Få livet tilbake etter traume bånd

[AnonymBruker]

Jeg trenger hjelp, råd, tips osv mest av alt kanskje bare lufte litt akkurat nå.

Jeg står midt i en separasjon akkurat nå, etter at mitt 10 år lange forhold hvor 1.5 av de årene var som gift. Å jeg klarer ikke å finne ro og fred oppi det hele. Brudd og skilsmisse er ganske vonde i første omgang, men hode mitt og ting jeg føler er langt forbi noe jeg klarer å ha god kontroll over.

Jeg veit at det er lett å si at eksen er en narsisist osv, men jeg veit at visse diagnoser som min eks har kan lett forveksles med narsisisme eller ha spor av det. Å etter å ha tenkt tilbake på hele forholde så ser jeg jo at det var langt ifra et trygt og godt forhold. Det var veldig høye topper og ekstreme lave bunner.

Jeg følte meg aldri helt trygg, å gikk alltid rundt å følte på at terskelen hennes for å gjøre det slutt var lav. Hvordan hele forholde endte var brutalt, hvor ut av det blå så ville hun ikke mer. Dagen etter så var hun i kontakt med en ny, som hun hadde pratet med en del mens vi var gift. Men innledet et tydlig seksuelt forhold, så fort hun muntlig hadde sagt hun ikke ville mer. Noen uker senere var de offentlig et par, med dato satt et par dager før separasjon våres var innvilget.

Så ja første halvåret av seprasjonen har vært utrolig vond, lærerik, nedbrytende osv. Hun flytter nå langt for å være med han og livet går videre uten hun.

Som mange sikkert tenker nå og som jeg selv klarer å tenke på gode dager hvor jeg er sterk mentalt. "Jeg fortjener bedre, og skal bare være glad at jeg ble "kvitt" et slikt menneske"

Men dette har helt ærlig forstyrret helle mitt nervesenter, hode og fornuft. Jeg sliter så sykt med nerver, livslyst og virkelighetsoppfatning. Hvordan kan menneske som jeg elsket over alt på jord, gjøre dette mot meg og bare kaste vekk alt det vi hadde så fort. Det er liksom ikke noe trøst å finne, for det perfekte bilde jeg har hatt av henne i alle disse årene har for det meste vært i mitt eget hode.

I 10 år har jeg levd på smuler av det jeg trodde var et flott forhold som hadde naturlig motgang. Så viser det seg at hun har bare drevet med balanse kunst hele tiden. Hvor hun har gitt akkurat nok til at jeg ikke skulle dra, å tatt litt for mye hver gang.

Jeg har vært alt for optimist og alltid prøvd å fokusere på de positive sidene og blitt helt blind på uttalige mikro utroskap, løgnene og manipulering hun har drevet med.

Det skal nevnes at vi møttes veldig unge, å jeg har alltid følt at hun var out of my leauge utsende messig. Som sikkert har bidratt til at jeg har vært så dum. Problemet nå er at jeg klarer ikke å styre fornuften. Fordi jeg savner henne stadig likevel, det føles akkurat som når man prøver å slutte med nikotin hvis ikke kanskje sterkere stoffer. Det kjennes ut som kraftige abstinenser, å det er ingen rundt meg som klarer å forstå eller skjønne hva jeg føler.

De ser så enkelt på det "livet går videre, hun var ikke god for deg" 

Jeg har møtt ei ny, som viser meg stadig hvor utrolig godt det kan føles når du får trygghet, kjærlighet og viktigst stabilitet. Men jeg har så mye baggasje som jeg ikke føler er riktig å ta utover hun, å skulle så gjerne ønsket jeg heller hadde møtt hun på et senere tidspunkt hvor jeg kanskje hadde vært på et bedre sted.

Også er det den overfladiske delen 

Hvor jeg synes min eks var ufattelig pen å se på og utrolig vakker kropp. Men igjen tydlig grusom personlighet til tider. Så er hun nye ikke like heldig. Ufattelig pent fjes og en personlighet og varme som jeg bokstavlig talt aldri har kjent i nærheten av. Men kroppen hennes er ikke av den type som jeg synes er veldig tiltrekkende. Jeg føler veldig på det at jeg tenner på henne som person, men ikke av kroppen som gjør det vanskelig å finne glede I det seksuelle. 

Denne cocktailen gjør at abstinenser på et veldig overfladisk plan er utrolig sterke. Men når det gjelder kjærlighet så gjør hun så utrolig mye bra, hun er generelt en utrolig bra kjæreste. Som gir meg så mye dårlig samvittighet ovenfor henne. Når jeg går rundt å føler på alt dette.

 

Nå ble det kanskje litt surr her, men har noen noe tips, erfaringer eller råd her?

Mann 28

Anonymkode: 5925c...2fb

[Gjest supernova_87]

Mitt beste tips er å gi det tid. Det er klart at dette påvirker deg og gjør at ting er vondt og vanskelig. Og det kommer det nok til å være en stund. Vær raus med deg selv, ikke klandre deg selv for vonde følelser, men la de komme, la de være og velg likevel å handle på en måte som tar deg nærmere det livet du ønsker deg, og de verdiene som er viktig for deg nå (og disse beskriver du jo stabilitet og trygghet f.eks). 

Sender deg varme tanker, stå på, gi deg selv tid og rom til å prosessere. Kanskje du også finner ut at du trenger noen å snakke med det litt om også. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg trenger hjelp, råd, tips osv mest av alt kanskje bare lufte litt akkurat nå.

Jeg står midt i en separasjon akkurat nå, etter at mitt 10 år lange forhold hvor 1.5 av de årene var som gift. Å jeg klarer ikke å finne ro og fred oppi det hele. Brudd og skilsmisse er ganske vonde i første omgang, men hode mitt og ting jeg føler er langt forbi noe jeg klarer å ha god kontroll over.

Jeg veit at det er lett å si at eksen er en narsisist osv, men jeg veit at visse diagnoser som min eks har kan lett forveksles med narsisisme eller ha spor av det. Å etter å ha tenkt tilbake på hele forholde så ser jeg jo at det var langt ifra et trygt og godt forhold. Det var veldig høye topper og ekstreme lave bunner.

Jeg følte meg aldri helt trygg, å gikk alltid rundt å følte på at terskelen hennes for å gjøre det slutt var lav. Hvordan hele forholde endte var brutalt, hvor ut av det blå så ville hun ikke mer. Dagen etter så var hun i kontakt med en ny, som hun hadde pratet med en del mens vi var gift. Men innledet et tydlig seksuelt forhold, så fort hun muntlig hadde sagt hun ikke ville mer. Noen uker senere var de offentlig et par, med dato satt et par dager før separasjon våres var innvilget.

Så ja første halvåret av seprasjonen har vært utrolig vond, lærerik, nedbrytende osv. Hun flytter nå langt for å være med han og livet går videre uten hun.

Som mange sikkert tenker nå og som jeg selv klarer å tenke på gode dager hvor jeg er sterk mentalt. "Jeg fortjener bedre, og skal bare være glad at jeg ble "kvitt" et slikt menneske"

Men dette har helt ærlig forstyrret helle mitt nervesenter, hode og fornuft. Jeg sliter så sykt med nerver, livslyst og virkelighetsoppfatning. Hvordan kan menneske som jeg elsket over alt på jord, gjøre dette mot meg og bare kaste vekk alt det vi hadde så fort. Det er liksom ikke noe trøst å finne, for det perfekte bilde jeg har hatt av henne i alle disse årene har for det meste vært i mitt eget hode.

I 10 år har jeg levd på smuler av det jeg trodde var et flott forhold som hadde naturlig motgang. Så viser det seg at hun har bare drevet med balanse kunst hele tiden. Hvor hun har gitt akkurat nok til at jeg ikke skulle dra, å tatt litt for mye hver gang.

Jeg har vært alt for optimist og alltid prøvd å fokusere på de positive sidene og blitt helt blind på uttalige mikro utroskap, løgnene og manipulering hun har drevet med.

Det skal nevnes at vi møttes veldig unge, å jeg har alltid følt at hun var out of my leauge utsende messig. Som sikkert har bidratt til at jeg har vært så dum. Problemet nå er at jeg klarer ikke å styre fornuften. Fordi jeg savner henne stadig likevel, det føles akkurat som når man prøver å slutte med nikotin hvis ikke kanskje sterkere stoffer. Det kjennes ut som kraftige abstinenser, å det er ingen rundt meg som klarer å forstå eller skjønne hva jeg føler.

De ser så enkelt på det "livet går videre, hun var ikke god for deg" 

Jeg har møtt ei ny, som viser meg stadig hvor utrolig godt det kan føles når du får trygghet, kjærlighet og viktigst stabilitet. Men jeg har så mye baggasje som jeg ikke føler er riktig å ta utover hun, å skulle så gjerne ønsket jeg heller hadde møtt hun på et senere tidspunkt hvor jeg kanskje hadde vært på et bedre sted.

Også er det den overfladiske delen 

Hvor jeg synes min eks var ufattelig pen å se på og utrolig vakker kropp. Men igjen tydlig grusom personlighet til tider. Så er hun nye ikke like heldig. Ufattelig pent fjes og en personlighet og varme som jeg bokstavlig talt aldri har kjent i nærheten av. Men kroppen hennes er ikke av den type som jeg synes er veldig tiltrekkende. Jeg føler veldig på det at jeg tenner på henne som person, men ikke av kroppen som gjør det vanskelig å finne glede I det seksuelle. 

Denne cocktailen gjør at abstinenser på et veldig overfladisk plan er utrolig sterke. Men når det gjelder kjærlighet så gjør hun så utrolig mye bra, hun er generelt en utrolig bra kjæreste. Som gir meg så mye dårlig samvittighet ovenfor henne. Når jeg går rundt å føler på alt dette.

Nå ble det kanskje litt surr her, men har noen noe tips, erfaringer eller råd her?

Mann 28

Anonymkode: 5925c...2fb

Du bør nok ta deg en pause fra dating en stund. 

Anonymkode: da079...b3d

[AnonymBruker]

I det emosjonelle kaoset du er i nå så bør du virkelig ikke ha en ny kjæreste, som du attpåtil bruker som en rebound. Det er faktisk skikkelig dårlig gjort mot henne, som kanskje ser for seg en fremtid med deg mens det du tenker på er at hun ikke har fin nok kropp. 

Du og eksen møtte hverandre når dere var unge skriver du, så hvorfor ikke bruke tiden nå på å bare leve livet litt? Gjør ting du har lyst til, finn ut hva du faktisk ser etter i en dame, og bruk tiden til å bli ferdig med eksen. Du kommer over henne en dag, og da kommer du til å lure på hvordan du orket å være sammen med henne så lenge. Men akkurat nå er du helt åpenbart langt fra ferdig med eksen, så å ha en rebound kjæreste høres ut som en skikkelig dårlig ide. 

Anonymkode: b1f89...347

[AnonymBruker]

Man bør alltid ta en lang pause uten partner for å få rettet opp igjen det indre kompasset etter et dårlig forhold. Når man har levd veldig lenge med der unormale er det unormale blitt normalt, og derfor klarer man ikke se om ting egentlig er unormalt. Dermed drar man problemet inn i et nytt forhold. Mange ender derfor opp med ny partner som ikke oppfører seg greit, eller blir den som ikke oppfører seg greit selv. 

Å være sammen med en du ikke liker kroppen til er heller ikke greit. 

Anonymkode: f7dca...f79

[AnonymBruker]

Det kan ta årevis å bli klar for noe nytt. Ikke involver deg med noen før du har gått i psykologisk behandling 

Anonymkode: 8fd65...3f6

[AnonymBruker]

Anbefaler deg terapi, jeg gikk gjennom det samme, og fant kilden til mine traumer. Først når jeg hadde bearbeidet det i barndommen kunne jeg gå videre med nære relasjoner som voksen. Du er ung, gi deg tid, du har allerede lært og erfart så mye. 

Anonymkode: 05ee8...74f

[AnonymBruker]

Er omtrent som å lese om mitt fohold. Forskjellen var at vi var gift lenger.

Skjønner nøyaktig hvordan du har det.

Anonymkode: 35808...088