Hun vil jeg skal ta med sønnen alene

[AnonymBruker]

Kona mi har hatt det tøft siden hun mista moren sin som tenåring. Faren hennes har ikke annet enn å tråkke ned på hun og ingenting hun gjør er bra. Som hun har sakt selv jeg mistet begge foreldrene mine når mamma gikk bort, jeg har ingen…

Nå er kona mi så psykisk sliten at hun vil være alene i jula og romjula, fordi hun og faren har nylig valgt å ikke ha noe mer med hverandre å gjøre, dette er siste jula sønnen vår er enebarn til jul så for meg er dette ekstra spesielt og noe jeg ønsker at hun er en del av samtidig som jeg forstår henne. Hva tenker dere? skal jeg la hun være alene eller skal jeg få henne med til familien min? 

Anonymkode: 30ed8...d10

[AnonymBruker]

Spør om hun vil feire jul hjemme bare dere tre kjernefamilien. 

Hvis hun faktisk og oppriktig ønsker å være helt alene, så synes jeg ikke du skal legge stein til byrden ved å gi henne dårlig samvittighet for det... Lag en god jul for barnet først og fremst, da ved å unngå å skape dårlig stemning fordi behov, ønsker og forventninger ikke stemmer overens akkurat i år.

Er det forresten mulig at hun kan komme etter til dine foreldre hvis hun ombestemmer seg? I såfall bør terskelen for at hun ikke blir med i første omgang være lavere.

Anonymkode: cdd84...f08

[AnonymBruker]

Er dette virkelig en kvinne du ønsker å dele resten av livet med? 

Anonymkode: 8300b...1c9

[AnonymBruker]

Hvis sønnen deres er skolealder eller over, og veldig tradisjonsbunnet, vil jeg tro han kan forstå det med å få foreldrene alene til jul, men hvis han er yngre, mener jeg hverdagen er viktigere. Det er dem han husker best. Men dette er jo uavhengig av helse til mor. Dersom mor er så sliten at stemningen bare blir verre og mer utrygg med henne der enn uten, vil jeg tro det er bedre uten, uavhengig av alder. Jeg ville fokusert på hva som er best for henne fordi det vil gagne både deg, sønnen og barnet i magen. Det er ikke alltid man har mest lyst på det som er best for en, men hvis du tror hun kan bli mer opplagt av å være alene eller mer utslitt av å være hos svigers, ville jeg nok valgt det. Hvis hun bruker tiden alene på å grave seg lenger ned og hadde hatt bedre av omsorgen hun ville få hos svigers, ville jeg argumentert med dette til hun forstod det selv. Uansett lykke til!

Anonymkode: fd5dc...eda

[Lorieen]

Jeg ville ikke forlatt henne alene. Vær obs på svangerskapsdepresjon og eventuell akutt psykose. Lag heller ei hyggelig og lavterskel jul hjemme, dere tre sammen.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Er dette virkelig en kvinne du ønsker å dele resten av livet med? 

Anonymkode: 8300b...1c9

Herregud, kona er gravid, sliter med traumer og synes julen i år blir ekstra vanskelig grunnet det som har skjedd. Hva er det med deg?

TS: Av erfaring så er det ofte dagene frem til jul som er vanskeligst for oss med familietraumer, kan du legge til rette for at hun får mest mulig ro og støtte fremover? Gi henne muligheten til å være alene i jula (og med kun dere om hun ønsker det), men sørg også for at det er lav terskel for at hun kan ombestemme seg og bli med likevel (det gjorde jeg da jeg var i samme situasjon). Om hun velger bli med, avtal at hun kan dra når hun ønsker, jeg er sikker på at din familie forstår omstendighetene.

Min svigerfamilie vet godt at jul er tøft for meg, så jeg får mange muligheter til å trekke meg tilbake uten spørsmål om jeg kjenner det blir vanskelig. Bare det å vite at man har forståelse og rom kan være alfa omega for en som sliter med tunge følelser i julen.

 

Anonymkode: c6c1c...0eb

[AnonymBruker]

Jeg syns du skal lytte til hva hun sier. Hva ønsker hun? 

Jeg kan relatere til å ønske å være alene. Ikke gi henne dårlig samvittighet. 

Jeg syns du høres ut som en god partner 🙂

Anonymkode: c9cdf...24a

[AnonymBruker]

Hm.. Vanskelig.. Jeg ville kanskje også foreslått å feire jul hjemme, kun dere tre. 

Familier er jo forskjellige.. Tror min svigerfamilie hadde reagert en del hvis jeg ikke hadde kommet på julefeiring. Og selv 3åringen her hadde reagert hvis jeg uke var tilstede julaften.. 

Anonymkode: 1a6a2...7d2

[Carrot]

Jeg ville også foreslått at dere lagde egen jul med egne tradisjoner, der dere har rom for tid med ro også, der du kan pusle om henne på en måte også, vise henne at hun er viktigere for deg enn noe annet. 

Hvis hun fortsatt trenger tid alene, si at du bare ønsker forsikre deg om at det ikke er noe annet du kan bidra med for at hun skal ha det bra, og at det er vanskelig å la noen som har det vondt være alene med dette når man elsker dem og så inderlig gjerne vil bidra til at de har det bedre ❤️ 

[Japp]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Kona mi har hatt det tøft siden hun mista moren sin som tenåring. Faren hennes har ikke annet enn å tråkke ned på hun og ingenting hun gjør er bra. Som hun har sakt selv jeg mistet begge foreldrene mine når mamma gikk bort, jeg har ingen…

Nå er kona mi så psykisk sliten at hun vil være alene i jula og romjula, fordi hun og faren har nylig valgt å ikke ha noe mer med hverandre å gjøre, dette er siste jula sønnen vår er enebarn til jul så for meg er dette ekstra spesielt og noe jeg ønsker at hun er en del av samtidig som jeg forstår henne. Hva tenker dere? skal jeg la hun være alene eller skal jeg få henne med til familien min? 

Anonymkode: 30ed8...d10

Nå vet jeg ikke hvordan dere har tenkt å feire julen. Men kan det være at hun ønsker/orker at det er dere tre f.eks julaften og 1. juledag? Så kan sønnen og du reise til din familie etterpå?

[AnonymBruker]

Det høres ut som hun kunne trenge terapi og hjelp til å bearbeide sorg. 
Jeg kuttet kontakten med min far frivillig, og faktisk så hjalp det meg, men alle opplever ikke like overkommende som meg. 
Når en går  så langt at en ønsker å være aleine i julen, gravid og deprimert, da ringer alarmklokkene vil jeg si. 
Dette er ikke helt  normalt 

Anonymkode: 31242...47f

[AnonymBruker]

Unnskyld meg, i fare for å høres hard ut, men jeg synes faktisk ikke denne kvinnen burde fått barn når hun er så psykisk ustabil. Jeg tenker på at det gjør noe med et barn når ikke mor ønsker/klarer å feire julaften sammen . Hun burde fikset seg selv først, slik at det ikke går utover barna/familien. At en forelder dør, er selvfølgelig vanskelig/traumatisk  for alle , men voksne mennesker burde være i stand til å tåle den påkjenningen, uten å miste seg selv helt. 

Anonymkode: e2ac2...d6a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Herregud, kona er gravid, sliter med traumer og synes julen i år blir ekstra vanskelig grunnet det som har skjedd. Hva er det med deg?

TS: Av erfaring så er det ofte dagene frem til jul som er vanskeligst for oss med familietraumer, kan du legge til rette for at hun får mest mulig ro og støtte fremover? Gi henne muligheten til å være alene i jula (og med kun dere om hun ønsker det), men sørg også for at det er lav terskel for at hun kan ombestemme seg og bli med likevel (det gjorde jeg da jeg var i samme situasjon). Om hun velger bli med, avtal at hun kan dra når hun ønsker, jeg er sikker på at din familie forstår omstendighetene.

Min svigerfamilie vet godt at jul er tøft for meg, så jeg får mange muligheter til å trekke meg tilbake uten spørsmål om jeg kjenner det blir vanskelig. Bare det å vite at man har forståelse og rom kan være alfa omega for en som sliter med tunge følelser i julen.

 

Anonymkode: c6c1c...0eb

JA!!!! 

Anonymkode: 8df9b...e5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Unnskyld meg, i fare for å høres hard ut, men jeg synes faktisk ikke denne kvinnen burde fått barn når hun er så psykisk ustabil. Jeg tenker på at det gjør noe med et barn når ikke mor ønsker/klarer å feire julaften sammen . Hun burde fikset seg selv først, slik at det ikke går utover barna/familien. At en forelder dør, er selvfølgelig vanskelig/traumatisk  for alle , men voksne mennesker burde være i stand til å tåle den påkjenningen, uten å miste seg selv helt. 

Anonymkode: e2ac2...d6a

Unnskyld meg, skrev du nettopp dette? Hun har en tung periode! Det betyr ikke at hun er uskikket som mor. Hvilke påkjenninger andre er i stand til å tåle, er heller ikke opp til deg å bedømme. Ting kan være sammensatte. Det går an å være empatisk og hyggelig, eller så er det noen ganger best å holde sine meninger for seg selv.
 

Så til spørsmålet, hvis hun er utslitt, kan hun ha godt av å trekke seg litt tilbake og få ro. Er hun litt deprimert, er det viktig å ta grep. Gi rom for daglig å komme seg litt ut i frisk luft, tilrettelegge for nok hvile og søvn, men også aktivitet. Og prøv å finne ut hva som gir henne litt glede i en tung tid. 
 

❤️

Anonymkode: 2340c...94e

[Al34n0nym1]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Herregud, kona er gravid, sliter med traumer og synes julen i år blir ekstra vanskelig grunnet det som har skjedd. Hva er det med deg?

 

 

Anonymkode: c6c1c...0eb

Javel? Sier du dette også til andre som hyler ut om "forlat han, ta med deg ungene og forlat samboeren din"... ikke? Tenkte meg det! Hykleri 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Er dette virkelig en kvinne du ønsker å dele resten av livet med? 

Anonymkode: 8300b...1c9

Hva er dette for et spørsmål? Konen er gravid, og hun har det vanskelig, og din "løsning" er å la henne seile sin egen sjø?

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Unnskyld meg, i fare for å høres hard ut, men jeg synes faktisk ikke denne kvinnen burde fått barn når hun er så psykisk ustabil. Jeg tenker på at det gjør noe med et barn når ikke mor ønsker/klarer å feire julaften sammen . Hun burde fikset seg selv først, slik at det ikke går utover barna/familien. At en forelder dør, er selvfølgelig vanskelig/traumatisk  for alle , men voksne mennesker burde være i stand til å tåle den påkjenningen, uten å miste seg selv helt. 

Anonymkode: e2ac2...d6a

Alle mennesker kan bli psykisk syk, det betyr ikke at man ikke bør få barn. Her har barnet også en far, så om mor er syk en periode, vil ikke det ødelegge barnet. Målet her bør jo være at mor blir frisk, og ingenting tilsier at hun ikke vil bli det, barn tåler at en forelder er syk - spesielt når barnet har en forelder som er der for hn.

Anonymkode: b99f9...536

[AnonymBruker]

Takk for alle svar her inne, nå er konen min utrolig glad i pappaen sin selv hvordan han har vært mot hun. Avgjørelsen har vært tung og vanskelig, det var egentlig ikke akkurat hun som ønsket å avslutte kontakt heller men han. Konen min er ikke ustabil, og er ellers en flott mor som stiller opp for sønnen sin. Hadde hun vært helt ubrukelig hadde jeg aldri lagd en til med hun. Kanskje hun endrer mening før jul? og ønsker å være med, det vil tiden vise. ts

Anonymkode: 30ed8...d10

[AnonymBruker]

Jeg ville latt henne være alene om det er det hun trenger. Kanskje hun er helt på felgen, og redd for å ødelegge for resten? Kanskje hun ikke føler at hun kan gi barnet en fin jul, og derfor at det bedre andre gjør det. 

 

Vi har hatt samme prat her i heimen. Jeg er helt på felgen etter ett halvt år med tung jobb, studier og en del annet privat. Jeg orker feks ikke å bruke de få fridagene jeg har på å reise til svigers og bo der med svigerinner og barn. Har sagt at han kan ta barna alene, eller så blir alle hjemme. Her blir alle hjemme i jula når jeg har fri, men han reiser med barna ikveld til svigers, slik at jeg får et par dager alene før selve julen. Rett å slett for å gi meg en pause og mulighet til å hente meg inn igjen. 

Anonymkode: 15758...d30

[Hedvig88]

Det må være deilig å vite at man er så perfekt at man aldri vil få en tung periode, slite psykisk eller være generelt psykisk utslitt når man blir gravid og får barn. Tenk at noen faktisk kan kontrollere kroppens signaler, hormoner og immunforsvar og aldri slite i livet som forelder. Det er jo helt fantastisk at dette ikke er forska på. 

Det er liksom her inne på KG at man skjønner hvorfor det også finnes sko med borrelås til voksne mennesker. 

Forresten så lurer jeg på hva svarene ville vært dersom han bytter ut psykisk sliten med brystkreft. Alle andre faktorer er der, dødsfall av mor, far som ikke er snill, høygravid og oppdaget brystkreft. Ville dét vært mer okei? Ville det da vært forståelse for at mor er psykisk sliten og ønsker ro? 

____________________________________

Seriøst mennesker. Skjerp dere. Om det er slik at mor har traumer fra å miste sin mor, samt kutte kontakten med far så er det ikke sikkert hun 1.vet det selv, det kan ta lang tid før man selv innser at det er traumer og ikke bare vanlig sorg. Særlig fordi traumer har det med å skape tvil hos en selv, at man ikke vil at andre skal syns synd på en. Å gå lenge å maskere sorg, samtidig som man har vanskelig familiesituasjon for så å bli overveldet av hormoner i en høytid "alle" gleder seg til fordi det er forventninger i samfunnet at alle er med familie kan være enormt belastende. 

Ikke en eneste plass leser jeg at hun er en dårlig mor. Ikke en eneste plass leser jeg at pappa er irritert eller frustrert over situasjonen. 

Jeg ser en pappa som spør om råd, for å hjelpe sin kone. 

Det må da for fader være lov å være menneske og tillate at fasaden sprekker litt. Dere som har kommentert negativt kan umulig være en ressurs fir deres nærmeste om det kommer til det. Skam dere. 

Til pappa! 

Jeg syns du skal gi henne muligheten til å være alene, men likevel oppmuntre til å bli med, eller gi beskjed til resten av familien at i år blir dere alene da formen til kona er ganske utslitt. Trenger ikke si mer enn det. 

Det viktigste du kan gjøre nå er å være der for henne, ved å vise at du ser henne og forstår henne. Ikke tving henne med, men oppmuntre. Kan dere reise på middag og så hjem igjen, eller er det avstand? 

Jeg ville vært forsiktig med å reise om hun blir alene over flere dager, særlig hvis du mistenker at det kan være en depresjon/depresjon på gang. 

Er det noe du kan bidra med? Har ho kontroll hos lege eller JM før jul? Ta isåfall opp at det er viktig å snakke om følelser, for å kunne forebygge eventuelle fødselsdepresjon og også for å kunne planlegge for f eks sykemelding i første del av permisjonen slik at du kan overta. 

Men sånn for nå; se henne. Vis at du er der. Hold rundt henne og si du er glad i henne og de rundt dere er glad i ho. 

Jeg vet av erfaring hvordan det er å miste mamma som tenåring, og ha en fraværende far som de få gangene jeg møtte bare rakket ned på meg. Det gjør noe med selvfølelsen, at man ikke er verdt noe for den som liksom skal være deg nærmest. Det er en følelse av svik, kombinert med sinne og sorg, men også den iboende følelsen at man skal være glad i foreldrene sine. 

Hun er verdt så uendelig mye mer! 

Endret 20. desember 2022 av Hedvig88

[MammaMums]

Lorieen skrev (2 timer siden):

Jeg ville ikke forlatt henne alene. Vær obs på svangerskapsdepresjon og eventuell akutt psykose. Lag heller ei hyggelig og lavterskel jul hjemme, dere tre sammen.

Denne❤️