ADD eller borderline?

[AnonymBruker]

Jeg gikk til legen og ble henvist til psykologen pga veilederen min på NAV mente jeg burde få sjekket ut om jeg har ADHD/ADD da jeg alltid sliter med å få med meg hva hun sier til meg, og at jeg alltid glemmer hva vi har snakket om etter samtalen. Jeg har ikke fortalt til veilederen min om oppveksten min så hun vet ingenting om det, så derfor sa jeg ifra til psykologen den første gangen jeg var der at jeg var redd for om jeg kunne ha borderline og om vi kunne få sjekket det ut først og det sa hun ja til.

Er det normalt at en psykolog kan finne ut om man har borderline etter kun 1 samtale? Vi gikk gjennom et skjema der hun stillet meg flere spørsmål. Etter timen var hun veldig sikker på at jeg ikke har borderline, og jeg fikk også melding på helse-norge en stund etter den samtalen at hun hadde gått gjennom skjemaet med en annen psykolog som aldri har møtt meg engang og de ble enige om at det ikke er borderline. Etter flere samtaler i ettertid sa hun at jeg har ADD. 

Jeg kan forklare bakgrunnen min.

Gjennom oppveksten ble jeg utsatt for omsorgssvikt pga faren min var voldelig mot meg og moren min var fraværende, men jeg var også vitne til han var voldelig mot henne flere ganger. Jeg husker blant annet at han tok kvelertak på henne, dette skjedde når jeg gikk på barneskolen og det kommer jeg aldri til å glemme. Jeg har blitt slått, sparket og dratt i håret og ble også slått så hardt i ryggen engang der jeg mistet pusten og falt i bakken, da var jeg bare 11 år og det glemmer jeg aldri.

Da jeg ble tenåring begynte jeg å merke at jeg begynte å få sterke emosjonelle svingninger og sinneutbrudd, og når jeg  begynte på ungdomsskolen begynte jeg også å gi faen i skolen så karakterene mine ble bare dårligere og dårligere og jeg begynte å snike meg ut på nettene for å drikke alkohol med venninner og/eller gutter og festet i tillegg mye.
 

Nå i dag når jeg har blitt mer voksen sliter jeg fremdeles med å regulere de sterke emosjonelle svingningene og kan klikke for de minste ting.. Når dette pågår kan jeg rope ut masse stygge ting og når jeg etterhvert har roet meg sitter jeg igjen med forferdelig dårlig samvittighet pga de stygge tingene jeg har sagt. 

Jeg sliter veldig mye med å være selvstendig da jeg har dårlig selvtillit og vet ikke hvilke valg som er rette for meg å ta i livet generelt, og jeg er en forskjellig person alt etter hvilke folk jeg er med, jeg oppfører meg liksom alt etter hvem jeg er med for å passe bedre inn, hvis det gir mening? Jeg vet liksom ikke hvem jeg er som person..  

Jeg går rundt i min egen verden veldig ofte og sliter med å få med meg hva folk sier til meg. Hvis jeg har en samtale med noen kan jeg plutselig bare forsvinne inn i mitt eget hode og det er umulig for meg å kontrollere det. 

Jeg har to forhold bak meg og disse to eksene har plutselig forandret seg mens vi var sammen og begynte å utøve psykisk vold og trykke meg ned der jeg har vært på randen til å ta selvmord.

Det har startet med at jeg har vist dem at jeg er sårbar og at jeg har trengt bekreftelse fra dem da jeg sliter med å stole på mannfolk og jeg har forklart dem om oppveksten min og de har vist meg masse kjærlighet og forståelse i begynnelsen der det nesten har vært euforisk for meg.

Så gikk det ca et halvt år og plutselig forandret de seg og begynte å bli kaldere og kaldere, så begynte de med å trykke meg ned med å si hvor dårlig person jeg var, at jeg var gal i hodet og skrek til meg, gikk rundt å snakka mye dritt om meg og sa til folk at jeg var narsissistisk, psykopat og sprø og fikk folk til å mislike meg.

Hvis jeg prøvde å si at de hadde sagt noe tidligere så nektet de for å ha sagt det og sa at jeg hallusinerte. Hvis jeg prøvde å si noe tilbake så skrek de til meg og jeg skrek tilbake og jeg gråt og skalv nesten konstant mens denne kranglingen pågikk og jeg merket at de brukte alt det jeg hadde fortalt om oppveksten min mot meg i slutten, til slutt sa jeg ofte at jeg ville ta selvmord fordi jeg hadde det så vondt og jeg tenkte i tillegg at det var meg det var noe galt med pga jeg ikke klarte å forstå hvorfor de ville meg så vondt, og det siste forholdet jeg var i gikk jeg også rundt å skalv når eksen kom hjem fra jobb da jeg aldri visste hvilket humør han var i. 

Dette er over et år siden nå. Han første eksen jeg var sammen med har prøvd å få kontakt med meg både før og etter den andre eksen min da han angrer og vil ha meg tilbake, og han andre og siste eksen som jeg var samen med som det ble slutt med for litt over et år siden har jeg hørt at han enda går å sutrer over meg og snakker dritt men jeg driter i de begge to i dag og jeg hadde aldri gått tilbake til noen av dem.

I dag er jeg veldig skeptisk til ukjente menn. Jeg kan plutselig få panikk om jeg går ute alene og det plutselig går en ukjent mann forbi meg eller bak meg, hjertet begynner å dunke helt forferdelig og jeg begynner å skjelve for jeg er redd han plutselig skal overfalle meg eller noe.. 

Dette ble veldig langt og tungvint, men jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne. Jeg vet ikke om jeg skal gå til en annen psykolog for second opinion, eller om jeg bare skal slå meg til ro med at det er ADD.

Anonymkode: dda46...979

[AnonymBruker]

Husk at de med ADD også kan ha tung bagasje. Det du opplevde som barn trenger ikke å være en forklaring på dine ADD-symptomer, heller kanskje en ren tilfeldighet? Eller kanskje du er arvelig belastet? Virker som at din far også tikker inn på flere kriterier..

Anonymkode: e131c...693

[AnonymBruker]

Jeg er ingen psykolog, men jeg vil tro det er helt naturlig at du påvirkes av din oppvekst og historie. Har du fortalt alt dette til din psykolog? 

Anonymkode: 042bd...d74

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg er ingen psykolog, men jeg vil tro det er helt naturlig at du påvirkes av din oppvekst og historie. Har du fortalt alt dette til din psykolog? 

Anonymkode: 042bd...d74

Ja så godt jeg kunne, men jeg sliter med å forklare meg når jeg skal snakke om det direkte til noen så jeg føler det blir så klossete/rotete når jeg prøver å fortelle om det.. i tillegg sliter jeg med å huske alt der og da så det er derfor mye enklere for meg å skrive det ned da jeg får tid til å gå gjennom og prøve å huske ting som har skjedd, i stede for å bli helt stresset når jeg  skal prøve å huske alt og i tillegg forklare alt på en gang hvis dere skjønner.

Ts

Anonymkode: dda46...979

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (41 minutter siden):

Jeg gikk til legen og ble henvist til psykologen pga veilederen min på NAV mente jeg burde få sjekket ut om jeg har ADHD/ADD da jeg alltid sliter med å få med meg hva hun sier til meg, og at jeg alltid glemmer hva vi har snakket om etter samtalen. Jeg har ikke fortalt til veilederen min om oppveksten min så hun vet ingenting om det, så derfor sa jeg ifra til psykologen den første gangen jeg var der at jeg var redd for om jeg kunne ha borderline og om vi kunne få sjekket det ut først og det sa hun ja til.

Er det normalt at en psykolog kan finne ut om man har borderline etter kun 1 samtale? Vi gikk gjennom et skjema der hun stillet meg flere spørsmål. Etter timen var hun veldig sikker på at jeg ikke har borderline, og jeg fikk også melding på helse-norge en stund etter den samtalen at hun hadde gått gjennom skjemaet med en annen psykolog som aldri har møtt meg engang og de ble enige om at det ikke er borderline. Etter flere samtaler i ettertid sa hun at jeg har ADD. 

Jeg kan forklare bakgrunnen min.

Gjennom oppveksten ble jeg utsatt for omsorgssvikt pga faren min var voldelig mot meg og moren min var fraværende, men jeg var også vitne til han var voldelig mot henne flere ganger. Jeg husker blant annet at han tok kvelertak på henne, dette skjedde når jeg gikk på barneskolen og det kommer jeg aldri til å glemme. Jeg har blitt slått, sparket og dratt i håret og ble også slått så hardt i ryggen engang der jeg mistet pusten og falt i bakken, da var jeg bare 11 år og det glemmer jeg aldri.

Da jeg ble tenåring begynte jeg å merke at jeg begynte å få sterke emosjonelle svingninger og sinneutbrudd, og når jeg  begynte på ungdomsskolen begynte jeg også å gi faen i skolen så karakterene mine ble bare dårligere og dårligere og jeg begynte å snike meg ut på nettene for å drikke alkohol med venninner og/eller gutter og festet i tillegg mye.
 

Nå i dag når jeg har blitt mer voksen sliter jeg fremdeles med å regulere de sterke emosjonelle svingningene og kan klikke for de minste ting.. Når dette pågår kan jeg rope ut masse stygge ting og når jeg etterhvert har roet meg sitter jeg igjen med forferdelig dårlig samvittighet pga de stygge tingene jeg har sagt. 

Jeg sliter veldig mye med å være selvstendig da jeg har dårlig selvtillit og vet ikke hvilke valg som er rette for meg å ta i livet generelt, og jeg er en forskjellig person alt etter hvilke folk jeg er med, jeg oppfører meg liksom alt etter hvem jeg er med for å passe bedre inn, hvis det gir mening? Jeg vet liksom ikke hvem jeg er som person..  

Jeg går rundt i min egen verden veldig ofte og sliter med å få med meg hva folk sier til meg. Hvis jeg har en samtale med noen kan jeg plutselig bare forsvinne inn i mitt eget hode og det er umulig for meg å kontrollere det. 

Jeg har to forhold bak meg og disse to eksene har plutselig forandret seg mens vi var sammen og begynte å utøve psykisk vold og trykke meg ned der jeg har vært på randen til å ta selvmord.

Det har startet med at jeg har vist dem at jeg er sårbar og at jeg har trengt bekreftelse fra dem da jeg sliter med å stole på mannfolk og jeg har forklart dem om oppveksten min og de har vist meg masse kjærlighet og forståelse i begynnelsen der det nesten har vært euforisk for meg.

Så gikk det ca et halvt år og plutselig forandret de seg og begynte å bli kaldere og kaldere, så begynte de med å trykke meg ned med å si hvor dårlig person jeg var, at jeg var gal i hodet og skrek til meg, gikk rundt å snakka mye dritt om meg og sa til folk at jeg var narsissistisk, psykopat og sprø og fikk folk til å mislike meg.

Hvis jeg prøvde å si at de hadde sagt noe tidligere så nektet de for å ha sagt det og sa at jeg hallusinerte. Hvis jeg prøvde å si noe tilbake så skrek de til meg og jeg skrek tilbake og jeg gråt og skalv nesten konstant mens denne kranglingen pågikk og jeg merket at de brukte alt det jeg hadde fortalt om oppveksten min mot meg i slutten, til slutt sa jeg ofte at jeg ville ta selvmord fordi jeg hadde det så vondt og jeg tenkte i tillegg at det var meg det var noe galt med pga jeg ikke klarte å forstå hvorfor de ville meg så vondt, og det siste forholdet jeg var i gikk jeg også rundt å skalv når eksen kom hjem fra jobb da jeg aldri visste hvilket humør han var i. 

Dette er over et år siden nå. Han første eksen jeg var sammen med har prøvd å få kontakt med meg både før og etter den andre eksen min da han angrer og vil ha meg tilbake, og han andre og siste eksen som jeg var samen med som det ble slutt med for litt over et år siden har jeg hørt at han enda går å sutrer over meg og snakker dritt men jeg driter i de begge to i dag og jeg hadde aldri gått tilbake til noen av dem.

I dag er jeg veldig skeptisk til ukjente menn. Jeg kan plutselig få panikk om jeg går ute alene og det plutselig går en ukjent mann forbi meg eller bak meg, hjertet begynner å dunke helt forferdelig og jeg begynner å skjelve for jeg er redd han plutselig skal overfalle meg eller noe.. 

Dette ble veldig langt og tungvint, men jeg prøvde å forklare så godt jeg kunne. Jeg vet ikke om jeg skal gå til en annen psykolog for second opinion, eller om jeg bare skal slå meg til ro med at det er ADD.

Anonymkode: dda46...979

Hvorfor skal du slå deg til ro med at det er Add  når psykologen mente at det var boderline? Det er jo mere sannsynlig at du har den diagnosen som du ble utredet for enn en annen diagnose basert på  samtale med en nav ansatt som ikke kjenner historien din. Og med det sagt ut i fra hva du skriver så er det ingen ting så få meg til å tenke i add retningen

Anonymkode: 06499...6fd

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Hvorfor skal du slå deg til ro med at det er Add  når psykologen mente at det var boderline? Det er jo mere sannsynlig at du har den diagnosen som du ble utredet for enn en annen diagnose basert på  samtale med en nav ansatt som ikke kjenner historien din. Og med det sagt ut i fra hva du skriver så er det ingen ting så få meg til å tenke i add retningen

Anonymkode: 06499...6fd

Det var jeg som var redd for om det kunne være borderline og derfor nevnte jeg det til psykologen første gangen jeg var der, men jeg var egentlig henvist der for utredning av ADHD/ADD i utgangspunktet. Så vi ble først enig om å sjekke meg for symptomer på borderline og dette brukte hun 1 time på før hun sa det ikke var borderline. De neste gangene jeg gikk der brukte hun flere timer før hun konkluderte med at det var ADD. Så jeg syns bare det er så rart at hun bare brukte kun 1 time, alså 1 møte på å si at det ikke var borderline, og når vi skulle gå gjennom om det kunne være ADHD/ADD så måtte jeg møte opp der langt flere ganger før hun sa det er ADD.

Ts

Anonymkode: dda46...979

[AnonymBruker]

Mest sannsynlig er det kompleks ptsd. Da har man borderline trekk, ADD/ADHD trekk +++++. Kommer av gjentatt og langvarig omsorgssvikt. Så, det er ikke enten eller. 

Anonymkode: 46c7a...ee5

[Purple_Pixiedust]

Jeg synes også det virker litt rart at hun trakk den konklusjonen så raskt. Man må se på mer enn bare skjema på borderline, men samtidig hvis du ikke oppfyller de generelle kriteriene for en personlighetsforstyrrelse så hjelper det ikke at du har en del av symptomene på en en av de spesifikke. Da er det likevel ikke nok til å oppfylle en diagnose. 

Nå er det også slik at ADD/ADHD og borderline har en del overlappende symptomer. Det er også mulig å ha begge deler. Det gjør utredningen mer komplisert og jeg synes det høres litt merkelig ut at de konkluderte så fort.

Men det er absolutt mulig å utvikle borderline (eller kompleks PTSD som nevnt over) av den oppveksten din. De fleste med borderline har opplevd vonde ting i oppveksten. 

Endret 20. desember 2022 av Purple_Pixiedust