Nygift og ulykkelig

[AnonymBruker]

Vi var sammen mange år før vi giftet oss. Vi har barn, og det naturlige neste steget var ekteskap. Har vært opptatt av å gjøre det rette, men jeg innser nå hvor lite lykkelig jeg er. Forholdet vårt er kjærlighetsløst, uten omsorg eller nærhet. Slik har det vært i flere år. Likevel valgte jeg å gjennomføre og gifte meg. Barn, forventningspress, økonomi. Det var det fornuftige å gjøre. 
 

Men jeg kjenner mer og mer på hvor feil dette er. Partneren min er ikke den store kjærligheten, og dette har jeg blitt enda mer obs på fordi jeg en stund har hatt sterke følelser for en annen over lengre tid.
Vi har ikke hatt et forhold, bare så det er sagt, det er ikke utroskap i bildet. Situasjonen har bare gjort meg ekstra oppmerksom på hvor feil alt er, hvor ensom jeg er der jeg er, og at jeg har vært det lenge. Jeg går med en konstant maske for å opprettholde fasaden, og er utslitt. 

Nei, dette er ikke noe en familieterapeut vil kunne hjelpe med. Det finnes ikke den verdens terapi som vil få meg til å føle kjærlighet, og jeg vet ikke om jeg klarer å leve i en sånn situasjon lenger. Av en eller annen grunn så trigget bryllupet mye negative og undertrykte følelser jeg ikke klarer å bli kvitt. 

Jeg har ikke klart å ta steget å snakke med noen om det her, vi har for mange felles venner. Og jeg tror ikke familien min vil forstå.
Så jeg lufter det her, mest for å få litt utløp for tanker. Og kanskje noen andre har vært i lik situasjon, og kan komme med noen gode råd? 

Anonymkode: 3119c...b80

[AnonymBruker]

Hvorfor skal du leve livet ditt for alle andre? Hvis dette ikke gjør deg lykkelig, så skiller du deg.

Anonymkode: 1a378...49e

[AnonymBruker]

Sånn var ene eksen min også. Mye fokus på at vi skulle gifte oss, men kort tid etter bryllupet oppført hun seg som om jeg hadde lurt henne inn i en kjip situasjon. Som deg var hun emosjonelt utro og skjulte det. 

For å si det sånn, bruddet kunne blitt mye bedre for oss begge om hun tidligere var ærlig på at hun ville ut. 

Anonymkode: 3bf91...860

[AnonymBruker]

Dette var nesten som å lese om meg selv , litt godt at det er flere av oss , på en måte. Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre , spesielt i forhold til økonomi . Jeg vil ikke flytte på barna , de skal slippe å bytte skole og alt som følger med det . 

Anonymkode: 09ca2...ff9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Sånn var ene eksen min også. Mye fokus på at vi skulle gifte oss, men kort tid etter bryllupet oppført hun seg som om jeg hadde lurt henne inn i en kjip situasjon. Som deg var hun emosjonelt utro og skjulte det. 

For å si det sånn, bruddet kunne blitt mye bedre for oss begge om hun tidligere var ærlig på at hun ville ut. 

Anonymkode: 3bf91...860

Det forstår jeg.

Jeg mangler nok en hel del ryggrad og er redd for å skuffe alle involverte. Jeg burde latt være å gifte meg, for det er så mye mer komplisert å gå nå. Jeg kan jo ikke noe for følelsene mine for den andre, og har gjort alt jeg kan for å "glemme". Det er jo ikke akkurat noe man forteller heller. Jeg burde hatt samme følelsene for partneren min, men det har jeg aldri hatt og kommer aldri til å få. 

Nå var det mer motsatt hos meg, det har vært alle andre som har presset på dette ekteskapet. Og jeg har egentlig bare diltet etter fordi "det var det rette å gjøre".  

 

Anonymkode: 3119c...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dette var nesten som å lese om meg selv , litt godt at det er flere av oss , på en måte. Jeg vet heller ikke hva jeg skal gjøre , spesielt i forhold til økonomi . Jeg vil ikke flytte på barna , de skal slippe å bytte skole og alt som følger med det . 

Anonymkode: 09ca2...ff9

Jeg tror det er mange som har giftet seg av feil grunner. Økonomi delen er vanskelig, samt barna. I tillegg er det familiene og det felles nettverket vårt. vi bor på et lite sted, vi har i stor grad felles venner, og det er mye som går tapt hvis jeg går.

Men samtidig så mister jeg meg selv, og orker ikke mer. Drukner meg selv i jobb for å flykte litt. Føler situasjonen er veldig fastlåst. 

Anonymkode: 3119c...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 minutter siden):

Jeg tror det er mange som har giftet seg av feil grunner. Økonomi delen er vanskelig, samt barna. I tillegg er det familiene og det felles nettverket vårt. vi bor på et lite sted, vi har i stor grad felles venner, og det er mye som går tapt hvis jeg går.

Men samtidig så mister jeg meg selv, og orker ikke mer. Drukner meg selv i jobb for å flykte litt. Føler situasjonen er veldig fastlåst. 

Anonymkode: 3119c...b80

Føler meg også ganske låst , hvordan skal man klare å komme seg ut . Når jeg er på jobb så er jeg i godt humør og trives godt , når jeg er hjemme så er jeg stort sett sur/ trist . 

Anonymkode: 09ca2...ff9

[AnonymBruker]

Litt samme her. Gift i under 0,5 år, og jeg er så utrolig usikker på om det var rett å gifte seg. Er glad og fornøyd på jobb, og bare trist/klaustrofobi hjemme 😕 Alle er så glade på mine vegne, men jeg føler jeg lever på en løgn.

Snakket med en venninne her om dagen, hun sa at det første året som gift er verst/vanskeligst. Kan ikke huske å ha hørt dette før. 

Men tviler på at jeg kommer til å holde ut veldig lenge. Mister meg selv, som noen over her skrev. 

Anonymkode: 45310...0f5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (27 minutter siden):

Føler meg også ganske låst , hvordan skal man klare å komme seg ut . Når jeg er på jobb så er jeg i godt humør og trives godt , når jeg er hjemme så er jeg stort sett sur/ trist . 

Anonymkode: 09ca2...ff9

Ja samme her egentlig. Jeg jobber mye med mennesker, så det er lett å distrahere seg og glemme. Men realiteten slår meg i fjeset når jeg kommer hjem. Nå er jeg flink til å tilpasse meg, så jeg dilter vel litt etter omstendighetene og får det til å funke. Men jeg kjenner samtidig at jeg går med en konstant klump i magen, og vet ikke hvor lenge jeg holder ut. Jeg tror ærlig talt det hadde vært lettere hvis jeg ikke visste om den andre personen, for da hadde jeg nok ikke kjent like mye på lengselen og savnet etter alt som mangler og er feil med partneren min. 

Skilsmisse er veldig skambelagt i familien min, og det påvirker meg nok en hel del også. Dyrt å skille seg, virkelig dyrt. Faen at jeg ikke satte ned foten, det føles liksom for sent nå. Selv om mange skiller seg, så er det jo en vanvittig lang og kostbar prosess. Men kanskje verdt det in the end?

Anonymkode: 3119c...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Litt samme her. Gift i under 0,5 år, og jeg er så utrolig usikker på om det var rett å gifte seg. Er glad og fornøyd på jobb, og bare trist/klaustrofobi hjemme 😕 Alle er så glade på mine vegne, men jeg føler jeg lever på en løgn.

Snakket med en venninne her om dagen, hun sa at det første året som gift er verst/vanskeligst. Kan ikke huske å ha hørt dette før. 

Men tviler på at jeg kommer til å holde ut veldig lenge. Mister meg selv, som noen over her skrev. 

Anonymkode: 45310...0f5

Var jeg som skrev at jeg jeg mister meg selv (TS). Grusom følelse. Har aldri hørt om noen som sier at første året er værst, tvert i mot. Man skal være lykkelig og føle seg bra når man står foran presten og sier "ja". Jeg følte bare motvilje. Men fulgte fornuften.

Vi har også vært gift under et halvt år. Jeg kan ikke forstå at det skal være normalt å ha det som jeg har det nå, og jeg hadde strengt tatt ikke lyst til å gifte meg i utgangspunktet. vi hadde aldri vært sammen hadde det ikke vært for barna. 

Anonymkode: 3119c...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Dyrt å skille seg, virkelig dyrt

MÅ det være så dyrt? Kan man ikke bare separere seg og så var det noe med at etter et visst antall år skriver man under på skilsmissepapirene? Altså, jeg har aldri vært igjennom den prosessen og har ikke peiling egentlig. Men mener bare å ha hørt at det slettes ikke må koste så mye. .. bevares - hvis to mennesker er enige om å skille lag så må jo det være mulig uten at det koster mer enn noen saksbehandlingstimer 

Anonymkode: 549e1...1cd

[Snok1]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg har ikke klart å ta steget å snakke med noen om det her, vi har for mange felles venner. Og jeg tror ikke familien min vil forstå.
Så jeg lufter det her, mest for å få litt utløp for tanker. Og kanskje noen andre har vært i lik situasjon, og kan komme med noen gode råd? 

Du er meg for 20-23 år og en skilsmisse siden. Det kommer til å bli litt ruglete for deg, men det går bra!😔

Endret 21. desember 2022 av Snok1

[AnonymBruker]

Snok1 skrev (3 minutter siden):

Du er meg for 20-23 år og en skilsmisse siden. Det kommer til å bli litt ruglete for deg, men det går bra!😔

Tok det lang tid før du kom deg ut av det?

Anonymkode: 3119c...b80

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

MÅ det være så dyrt? Kan man ikke bare separere seg og så var det noe med at etter et visst antall år skriver man under på skilsmissepapirene? Altså, jeg har aldri vært igjennom den prosessen og har ikke peiling egentlig. Men mener bare å ha hørt at det slettes ikke må koste så mye. .. bevares - hvis to mennesker er enige om å skille lag så må jo det være mulig uten at det koster mer enn noen saksbehandlingstimer 

Anonymkode: 549e1...1cd

Det er ikke advokat som er det eneste som koster. Når man er gift blir formue osv felles. Det er ikke så enkelt som noen få advokattimer, i såfall hadde nok langt fler skilt seg. 

Anonymkode: 3119c...b80

[Snok1]

Fire-fem år og ett barn til.

Det høres ille ut, men i dag er jeg glad for at jeg brukte tid på det og at all tvil var borte den dagen jeg gikk.

Jeg er også glad for at jeg har barn som er helsøsken.

[AnonymBruker]

Det er bare en ting å gjøre: DUMP HAN!

Anonymkode: 68a72...c8d

[Vera]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvorfor skal du leve livet ditt for alle andre? Hvis dette ikke gjør deg lykkelig, så skiller du deg.

Anonymkode: 1a378...49e

Ja hvorfor i all verden skal man kjempe for at barna skal ha de beste forutsetninger - når man heller kan kjempe for seg selv og sitt ego. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er ikke advokat som er det eneste som koster. Når man er gift blir formue osv felles. Det er ikke så enkelt som noen få advokattimer, i såfall hadde nok langt fler skilt seg. 

Anonymkode: 3119c...b80

Hva skulle Kvinneguiden gjort uten slike intelligente mennesker som deg selv. 

hint!

(nei, det stemmer IKKE at alt blir felles når man gifter seg) 

Anonymkode: e6564...47d

[Vera]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

MÅ det være så dyrt? Kan man ikke bare separere seg og så var det noe med at etter et visst antall år skriver man under på skilsmissepapirene? Altså, jeg har aldri vært igjennom den prosessen og har ikke peiling egentlig. Men mener bare å ha hørt at det slettes ikke må koste så mye. .. bevares - hvis to mennesker er enige om å skille lag så må jo det være mulig uten at det koster mer enn noen saksbehandlingstimer 

Anonymkode: 549e1...1cd

Du glemmer at 1 økonomi skal bli til 2. At 1 husholdning skal bli til 2. At 1 hus skal bli til 2. At barna ofte trenger dobbelt opp av klær og utstyr.

Skilsmisse er dyrt. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Så jeg lufter det her, mest for å få litt utløp for tanker. Og kanskje noen andre har vært i lik situasjon, og kan komme med noen gode råd? 

Anonymkode: 3119c...b80

Kan ikke annet enn å anbefale deg å bli singel. Det livet er så herlig. Finn deg en ung elsker og nyt det fra morgen til kveld når du har barnefri. 

Men stå på ditt krav om å ha barnet mest mulig da det er best økonomisk. 

Anonymkode: e6564...47d