Jeg føler meg ikke som mamma

[AnonymBruker]

Det er så leit! Babyen har vært en del av vår hverdag i 3 mnd og jeg døler meg fremdeles ikke som mammaen.

Jeg føler meg i beste fall som en litt klønete, perifer tante. Synes ikke jeg forstår babyen min og føler vel egentlig at jeg forstyrrer og plager mer enn hva jeg er til gagns. Må spørre pappaen om hjelp hele tiden.

På toppen har jeg fart fødselsdepresjon og er så redd for å skade babyen ytterligere med å være så nedfor hele tiden.

Noen andre som har opplevd lignende? Følte du deg som mamma til barnet ditt strevet? 

Jeg har begynt i behandling for depresjonen, men føler ikke at det hjelper.

Anonymkode: 64ce6...093

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke som en «mamma». Det var ingen magisk følelse som dukket opp i det barnet var ute og ikke syns jeg det er leit heller. Tror det kommer med tiden, og når barnet vokser for min del. Når vi får en relasjon som barn og mor. Akkurat nå har vi fått et nytt medlem i familien, som jeg føler et sterkt behov for å beskytte og ta vare på. Jeg er meg selv. Og det er helt greit. Jeg jakter ikke på noen følelse av å være «mamma» heller. Jeg er trossalt mamma til noen som ikke kan identifisere meg som deres mamma enda. Jeg tror ikke mannen min føler seg som noe «pappa» heller. Og vi ber like mye hverandre om hjelp fremdeles. Det er bare naturlig for meg, uten at det er negativt et sekund  

Anonymkode: 817af...4b0

[AnonymBruker]

Jeg synes det hjalp da babyen ble litt større. Og mest da hun begynte å kalle meg mamma og spørre etter meg Var også deprimert og følte hele det første året var litt dritt. Det var viktig for meg at babyen hadde det bra, men jeg hadde ikke noen varm morskjærlighet egentlig. Den kom med tiden.

Anonymkode: 0bbdf...16a

[AnonymBruker]

Ungen min er 4 og jeg føler meg fortsatt ikke som noen mamma. 

Anonymkode: 09630...7c3

[Klikker83]

Tror dette har alt å gjøre med fødselsdepresjonen din, så flott at du har søkt hjelp for, og får behandling for den! Kanskje du kan få mer hjelp fra far/andre omsorgspersoner mens den er på sitt verste?

Forøvrig tenker jeg dette etter egen erfaring fra mine egne barn: Hos en 3 mnd baby er ofte ikke personligheten så tydelig enda. Mye av dagen går jo ofte med til å dekke babyens primære behov og man får jo ofte ikke så mye respons tilbake. Det kommer til å bli bedre når babyen blir større og viser mer hengivenhet ovenfor deg/kommuniksjonen blir bedre, samtidig som hverdagen stabiliserer seg(man sover bedre, er tilbake på jobb, får nye impulser osv). 

Jeg tror ofte at man bare må gi seg selv litt tid og ikke stille så høye krav til seg selv. Situasjonen blir bare verre av at du ikke føler deg god nok/føler at du er en dårlig mamma osv. DU er faktisk den beste mammaen ditt barn kunne fått. Ta tiden til hjelp!

Endret 19. desember 2022 av Klikker83