Veien til uføretrygd

[AnonymBruker]

Det tok 10 år fra jeg ble syk til jeg kunne søke uføretrygd. Både jeg og Nav var enige om at alt skulle prøves ut. Behandling, omskolering i nesten 3 år, kurs osv. Jeg var livredd for å bli uføretrygdet. Til slutt var uføretrygd den eneste utveien. Arbeidsutprøving var ikke nødvendig siden jeg var for syk (hjernesvulst).
Når jeg søkte uføretrygd fikk jeg beskjed om at søknaden min var en såkalt kurantsak. Søknaden ble innvilget etter 6 dager. 
Blir både lei meg og provosert når mange tror at «alle» syke har uføretrygd som mål.  For meg er det det verste som kunne skje. Jeg vil bare være frisk og kunne jobbe. 
 

 

Anonymkode: 89f37...762

[AnonymBruker]

Det kommer da an på hva diagnose en har det?

Jeg har to venninner med ME de måtte holde på med AAP i 5 år før de fikk  ufør.

Jeg fikk innvilget  ufør etter 8 mnd AAP - ( MS)

Anonymkode: 1fe0c...516

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man får ikke lønn hvis man ikke har krav på sykepenger eller dagpenger. Da får man sosialstønad mens man venter på vedtak om AAP.

Anonymkode: b7439...625

Ja kjedelig om man er så ung når blir syk at ikke har rukket å komme i jobb. Selv fikk jeg 2 år i full lønn etter fullført mastergrad. Hadde jeg blitt syk 1 år senere hadde uføretrygda blitt en del høyere. Men som sagt aldri hatt problemer med NAV alt har gått på skinner, skjønner jo at jeg har vært heldig. Lurer jo litt på hva slags diagnoser som gjør det så vanskelig. 

Anonymkode: 2068f...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det kommer da an på hva diagnose en har det?

Jeg har to venninner med ME de måtte holde på med AAP i 5 år før de fikk  ufør.

Jeg fikk innvilget  ufør etter 8 mnd AAP - ( MS)

Anonymkode: 1fe0c...516

Jeg har ME, men har høy utdannelse og var i full jobb når ble syk. Etter virus så ble syk over natten. Aldri hatt problemer med NAV, har heller ikke måtte ha verken arbeidsutprøving eller rehabilitering. Men ble syk i 2007 da så mulig ting har endret seg. Har uansett vært for syk til arbeidsutprøving og fikk ufør innvilget på første forsøk. 

Anonymkode: 2068f...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Ja, gjør det. De ble uføre for 15 år siden. Er klar over at reglene er strammet noe inn, men de trengte bare å trenere saken sin i noen få år før de fikk vedtak om uføretrygd.

Anonymkode: b7439...625

Min mor brukte 8 år i systemet før hun fikk innvilget ufør. Dette var da jeg og mine søsken var små og det var en utrolig stor tilleggsbelastning oppi all sykdom. Hun er nå fortsatt svært dårlig. Dette var tidlig på 2000 tallet. 

Anonymkode: f0839...7a7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Selvfølgelig er det en del som er uføre i dag, som faktisk bør være det.

I min familie går man på jobb til man stuper, bokstavlig talt! Lederen til faren min måtte ringe fastlegen hans, bak hans rygg, for å kreve at han ble sykemeldt 100%. Viste seg at han hadde en hjernesvulst på str med en tennisball, så ja- noen tar seg mer sammen enn andre!

Når en stor bolk av de som i dag er uføre tilhører «angst, nevroser, depresjon, mild autismespekter», så er min umiddelbare tanke at 90% av disse kunne tatt seg kraftig sammen.

Anonymkode: 555fd...8d6

De aller fleste som er ufør er det fordi at de ikke har helse til å jobbe, ikke fordi at de ikke gidder. Men dokumenter gjerne påstanden din.

Er du lege eller psykolog siden du kan si at 90% av psykisk syke bare får ta seg kraftig sammen?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er vanskelig å få folk vekk fra NAV når de har satt seg der. Det er mye lettere å henge på NAV, traumatiserende som det er å sende meldekort hver 14 dag og ha et møte en gang i halvåret, enn å finne veier ut av NAV og tilbake i virksomhet. NAV har for svak kontakt med arbeidslivet, er for lite fleksible overfor brukerne, og arbeidslivet er ikke åpent nok for mennesker med nedsatt funksjon. 

Anonymkode: 926e3...863

Tror du virkelig at eneste oppgavene man har når man går på AAP er å sende meldekort hver 14 dag og har møte en gang i halvåret? Hvis det er en gjengs oppfatning, så skjønner jeg hvorfor enkelte mener at det er latsabber som mottar støtte fra Nav. Men jeg kan jo informere deg om at man bl.a går i behandling, underøkelser/ utredninger og tiltak. Dette mens man samtidig er syk. 

Tvillingsjel skrev (59 minutter siden):

Minstesats AAP for de under 25 er ikke 11-12.000. Jeg får utbetalt under 9000kr i måneden. Det gjør meg ikke friskere, heller sykere, i det jeg i tillegg må bekymre meg for å ikke ha råd til mat. Jeg hadde 1kr på kortet i dag før mamma var så snill at hun vippset et par hundrelapper. Det er ikke første gang jeg har sett null kr på alle kontoer, og siste vil det heller antagelig ikke bli. Det regjeringen ikke forstår er at vi faktisk er syke, ikke late. Jeg kan knapt jobbe. Jeg kan ikke engang ta vare på meg selv. 

Jeg skreiv da at 11-12.000,- var før skatt. Etter skatt får du sikkert utbet under 9000,- 

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Hva er det dere feiler som gjør at det er så vanskelig å få uføretrygd. Selv har jeg aldri hatt problemer med NAV og fikk innvilget uføretrygd på første søknad. 

Anonymkode: 2068f...ff9

Alle saker er ikke som din. Kanskje du hadde en kurantsak? 

Det kan være veldig mange grunner til at enkelte sliter i Nav systemet.

• Man kan ha  en lege som ikke er flink til å hverken følge opp eller dokumentere.
• Man kan være uheldig å stadig få nye veiledere på Nav, og hver veileder har sine ideer eller måter å jobbe på som gjør at man er nødt til å starte fra begynnelsen flere ganger.
• Man kan være heldig eller uheldig med ROL legen.
• Det kan være lang ventetid på behandling som Nav mener at man skal ha for å kunne gå videre. 

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Det kommer da an på hva diagnose en har det?

Jeg har to venninner med ME de måtte holde på med AAP i 5 år før de fikk  ufør.

Jeg fikk innvilget  ufør etter 8 mnd AAP - ( MS)

Anonymkode: 1fe0c...516

Det er ikke diagnosen som avgjør om man får ufør eller ikke, men arbeidsevnen. To kan ha like diagnoser, mens en fungerer godt og klarer å jobbe, mens en annen ikke gjør det og har null arbeidsevne. MS gir ikke automatisk rett til uføretrygd. 

Anonymkode: 90791...78f

[Christina82]

Ryddet for brukerdebatt, latterliggjøringer og avsporinger. 

Christina82, mod

Endret 22. desember 2022 av Christina82

[AnonymBruker]

Jeg har sett begge sider av saken. 

Min eksmann hadde nakkeprolaps og ble sykemeldt, også gikk det 1 år og han kom på aap. Han ble godt vant med å være hjemme og syntes dette var behagelig. Det må vel være lov å føle, har selv syntes det har vært tungt å starte opp på jobb igjen etter sykemelding, man blir fort vant med å gå hjemme. ( ferie, barselspermisjon osv) 

Etterhvert fikk eksmannen flere diagnoser som til slutt endte med MS diagnosen. Det tok 7-8 år før han ble ufør. Ut fra kapasiteten hans hjemme så fikk han til det han ville, i mine øyne var han bare lat. Tviler ikke på smerter, men det var noe med hele holdningen, han gadd liksom ikke, han ville bli ufør. 

Også på den andre siden så har jeg lillesøster som fikk akutt bukspyttkjertelbetennelse, hun gikk 2 året på sykepleierskolen, jobbet og stod på og virkelig stortrivdes med å jobbe ekstravakter på sykehjem og gledet seg til å få utdannelse og fast jobb. Pga hyppige betennelser, mange innleggelser og etterhvert "avhengig" av sterke smertestillende måtte hun slutte på skole og på jobb. De siste årene har livet dreid seg om smerter og når neste ´betennelse kommer og hvor ille blir det denne gangen. Hun fikk innvilget ung ufør og eneste hun ønsker er å være i jobb og ha et normalt liv. 

Men lett er det uansett ikke å bli ufør, det tar mange år for de fleste og man skal gjennom en del tiltak, møter, behandlingsteder osv.  Men dessverre så finns det selvsagt de som ønsker det, men håper jo og tror at flesteparten ikke ønsker å være syk og ha dårlig økonomi?

Anonymkode: 4d50a...f4f

[AnonymBruker]

Jeg ble ufør etter 14 år i systemet. Da jeg først søkte ble det innvilget på under 2 uker. 

Jeg har MS og forsøkte det som var for å holde meg i jobb, men jeg måtte gi meg til slutt. 

Anonymkode: d76a7...87e

[AnonymBruker]

Velferdsstaten i Norge kommer på et tidspunkt til å kollapse. Vi ser vel konturene alt. Goder blir borte, litt etter litt.

Alle som ikke klarer å få seg en utdanning og jobb skal jo føs av felleskassa. I tillegg blir det mange eldre.

Færre som bidrar til felleskassa og flere og flere som skal leve på den. Det sier seg jo selv at den standarden vi har på ytelser i dag ikke kan fortsette. Det vil ikke være penger nok. 

Anonymkode: a885d...78b

[Purple_Pixiedust]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hva er det dere feiler som gjør at det er så vanskelig å få uføretrygd. Selv har jeg aldri hatt problemer med NAV og fikk innvilget uføretrygd på første søknad. 

Anonymkode: 2068f...ff9

Jeg har heller ikke hatt noen problemer med Nav. Ikke vært i arbeidsutprøving heller for Nav mente det ikke ville være bra for meg. Var på AAP fra 2017 til det i 2021 ble åpnet for å søke ufør som jeg fikk innvilget med ung ufør i år.

Men for noen er det virkelig et mareritt. Det kan være feks mistillit fra saksbehandler. Man skulle jo tro at ansatte i Nav hadde kunnskap og forståelse da, men hvis noen har like holdninger som enkelte på KG har så må det jo være helt grusomt. Hvis man blir sett på med mistillit fordi man har "tvilsomme" diagnose(r) så er det ikke rart at man blir pushet og tvunget til masse som bare gjør en sykere. Jeg hadde tre saksbehandlere i løpet av mine år på AAP og alle var veldig ok. Ingen av de tok initiativ til å pushe meg ut i noe som helst. De så at jeg ikke ville greie det så da var det jo ingen hensikt å prøve. Andre saksbehandlere kan jeg tenke meg til at sender folk i tiltak uansett form omtrent. Bare for å ha tiltak dokumentert selv om de på forhånd skjønner at det ikke vil funke. 

I tillegg har jeg hatt en svært dyktig behandler og en svært dyktig fastlege så det har vært masse dokumentasjon som ikke kunne misforstås. 

Det er hva jeg tenker kan gjøre at jeg har hatt det lett i møte med Nav. Så er det jo også sånn at ikke alle er type "dette går åpenbart ikke" slik det var med meg. Og da må man jo ut i tiltak for å teste om det går. Det kan selvsagt oppleves veldig belastende hvis man selv kjenner at det åpenbart ikke går. Men det som kan være åpenbart for en selv er ikke nødvendigvis det for andre (Nav). 

Endret 22. desember 2022 av Purple_Pixiedust

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Hva er det dere feiler som gjør at det er så vanskelig å få uføretrygd. Selv har jeg aldri hatt problemer med NAV og fikk innvilget uføretrygd på første søknad. 

Anonymkode: 2068f...ff9

Veien er lang og slitsom fordi de fleste går ikke på AAP med mål om å få uføretrygd. De fleste på denne ytelsen har mål om å komme tilbake i jobb, og det krever ofte behandling, utprøving, kanskje omskolering, arbeidstiltak for å gradvis teste mer/ mindre kapasitet o.l. Det kan være psykisk krevende å være i den situasjonen selv om man ikke er psykisk syk fordi man må forholde seg til mange ulike parter, man har midlertidig (usikker) inntekt og sitter litt i «limbo» før man kan komme seg videre i livet. Mange mister også sosialliv og nettverk.

Noen ting jeg synes var «vanskelig» i løpet av perioden som sykmeldt/ på AAP:

- Ca 12 ulike veiledere hvor noen ikke møtte opp til møter, og hvor ca 5 aldri kommuniserte med meg engang. 
- Tre ulike tiltaksbedrifter og 4 forskjellige tiltak hvor to av bedriftene ikke klarte å kommunisere med nav og motsatt slik at jeg hadde alt ansvar for å få tak i veiledere og videreformidle beskjeder. I det ene tiltaket «glemte» de å skrive rapport. 
- Praksis på 5 ulike bedrifter for å vurdere om jeg hadde mer kapasitet i et annet yrke enn det jeg sykmeldte meg fra. 
- Ett års behandling på DPS for utbrentheten jeg pådro meg etter å ha jobbet for lenge før jeg ble sykmeldt (selv om sykdommen som gir meg nedsatt arbeidskapasitet er fysisk). Jeg er også oppvokst i en hardtarbeidende familie som aldri er sykmeldt og ble tvangssykmeldt av fastlege. Jeg ble frisk fra utbrentheten. 
- Veldig usikker lav inntekt (2G) over flere år slik at det ble mye bekymringer om fremtid. Det satte også livet på en slags pause. 
- Rutiner og helse som forverret seg pga alle tiltak og oppgaver som skulle gjennomføres. 

Alt jeg ønsket meg var å jobbe, og det er fortsatt målet mitt senere om jeg blir bedre. Første mål er 10% stilling.  Jobb er så bra for det psykiske og det sosiale. Jeg håper at om jeg kommer dit så forstår folk at jeg har blitt bedre og ikke at jeg snyltet disse årene fordi jeg ikke gadd. Tilfriskning bør ses på som noe positivt (jeg sikter til den ene posten om de som sa «nei takk» til uføretrygd). 

Anonymkode: 241cd...ac5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har ME, men har høy utdannelse og var i full jobb når ble syk. Etter virus så ble syk over natten. Aldri hatt problemer med NAV, har heller ikke måtte ha verken arbeidsutprøving eller rehabilitering. Men ble syk i 2007 da så mulig ting har endret seg. Har uansett vært for syk til arbeidsutprøving og fikk ufør innvilget på første forsøk. 

Anonymkode: 2068f...ff9

Er det uvanlig for folk med ME å ha utdanning og være i full jobb når de blir syke?

Anonymkode: 64ea8...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Jeg kjenner flere (3 stk) som fikk ble anbefalt å søke ufør av Nav men som takket nei og er i full jobb. De orker ikke å være fattige pga trygd
 

Og de klarer seg helt fint i arbeidslivet..... sier litt om terskelen til Nav

Anonymkode: 0ba8c...95f

Hvis de takker nei til uføretrygd og klarer å være i full jobb, så var de åpenbart aldri alvorlig syke

Anonymkode: 64ea8...3b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2022 den 12.57):

Hvis de takker nei til uføretrygd og klarer å være i full jobb, så var de åpenbart aldri alvorlig syke

Anonymkode: 64ea8...3b3

Ja, ikke sant. Er man syk med 0 arbeidsevne så er det ikke spørsmål om man vil eller ikke. Man klarer rett og slett ikke å jobbe. Mange kan ha en liten restarbeidsevne, men den er så liten at den anses som 0. 

Anonymkode: 90791...78f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 22.12.2022 den 7.57):

Velferdsstaten i Norge kommer på et tidspunkt til å kollapse. Vi ser vel konturene alt. Goder blir borte, litt etter litt.

Alle som ikke klarer å få seg en utdanning og jobb skal jo føs av felleskassa. I tillegg blir det mange eldre.

Færre som bidrar til felleskassa og flere og flere som skal leve på den. Det sier seg jo selv at den standarden vi har på ytelser i dag ikke kan fortsette. Det vil ikke være penger nok. 

Anonymkode: a885d...78b

De aller fleste kvinner i 40 og 50-årene som jeg kjenner er i jobb og fullt oppegående!  Samf.kollaps?

Anonymkode: 6b12d...345