Møte en «bitter» barnemor for første gang i julen: noen tips?

[AnonymBruker]

Etter å ha hatt et avstandsforhold i to år skal jeg ferie jul med kjæresten min og hans familie.

Han har et barn (4 år) jeg har møtt noen ganger og hatt fine opplevelser med.

Men mor er ikke positiv til vårt forhold.

Jeg har svelget mange kameler ang det jeg har hørt hun har sagt om meg.
Men aldri hatt direkte kontakt med henne.

Nå er det en mulighet for møtes ansikt til ansikt og jeg gruer meg litt.

Han ble sammen med meg 6 måneder etter bruddet og da hun ville prøve igjen han valgte meg.

En del av meg vil bare unngå henne men jeg vil også vise henne at jeg bryr meg om barnet og ønsker å være en god bonus i livet til barnet.

Skal jeg holde meg unna eller strekke ut en hånd og håpe at om vi kunne prate på tomannshånd ville det ganske forbedre forholdet noe?

Tar gjerne i mot råd fra andre som har opplevd lignende.

Anonymkode: 1d003...a71

[AnonymBruker]

Jeg ville bare vært hyggelig med hu, det beste for mannen din og barnet er jo om dere går overens  Bare ha hodet hevet, og ignorer de smålige kommentarene hennes. 

Anonymkode: 6169f...248

[AnonymBruker]

Ser ikke helt grunnen til at dere skal prate på tomannshånd. Det kan fort gjøre vondt verre om hun føler at du er ute etter å «ta» henne, eller bli bestevenn med henne. Men vær hyggelig og blid, hils på henne og si noe fint om barnet. 
 

Om hun har sagt noe om deg, må du bare ta det på kappen om at drømmen hennes om familieliv brast. Klart det må være sårt og vondt, selv om det nå har gått noen år. Og det er ikke sikkert hun har ment det så ille som du har fått gjenfortalt. Uansett blir det nok bedre med tiden, iallfall så lenge du nå ikke prøver å tvinge fram et godt forhold til henne ved å prate ut på tomannshånd.

Anonymkode: b589e...09b

[minister-mio]

Hvorfor skal dere møtes?

[AnonymBruker]

Må du treffe henne? er sikkert vondt for henne at barnefaren har ny kjæreste, nå er jo forstårlig

Anonymkode: 76614...6dd

[BlåNatt]

At hun har sagt kjipe ting om deg før er fordi hun var såret/sjalu. Hvis jeg var deg, ville jeg være vennlig mot henne og det beste er hvis dere kan komme skikkelig godt overens med tiden. Iallfall hvis du er i ett seriøst forhold med typen din. 

Hvis dere har vært sammen i to år og du såvidt har møtt barnet er det litt rart og. Stiller faren opp ordentlig for barnet?

Jeg og barnefaren til mine barn gjorde det slutt for ca 10 år siden, og kunne sikkert vært bitter på han. Liker han ikke noe sånn veldig 😅 men jeg er super god venninne med kona hans 😅 de har vært gift ett par år nå og når vi er på besøk der de bor så har jeg og henne jentekveld og går å tar massasje og fikser negler osv sammen 😁 jeg er super komfortabel med at hun er stemoren til barna mine ❣️

[AnonymBruker]

Vi skal bo hos hans foreldre de første dagene og det er samme nabolag som mor, så stor mulighet for å møte på henne.

Det var en periode jeg fikk følgeønsker på instagram fra ukjente navn (lukket og liten konto egentlig), jeg søkte opp navn på FB og de var venner med mor.

Så jeg ble litt skeptisk til om hun ville «spionere» på meg.  

BlåNatt skrev (26 minutter siden):

Hvis dere har vært sammen i to år og du såvidt har møtt barnet er det litt rart og. Stiller faren opp ordentlig for barnet?

Han er absolutt en dedikert og tilstedeværende pappa!

Vi ble sammen og så kom pandemien mens jeg jobbet utenlands en periode. Vi var også nøye på at vi ville være sikre på forholdet vårt før jeg møtte barnet.

TS

Anonymkode: 1d003...a71

[AnonymBruker]

BlåNatt skrev (11 timer siden):

 Hvis dere har vært sammen i to år og du såvidt har møtt barnet er det litt rart og. Stiller faren opp ordentlig for barnet?

Mange blir jo anbefalt å vente så lenge som mulig. Jeg ble sammen med mannen da han var separert, og vi ventet nesten to år for at barna skulle bli vant til skilsmissen og alt som var nytt.

Så det blir jo litt feil uansett hva man gjør...introduserer man for tidlig blir han en ansvarsløs far, venter man for lenge så er det "rart" og lite tillitsvekkende.

(I retrospektiv skulle vi ikke ventet så lenge, men det var trusler fra mor om å gjøre livet (enda) surere hvis han introduserte før).

Anonymkode: 3ac6a...851

[AnonymBruker]

Kan du ikke begynne med å legge vekk forestillingen om at hun er så «bitter» da?

Anonymkode: 6ad26...6fe

[AnonymBruker]

Møt henne og vær blid og hyggelig. 

Oppfører hun seg bitch så bekreftes jo bare at han tok rett valg da han valgte deg.

 

Anonymkode: f697b...efc

[AnonymBruker]

Møt henne med åpent sinn, vær hyggelig og høflig, ikke bryt inn i samtalen eller bland deg i ting. La hun se at du er et hyggelig oppegående menneske som ikke er truende ovenfor hennes posisjon som mor. Tror det er det det bunner i. Hun er usikker og redd, også siden hun ikke kjenner deg så skaper hun sikker illusjoner om hvordan du er. 

Anonymkode: 3af09...e4b

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du må oppføre deg mot henne som mot enhver annen du møter fra hans tidligere liv som du ikke har møtt før, med normal høflighet og ikke noe mer liksom. Skulle dere finne tonen osv vil det gå av seg selv, er hun uhøflig osv så ville jeg valgt overse og ignorer så langt det er fornuftig å gjøre, jeg ville derimot ikke vært den som var overhøflig men ikke uhøflig om du skjønner - bare normal. Ut over det ville jeg latt far ta dialoger med mor og vært meg selv overfor resten av familien. 

Anonymkode: 39be9...907

[AnonymBruker]

Hold en veldig lav profil/hold deg unna du. Hvis hun er sint på eksamen din, vil nok det smitte over på innstillingen hennes til deg.

Anonymkode: 0f408...344

[AnonymBruker]

..

Eksmannen.. 

Anonymkode: 0f408...344

[Nymerïa]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Kan du ikke begynne med å legge vekk forestillingen om at hun er så «bitter» da?

Anonymkode: 6ad26...6fe

Dette er jeg helt enig i, det første må være å skrelle vekk fordommene. En annen sak er at du kan be mannen din slutte å videreformidle ting som sårer deg så mye at du ser på det som å svelge kameler. Hva godt tror han du får ut av det? En grei leveregel er at du barer forholder deg til folks problemer med deg hvis de har ryggrad til å si det rett ut til deg.

Senk skuldrene og godta at hennes tanker ikke er ditt ansvar. Et godt forhold til henne er heller ikke ditt ansvar, det er mannens.

[AnonymBruker]

Jeg tenker at en seksuell opplevelse mellom dere alle tre, kan bidra til å løsne spenningen.

Jeg ville rådført meg med en sexolog om den muligheten.

Anonymkode: 61c61...e07

[AnonymBruker]

Ikke ta noe på tomannshånd, bare vær hyggelig og ellers nøytral. 

Anonymkode: 7c756...103

[AnonymBruker]

Og du er helt sikker på at han VIRKELIG hadde avsluttet forholdet med kona før han innledet forhold med deg?

Anonymkode: 1774b...8fd

[Kaneel]

Bf driver å forer deg med det hu liksom har sagt om deg?? Asså om det er sant for en tankeløs idiot han er men meat sannsynlig er det ikke sant men han som manipulerer deg heller å til at han har kjørt dobbelt her 

[AnonymBruker]

Vær helt normal hyggelig mot henne. Jeg har vært i dine sko men hos meg måtte jeg vente i 5 år før jeg fikk møte datteren hennes, fordi barnemoren var en bitter og sjalu kjerring.

Da jeg møtte henne ansikt til ansikt første gang var jeg veldig nervøs fordi jeg ønsket ikke å møte henne siden hun hadde blandet seg inn i mitt liv så lenge, men jeg var hyggelig og oppførte meg sånn som jeg hadde gjort til hvilken som helst annen fremmed dame.

Kan legge til at hun "ikke husker" at hun krevde at jeg skulle holde meg borte i 5 år. Det er veldig merkelig med tanke på alle advokatmøtene, meklingene og rettssaken hun og hennes exmann, nå min mann, måtte gjennom for at jeg skulle få møte hennes barn.

Anonymkode: 9ec1c...d1a