«Dere friske som kan jobbe»

[AnonymBruker]

Har sett dette utsagnet noen ganger tidligere, spesielt kanskje blant de med hemmende psykisk sykdom; at de går utifra at alle som jobber er 100% friske og ikke kan sette seg inn i problematikken bak psykisk sykdom og de lidelsene det medfører. 
Det er implisitt at tyngre psykiske vansker som PTSD etc gjør at man ikke klarer jobb. 
 

Jeg har PTSD, OCD med sterke tics og angst - jobber masse. Over 100% for jeg har to jobber og enkelte dager jobber jeg 14 timer i strekk. For meg er jobb medisin- en måte å holde psykiske lidelser i sjakk ved å ha et fokus, rutine og drivkraft. Sålenge jeg jobber er det ro i hodet. Jeg har rett og slett ikke tid til å dvele over noenting annet. Kall det gjerne en flukt men jeg har også hatt mye behandling hos psykolog. Dette betyr ikke at jeg fungerer fint på andre områder i livet; men jobb mestrer jeg og det gir glede og overskudd. 

Anonymkode: 91625...0b0

[AnonymBruker]

Hører det stadig av folk jeg kjenner som er ufør. De bare antar at enten er man ufør eller frisk som en fisk…

Anonymkode: abf9d...5a1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Har sett dette utsagnet noen ganger tidligere, spesielt kanskje blant de med hemmende psykisk sykdom; at de går utifra at alle som jobber er 100% friske og ikke kan sette seg inn i problematikken bak psykisk sykdom og de lidelsene det medfører. 
Det er implisitt at tyngre psykiske vansker som PTSD etc gjør at man ikke klarer jobb. 
 

Jeg har PTSD, OCD med sterke tics og angst - jobber masse. Over 100% for jeg har to jobber og enkelte dager jobber jeg 14 timer i strekk. For meg er jobb medisin- en måte å holde psykiske lidelser i sjakk ved å ha et fokus, rutine og drivkraft. Sålenge jeg jobber er det ro i hodet. Jeg har rett og slett ikke tid til å dvele over noenting annet. Kall det gjerne en flukt men jeg har også hatt mye behandling hos psykolog. Dette betyr ikke at jeg fungerer fint på andre områder i livet; men jobb mestrer jeg og det gir glede og overskudd. 

Anonymkode: 91625...0b0

De går ut fra at alle som jobber er 100 % friske og det er provoserende. Det er nok heller fåtallet som er det mens de aller fleste sliter med noe. Jeg sliter med mye men jobber fullt. Det er et valg man har.

Anonymkode: 225d9...515

[AnonymBruker]

Herregud, vi jobber og står på. Vondt her og vondt der, overvinner smerter, håndterer drittsekker på jobb, blir kjempeslitne, jobber med psyken, fokuserer på det gode. Det er da ingen som har en friksjonsfri tilværelse, det er dette som er selve livet. Vi bidrar og vi får igjen for innsatsen.

Anonymkode: c3e13...b06

[AnonymBruker]

Enig! Blir også provosert av dette da jeg har flere psykiske diagnoser, bl.a. CPTSD, samt tre somatiske, hvorav den ene gir kroniske smerte. Sier ikke at uføre ikke har grunn til å være det, men kjenner jeg blir ganske hissig når de klarer på trygden og argumenterer for at vi som er i jobb bare kan jobbe ekstra, ta mer utdanning eller få ny jobb. Jeg har ikke helsen til å jobbe mer eller ta utdanning på toppen av jobb og får ikke ny jobb nettopp pga helsen. 

Anonymkode: 3e021...36c

[Hjerte]

Det burde være "dere som kan jobbe", selvsagt. Å være yrkesaktiv er ikke nødvendigvis det samme som å være frisk.

Men det går sjelden en dag uten at jeg blir minnet på hvor heldig jeg er som kan jobbe. Det er virkelig et privilegium uansett hva man sliter med ellers ❤

Endret 21. desember 2022 av ♥

[AnonymBruker]

Enig. Jeg har kollegaer med diabetes,  med høyt blodtrykk og flere som sliter med migrene. Selv sliter jeg med smerter i rygg og hofter. Men vi er åpenbart dumme nok til å jobbe på.

Anonymkode: 84085...af0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Enig! Blir også provosert av dette da jeg har flere psykiske diagnoser, bl.a. CPTSD, samt tre somatiske, hvorav den ene gir kroniske smerte. Sier ikke at uføre ikke har grunn til å være det, men kjenner jeg blir ganske hissig når de klarer på trygden og argumenterer for at vi som er i jobb bare kan jobbe ekstra, ta mer utdanning eller få ny jobb. Jeg har ikke helsen til å jobbe mer eller ta utdanning på toppen av jobb og får ikke ny jobb nettopp pga helsen. 

Anonymkode: 3e021...36c

Det kan også koste penger å ta utdanning og er krevende ved siden av full jobb. Jeg har i hvertfall ikke råd til å gå ned i stilling. Og det er ikke alt jeg passer til å jobbe med heller- jeg har et yrke som er som hånd i handske med min personlighet, styrke og mestringsevne og vet jeg gjør en skikkelig god jobb (mye skryt av sjefer og kollegaer)- det er tross alt viktigere enn lønn. For man jobber jo ikke KUN for penger; men i stor grad for det overstående, at det er et yrke som motiverer og gir livsglede. Jeg forstår bare ikke hvorfor jobb er ensbetydende med kun «belastning» i manges øyne- når jobb også kan være kilde til å ha det bra.

Anonymkode: 91625...0b0

[Sofakona]

Så enda en tråd å trøkke på uføretrygd??? Dere som kan jobbe selv med "problemer" kjempe fint for dere...men om dere ikke har skjønt det er ingen like...om du har migrene og kan jobbe...er det ikke sikkert en annen kan det.

 

[AnonymBruker]

Sofakona skrev (1 minutt siden):

Så enda en tråd å trøkke på uføretrygd??? Dere som kan jobbe selv med "problemer" kjempe fint for dere...men om dere ikke har skjønt det er ingen like...om du har migrene og kan jobbe...er det ikke sikkert en annen kan det.

 

Tror ikke det var poenget.

Anonymkode: ba494...373

[AnonymBruker]

Forskjellige folk har forskjellige utgangspunkt, men tror absolutt det er noen som står på og jobber der andre ville gitt seg for lenge siden, til tross for samme vondter og plager.

Sliter selv med prolaps (som jeg har fått i jobben, 3 ganger) og andre kroppslige plager, i tillegg til flere psykiske plager som angst og depresjon osv. Likevel føler jeg at å ikke jobbe og havne på utsiden av samfunnet sikkert ville gjort meg enda verre.

Anonymkode: 64b8e...ac9

[AnonymBruker]

Jeg har en kronisk sykdom og jobber 100%. Jeg burde ikke, men orker ikke å forholde meg til nav. 

Det er ingen som ser at at jeg kun klarer å lage middag 1-2 ganger i uka. Noen kvelder legger jeg meg uten kveldsmat/middag for jeg er for sliten. All sosial kontakt utgår i hverdagen. Helger vil jeg egentlig bare bruke til å hente meg inn, men takker ja til en sosial kontakt for jeg vet det gjør meg bra. Inviterer sjeldent folk hjem for her går det på halv tolv. Jeg har lagt bort hobbyer for jeg har ikke kapasitet. Men, hey! Jeg jobber 100% 🤪

Anonymkode: 562a2...b1e

[PepsiMinus]

Ser at det kan være provoserende, men jeg vil anta at det absolutt ikke er vondt ment eller sett på som at de som jobber er 100% friske. Heller som er friske nok til å klare å jobbe.

Selv er jeg i et aap løp for å finne ut hvor mye jeg klarer å jobbe uten at det skal ta fra meg «livet ellers», samtidig som jeg har ei mor som sliter med kroppen og likevel jobber 100%, og mannen min sliter psykisk, men jobber 100% han og. 

Heldig blir nok feil å bruke, men jeg er usikker på hvilket annet ord som blir rett? Om man sier sterk, vil det da si at de som ikke jobber er svake? Om man sier tøffe, vil det da si at de som ikke jobber er pinglete?

Jeg sier sjeldent setningen alene, at folk er heldige som klarer å jobbe, men heller at det er folk som er heldige som klarer å jobbe og fungere ellers. Tidligere klarte jeg maks 3 timer jobb, og da sov jeg til neste dag, bare for å stå opp, gå på jobb dagen etterpå igjen med feber, konstant neseblod og hodepine. Det funka dårlig når man er mamma for en 3 åring og en samboer som jobbet mesteparten av ettermiddagene.

Så jeg vil som sagt tro at det aldri er vondt ment, men at det føles så uheldig for oss som ikke engang klarer å funke i arbeidslivet - når mange der ute sliter og likevel får det til.

[AnonymBruker]

Det er vel gjerne de som ikke har vært i arbeidslivet som bruker denne frasen.

Mennesker som har brukt all sin energi på å slippe å være en del av samfunnskontrakten, hvor man tilstreber å gi tilbake i stedet for å bare kreve. 

Anonymkode: e7bd8...1ba

[AnonymBruker]

Jeg er fullstendig klar over at mange som er i jobb er det på tross av sykdom, jeg var det selv i mange år. Min ektefelle har hatt hjernesvulst tre ganger, har hatt hjerneslag og lever med varige men og alvorlig sykdom som følge av svulstene. Jobber 100% og det går fordi arbeidet passer sykdommene og fordi hen ikke har smerter samt at hen er veldig godt ivaretatt av helsevesenet.

Anonymkode: f72e9...7ac

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg har en kronisk sykdom og jobber 100%. Jeg burde ikke, men orker ikke å forholde meg til nav. 

Det er ingen som ser at at jeg kun klarer å lage middag 1-2 ganger i uka. Noen kvelder legger jeg meg uten kveldsmat/middag for jeg er for sliten. All sosial kontakt utgår i hverdagen. Helger vil jeg egentlig bare bruke til å hente meg inn, men takker ja til en sosial kontakt for jeg vet det gjør meg bra. Inviterer sjeldent folk hjem for her går det på halv tolv. Jeg har lagt bort hobbyer for jeg har ikke kapasitet. Men, hey! Jeg jobber 100% 🤪

Anonymkode: 562a2...b1e

Akkurat samme her.

Anonymkode: 225d9...515

[AnonymBruker]

Jeg har heller ikke tro på at folk med angst/ptsd/depresjon har godt av å ikke jobbe noenting.  Blir ikke bedre av å bare være hjemme.  Men det er vanskelig å tilrettelegge for folk som kanskje bare kan jobbe i 3 timer et par ganger i uka.  Men det finnes steder.  Vet om kafeer som har slike tilrettelegginger.  De har faste som jobber også er det en bonus om noen kan komme noen få timer.  Det burde vært flere slike arbeidsplasser. 

Anonymkode: f2065...cfb

[AnonymBruker]

PepsiMinus skrev (18 minutter siden):

Ser at det kan være provoserende, men jeg vil anta at det absolutt ikke er vondt ment eller sett på som at de som jobber er 100% friske. Heller som er friske nok til å klare å jobbe.

Selv er jeg i et aap løp for å finne ut hvor mye jeg klarer å jobbe uten at det skal ta fra meg «livet ellers», samtidig som jeg har ei mor som sliter med kroppen og likevel jobber 100%, og mannen min sliter psykisk, men jobber 100% han og. 

Heldig blir nok feil å bruke, men jeg er usikker på hvilket annet ord som blir rett? Om man sier sterk, vil det da si at de som ikke jobber er svake? Om man sier tøffe, vil det da si at de som ikke jobber er pinglete?

Jeg sier sjeldent setningen alene, at folk er heldige som klarer å jobbe, men heller at det er folk som er heldige som klarer å jobbe og fungere ellers. Tidligere klarte jeg maks 3 timer jobb, og da sov jeg til neste dag, bare for å stå opp, gå på jobb dagen etterpå igjen med feber, konstant neseblod og hodepine. Det funka dårlig når man er mamma for en 3 åring og en samboer som jobbet mesteparten av ettermiddagene.

Så jeg vil som sagt tro at det aldri er vondt ment, men at det føles så uheldig for oss som ikke engang klarer å funke i arbeidslivet - når mange der ute sliter og likevel får det til.

Vi får det til for vi har ikke noe liv utenom. Skulle alle som blir utslitt havne på nav er det ingen igjen til å jobbe. 

Anonymkode: 225d9...515

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hører det stadig av folk jeg kjenner som er ufør. De bare antar at enten er man ufør eller frisk som en fisk…

Anonymkode: abf9d...5a1

Dette er jo veldig rart. De fleste uføre har jo vært vært i jobb som syke før de ble ufør. Jeg har aldri vært frisk som en fisk, men klarte 2 jobber i lang tid før det gikk nedover og endte i 100% ufør, og så har jeg blitt bedre igjen og kommet meg delvis tilbake i jobb. Kommer aldri til og oppleve frisk som en fisk, men utrolig deilig og klare deltidsjobb i forhold til hvordan det var, og hvordan det er for noen. 

Anonymkode: 867e1...bad

[AnonymBruker]

Bare et lite Ps, hvordan kan uføre klare opptil flere barn, det er mye tøffere enn å jobbe. Det er vel et valg det også, å få flere barn og velge bort arbeidslivet. 

Anonymkode: 225d9...515