Å oppdage at en venn ikke egentlig er en særlig god venn, og å gi slipp på det

[AnonymBruker]

Jeg har slitt mye gjennom livet. Og jeg har nok hatt mye usunne relasjoner opp gjennom årene. Nå sitter jeg igjen med noen få nære venner. Og jeg har oppdaget siste halve året at en av disse ikke egentlig er en særlig god venn. 

Det gjør skikkelig, skikkelig vondt. Jeg vet at å miste venner er en naturlig del av livet. Men merker jo likevel at det gjør veldig vondt. Og at det biter i litt nå med jul siden jeg står i et brudd også. Jeg vet at mye av sorgen min handler om bruddet, men det går egentlig bra. Jeg bearbeider det, gråter innimellom, prøver å fylle på med gode ting. Men dette med vennen min plager meg ekstra. 

Jeg skjønner at jeg sikkert bare burde la det fade naturlig ut, men jeg får lyst til å skrive til henne hvor elendig venn hun er, eller bare si fra at "ok, da er dette vennskapet over". Skjønner jo at jeg selvsagt ikke skal gjøre det. Men jeg kjenner meg virkelig sint, og jeg forstår liksom ikke hvordan jeg skal forholde meg til det? Følelsene er så ubehagelige. Føler det er så "oppe i lufta" til forskjell fra bruddet der jeg vet at det er over. 

Hvordan forholder jeg meg til dette? Lar jeg bare tiden gå? Sier jeg noe. De andre vennskapene jeg har mistet har bare gått tid og plutselig var vi ikke venner lenger. Men her er det sånn at jeg kjenner at oi, dette er jo ikke greit. Jeg har liksom forstått det i bakhodet over tid, før jeg nå siste ukene har innsett det. Og når jeg ser tilbake så ser jeg jo at det har vært mye "røde flagg" opp gjennom. 

Anonymkode: 494cb...b57

[JaVel]

Jeg liker ¨face ut mennesker jeg ikke lenger ønsker å ha kontakt med. Tideligere har jeg gitt beskjed om at hennes oppførsel ikke er akseptabel, men siden hun ikke tar det til seg, gidder jeg ikke mer. Fade ut er en enklel måte å kutte ut venner på. Tror at hennes selvfølelse gikk nedenom og hjem, hvis jeg skulle gå i detalj om hennes " bedritne" oppførsel.