Å føle seg til byr

[AnonymBruker]

Hei!

jeg har hatt en oppvekst preget av foreldrene som ikke har sett/hørt meg eller møtt mine behov slik en forelder skal. Dette har resultert i at jeg sliter med å føle meg ønsket eller velkommen hos bl.a verdens fineste og gjestfries svigerforeldre. De kan fortelle meg at jeg bare må komme og gå som jeg vil og føle meg helt som hjemme. Bake på kjøkkenet hvis jeg ønsker det. Ta hva jeg måtte ønske. Som barn/ungdom fikk jeg ikke engang lov til å spise en brødskive uten å spørre min stemor og jeg ble fullstendig overvåket i alt jeg gjorde (23år nå).

Nå er det jul og jeg har blitt bedt hjem til mine svigerforeldrene i over 3 år, noe jeg synes  er superkoselig og som jeg gleder meg til. Allikevel skal jeg ikke tenke lenge før tanken om at «jeg er til bry» har nådd overflaten. 
Kjæresten min er kjent med barndommen min trygger meg selvfølgelig på at det ikke er tilfelle og forteller at hans foreldre er veldig glad i meg og gleder meg til jeg kommer.

med dette sagt er egt spm om det er noen som har noen råd på hvordan man kommer seg over slike tanker så de forsvinner for godt og jeg bare kan stole på at jeg er bra nok?

Anonymkode: 109ed...e4e

[Muligovertenker]

Bry*****

[AnonymousBruker]

Skjønner at de kan være plagsomme, men samtidig gjør de deg til deg. Det å kunne være forsiktig og ikke buse inn i andres liv og hjem uten omtanke, er veldig respektløst, men du derimot viser respekt. Det er ingenting man burde prøve å kvitte seg med, men heller se som en veldig fin egenskap.

Kanskje du kan prøve å delvis godta at din barndom preger deg (på en positiv måte), og delvis akseptere det de sier; at du faktisk kan føle deg som hjemme, og slippe tøylene litt når du er hos dem. Tror du ikke de hadde følt på anerkjennelse dersom du slapp deg litt mer løs, enn at du skal hele tiden være redd for å være til bry? Man virker veldig nervøs da.

Jeg føler veldig med deg, og jeg og kjæresten er hele tiden på at alt skal være greit for den andre, der vi ber om bekreftelse på ting typ 3, kanskje 4 ganger før vi gjør noe. Men samtidig  finner vi trygghet med det, fordi det er oss, og ser ingen problemer med det.

[AnonymBruker]

Jeg tenker faktisk at du burde ta en prat med svigerforeldrene dine om dette og være ærlig. Sitt ned med kjæresten din og dem, og så forteller du hvordan du har det (evt. kan kjæresten din fortelle, hvis du synes det er vanskelig). Hvis det f.eks. er noen situasjoner eller områder hvor du kjenner deg ekstra usikker så kan du ta opp det, og så kan dere avtale en fin løsning sammen.
F.eks. dette med å ta mat på kjøkkenet, så kan du si at du setter pris på at de sier at du bare kan gå og forsyne deg, men pga. oppveksten så synes du det er vanskelig og du er redd for å ta noe som er tiltenkt middag eller som er spesielt pålegg til onkel Per. En løsning kan da være at svigerforeldrene dine setter en post-it lapp på ting som du ikke kan ta, eller at de legger slikt på en egen hylle kjøleskapet. 

Tenker at du kanskje kan ha nytte av litt ekstra tydelige grenser eller "regler", altså at ting er avklart og at alle er enige om det. Og det kan være fint for de andre også, for da skjer det færre misforståelser. 
Tenker også at dere kan snakke om hva som skal skje på julaften og de andre dagene, og kanskje kan avtale en rolle for deg, f.eks. at du er ansvarlig for oppvasken eller for å lufte hunden. Da føler du at du gjør noe nyttig (og ikke er til bry), samtidig som du slipper å være engstelig for å at du går i veien for svigermor.

Så vær ærlig med svigers, og avtal ting på forhånd, er mitt råd. Sånn som du beskriver svigerforeldrene dine så høres de kjempesnille ut, så jeg tror de vil ha full forståelse for at du synes dette er litt vanskelig. For det synes alle nye svigerdøtre/-sønner, første gangen man feirer jul i en annen familie er litt ubehagelig og rart fordi alt er uvant og man føler seg litt usikker. Og så tenker jeg at det bare er fint at du forteller dem om den vanskelige oppveksten din og åpner deg om det, for sa vil de ha mer forståelse i eventuelle andre situasjoner i fremtiden.

Håper det ordner seg og at du får en kjempefin jul, og at du aldri mer må føle at du er til bry for slik skal det ikke være. Svigerforeldrene dine virker som de er glade for å ha deg på besøk, så jeg er sikker på at de ikke synes du er til bry og bare er glade for å ha deg der i julen.❤️

Anonymkode: c20a2...f76