Følelser som har sluknet, eller fortsatt håp?

[AnonymBruker]

Jeg skal prøve å fatte meg i korthet her, men litt forhistorie må til.

For et par måneder siden var jeg i utlandet i forbindelse med et prosjekt jeg jobber med. På forhånd hadde jeg kontakt med en venninne jeg kjente fra tidligere som bor der. Hun foreslo at jeg kunne låne boligen hennes mens jeg var der, mens hun selv skulle reise bort. Så langt alt bra. Vi holdt kontakten underveis. Da hun kom tilbake mot slutten av oppholdet, endte det med varme følelser og vi lå sammen. 

I etterkant har vi kommunisert mye over melding og tlf, igjen mye følelser. Hun foreslo til slutt at jeg kunne komme og besøke henne før jul, og tilbød seg til og med å betale halve flybilletten. Jeg ble glad, men av litt ulike årsaker klarte jeg ikke å bestemme meg. Etter fem dager lurte hun på hva jeg egentlig syntes. Jeg bestemte meg da for å dra, men like etter dukket det opp sykdom i familien min som gjorde at jeg likevel ikke kunne dra. Etter dette skrev hun at det ble for komplisert, alle faktorer tatt i betraktning. Hun starter nytt liv på nytt sted osv, og ønsker ikke å lure, vente eller være forvirra om dette lenger.

Etter dette har vi kommunisert litt, men syntes det kjentes litt annerledes ut. Jeg foreslo flere ganger å møtes nå i jula i Norge, men hun avslo å møtes i Norge nå i jula mens hun er hjemme og besøker familie, da det ville bli for vanskelig og rotete for henne.

Det skal sies at vi har kommunisert en del av og på i et par år før jeg dro til utlandet nå i høst (men da var jeg i et forhold, og vi hadde en vennskapelig relasjon, selv om hun kunne tenkt seg noe mer), og at jeg kjenner henne også fra studier fra flere år tilbake.

Vi har mye til felles, har hatt noen fantastiske samtaler og virkelig snakket om alt, og kjent en sterk connection. Jeg er også sikker på at hun har følt det samme. Hun sa blant annet at jeg var den første som virkelig hadde forstått og sett henne. Vi er begge ganske så selvstendige typer i 30-åra.

Det jeg sitter og lurer på nå er selvsagt: er det helt slutt? Jeg skjønner jo at det ikke er noen poeng å pushe det mer akkurat nå og skremme henne bort. Mistet hun følelsene da hun ble skuffet over at jeg ikke tok imot hennes utstrakte hånd (besøke henne), eller er det rett og slett som hun sier, at det blir for komplisert med denne avstanden? Hun blir i utlandet i tre år til. Jeg har vært klar til å satse, også flytte på meg (har en jobb hvor det er mulig) men vet ikke om jeg skal si det tydeligere. Jeg har jo et lite håp, men tenker det i første omgang er lurt å gi henne space, og eventuelt plukke opp tråden på sikt. Men har veldig lyst til å ta kontakt igjen!

Anonymkode: b4106...081

[AnonymBruker]

Hun er trolig lei av at alt hele tiden er på dine premisser (du var i et forhold, du kom ikke selv om hun betalte hele flybilletten din) Mest sannsynlig er det en prinsippsak å avvise deg nå, for å si tydelig fra om at der er grenser.

Tror at dersom du skal vinne henne over, må du handle for å få henne og tåle at han fortsetter å avvise deg. 

Du kan f.eks invitere henne til deg i jula, der du lover å betale HELE billetten denne gangen. 

Anonymkode: ece95...d1b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hun er trolig lei av at alt hele tiden er på dine premisser (du var i et forhold, du kom ikke selv om hun betalte hele flybilletten din) Mest sannsynlig er det en prinsippsak å avvise deg nå, for å si tydelig fra om at der er grenser.

Tror at dersom du skal vinne henne over, må du handle for å få henne og tåle at han fortsetter å avvise deg. 

Du kan f.eks invitere henne til deg i jula, der du lover å betale HELE billetten denne gangen. 

Anonymkode: ece95...d1b

Det var bare snakk om halve billetten, men jeg tar poenget!

Jeg har lyst til å gjøre noe for å vise at jeg mener alvor. Men er litt redd for at jeg skal bli for pågående og skremme henne bort på den måten?

Anonymkode: b4106...081

[AnonymBruker]

Jeg spurte henne på nytt, og fikk svar at det ville bli for komplisert med avstanden. Men jeg tror min handlemåte, at jeg lot henne henge i noen dager, er den egentlige grunnen. I hvert fall det som gjorde at tanken på avstand ville bli for mye.

Jeg skrev en tekst til henne hvor jeg sa unnskyld for oppførselen min og prøvde å forklare litt. Jeg skrev også at jeg forstod at hun gikk lei, og at det derfor ikke kan bli noe mer, men at følelsene mine for henne uansett er de samme.

Anonymkode: b4106...081