Dere med menn som ikke visste om de ville ha barn eller ikke

[AnonymBruker]

Jeg har en samboer på tredje året nå. Jeg har alltid hatt lyst til å få egne barn og det har jeg vært tydelig på helt fra start, men han har vært litt mer likegyldig til det. Det er greit hvis han får barn og det er også greit hvis ikke har han sagt. Nå har det begynt å nærme seg tiden jeg ønsker å slutte med prevensjon og prøve på første barnet. Men hver gang jeg tar opp temaet så blir han litt rådvill og sier at han ikke vet om han vil ha barn eller ikke. Han sier det blir sikkert gøy med barn, men at det ikke er noe han går rundt og tenker på og gleder seg til. 
Det at han ikke vet har ingenting med meg å gjøre sier han, men mer det at han ikke ønsker å sette barn til verden slik som ting er rundt forbi og jeg kan delvis være enig sånn sett. I tillegg tror jeg han har blitt litt for komfortabel med barnløs tilværelse og friheten dette medbringer, og at det er den friheten han har vanskelig med å slippe taket i.

samtidig så hører jeg alltid folk si at menn sjelden blir klare for barn før de faktisk holder barnet i armene sine. Er det noen erfaringer rundt dette som dere ønsker å dele? Føler meg litt alene rundt dette med å ønske meg barn og glede meg til den tiden, og ønsker ikke å tvinge han inn i en rolle som han ikke vet om han ønsker eller ikke. 
 

er forøvrig ikke i tvil om at han kommer til å stille opp og ta ansvar hvis det først blir barn i hus.

Anonymkode: d5b4e...5f9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Jeg har en samboer på tredje året nå. Jeg har alltid hatt lyst til å få egne barn og det har jeg vært tydelig på helt fra start, men han har vært litt mer likegyldig til det. Det er greit hvis han får barn og det er også greit hvis ikke har han sagt. Nå har det begynt å nærme seg tiden jeg ønsker å slutte med prevensjon og prøve på første barnet. Men hver gang jeg tar opp temaet så blir han litt rådvill og sier at han ikke vet om han vil ha barn eller ikke. Han sier det blir sikkert gøy med barn, men at det ikke er noe han går rundt og tenker på og gleder seg til. 
Det at han ikke vet har ingenting med meg å gjøre sier han, men mer det at han ikke ønsker å sette barn til verden slik som ting er rundt forbi og jeg kan delvis være enig sånn sett. I tillegg tror jeg han har blitt litt for komfortabel med barnløs tilværelse og friheten dette medbringer, og at det er den friheten han har vanskelig med å slippe taket i.

samtidig så hører jeg alltid folk si at menn sjelden blir klare for barn før de faktisk holder barnet i armene sine. Er det noen erfaringer rundt dette som dere ønsker å dele? Føler meg litt alene rundt dette med å ønske meg barn og glede meg til den tiden, og ønsker ikke å tvinge han inn i en rolle som han ikke vet om han ønsker eller ikke. 
 

er forøvrig ikke i tvil om at han kommer til å stille opp og ta ansvar hvis det først blir barn i hus.

Anonymkode: d5b4e...5f9

Hvor gamle er dere? Er du 38 så skjønner jeg du er utålmodig, er du 28 så har dere tid. Jeg var sammen med mannen min i 12 år før vi fikk barn. Jeg ville ikke ha barn men fikk lyst etterhvert men følte meg egentlig aldri klar før jeg hadde barnet. Mannen min ville hatt barn i åresvis men han ventet på meg, og var også klar over at det var en sjanse jeg aldri ville ha. Du må vurdere hvor mye det haster for deg akkurat nå. 3 år sammen er ikke så lang tid egentiig 

Anonymkode: 9fb07...37c

[AnonymBruker]

Tjah...jeg tror at kvinner leder barn prosjektet. Stortsett vet de hva de orker. Min mann har to eldre søsken som uffa seg over barn. De ville ha ett eller ingen barn. Så da vi ble sammen tenkte han litt på denne måten. Jeg ville ha 3. Og vi fikk det. 

Anonymkode: 8db59...9cd