kommer over den bøygen dagen i dag har blitt. Så nå skal jeg gi meg selv et spark bak og komme meg av gårde for å hente gaver. 

Anonymkode: 52d5e...55c

[AnonymBruker]

Ønsker deg en riktig god jul ❤️

Anonymkode: c6540...731

[Gjest supernova_87]

❤️ Ønsker deg også en god jul. 

Det er okei å være trist. Og så kan man gå videre til å ta tak. Veksle mellom dem. Gi plass til begge deler. Helt naturlig de tingene du føler på nå. Om du ikke får til treet så er det okei, og om du får det til så er det okei. Kanskje om du gir slipp på presset, at du kjenner lysten, som du sier fordi du vet at du vil bli gladere av det. 

Lykke til med juleforberedelsene