Gravid og livredd for å bli mor

[AnonymBruker]

Mannen min og jeg har prøvd  bli gravide i noen måneder. For en uke siden fant jeg ut at jeg var gravid. Vi ble utrolig glade, men nå de siste dagene har jeg fått en plutselig angst og frykt for å bli mor. Jeg er livredd for den store omveltningen det å bli mor vil føre til. Jeg er redd for å ikke bli glad i barnet. jeg er redd for å føle meg fanget og jeg er redd for at forholdet mellom meg og mannen min vil bli dårligere. jeg er rett og slett redd for at livet slik det er i dag vil bli forandret til det verre. Er det flere som kjenner seg igjen? Og har noen av dere som har fått barn noe råd til hvordan jeg kan overkomme denne frykten? 

Anonymkode: 84378...f15

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️ slapp av, kjøp deg en gravid nok/spedbarn. Det er selvfølgelig en stor omveltning men det vil gå helt fint 

Anonymkode: 3ae9b...3c1

[AnonymBruker]

Helt vanlig. De fleste går gjennom en sånn fase! 

Anonymkode: 81819...c6b

[Sofakona]

Som min 4 åring sier..let it go he he ..det er helt normalt..jeg har 2 og selv med nr 2 hadde jeg alle disse tankene. Høres rart ut..men ting bare faller på plass når du får baby på brystet ❣️

[AnonymBruker]

Altså, det er jo litt skummelt Det er noe helt nytt som dere ikke har gjort før. Helt naturlig å være spente og bekymret for alt som kan gå galt.

Anonymkode: f4282...936

[IDGAF]

Tenker at det er et sunnhetstegn jeg, det viser jo bare at du tar oppgaven som mor på alvor. Jeg hadde flere slike perioder i graviditeten min 😊

[AnonymBruker]

Opplevde det samme, flere ganger i løpet av svangerskapet, men det går seg til Tenker det er helt normalt !

 

Anonymkode: 54cf6...0f6

[AnonymBruker]

Jeg må være steike rar ! Jeg gleda meg fra dag 1 til å bli mor til alle mine barn.
Tellte uker og leste alt jeg kom over om graviditet !  

Anonymkode: 4cb82...c42

[Gjest Automagisk]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Mannen min og jeg har prøvd  bli gravide i noen måneder. For en uke siden fant jeg ut at jeg var gravid. Vi ble utrolig glade, men nå de siste dagene har jeg fått en plutselig angst og frykt for å bli mor. Jeg er livredd for den store omveltningen det å bli mor vil føre til. Jeg er redd for å ikke bli glad i barnet. jeg er redd for å føle meg fanget og jeg er redd for at forholdet mellom meg og mannen min vil bli dårligere. jeg er rett og slett redd for at livet slik det er i dag vil bli forandret til det verre. Er det flere som kjenner seg igjen? Og har noen av dere som har fått barn noe råd til hvordan jeg kan overkomme denne frykten? 

Anonymkode: 84378...f15

Det moderne mennesket har vært her i ca 200 000 år..dvs at du har minst 6000 formødre som var mennesker ...og alle klarte jobben med å få fram levende avkom som til slutt resulterte i deg..

At du finnes i dag betyr at ikke en eneste av disse misslyktes i oppgaven..Det kommer selvsagt ikke du heller til å gjøre..

[AnonymBruker]

Automagisk skrev (2 timer siden):

Det moderne mennesket har vært her i ca 200 000 år..dvs at du har minst 6000 formødre som var mennesker ...og alle klarte jobben med å få fram levende avkom som til slutt resulterte i deg..

At du finnes i dag betyr at ikke en eneste av disse misslyktes i oppgaven..Det kommer selvsagt ikke du heller til å gjøre..

TS er jo ikke bekymret for om hun skal klare å fø opp ungen, hun er bekymret for å miste seg selv og det hun setter pris på i livet. Noe som nok er en ganske vanlig bekymring hvis man er glad i livet slik det er uten barn.

TS, det går an å være både mamma og seg selv! Det betyr ikke at du er noe mindre glad i barnet. Du må nok kanskje jobbe litt mer for å bevare noen ting som går litt av seg selv uten barn, men hva du liker med livet kommer nok også til å endre seg litt etter du får barn. Så sannsynligvis kommer du ikke til å se på endringene som «verre» når de først har skjedd (selv om noen av dem kan virke som en forverring nå).

Anonymkode: a5533...7d4

[Gjest Automagisk]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Ts er jo ikke bekymret for om hun skal klare å fø opp ungen, hun er bekymret for å miste seg selv og det hun setter pris på i livet. Noe som nok er en ganske vanlig bekymring hvis man er glad i livet slik det er uten barn

Jeg forsto jo det da..poenget er at det går bra.

[Japp]

Helt vanlig med slike tanker ❤️ Og det kommer helt sikkert til å gå bra 🥰