ADHD gutt som er så mye misfornøyd

[AnonymBruker]

Har en gutt på ti, enebarn, og skilt. 

Jeg hadde store planer i dag om at vi skulle ut å kose oss i snøen og ake. Det er en fantastisk akebakke her som vi ikke har sjekka ut før. Det var helt utrolig flott, ikke kaldt, og han hadde et flott akebrett. Men etter to turer ble han helt vrang, sur på meg, som ikke hjalp han nok, og ikke hjalp bra nok, og var så teit og innblandende. 

Han er veldig avhengig av meg, og jeg må alltid mase på han mange ganger om vi skal noe, men nå har han blitt så sur og litt sånn "tenåring". Jeg er så teit liksom. 

Ville at han skulle hygge seg, men det er så vanskelig å kose seg i akebakken når han ikke har en kompis med. Jeg var så klart dritteit som snakket med noen vi ikke kjente og spurte om han kunne ake samtidig som dem. Vondt dette. Vi bor ganske langt unna skolekrets hans så kjenner ingen her. 🥺

Han er sur på meg om morgenen hver dag, og sur når han må gjøre lekser. Sur når vi skal noe hyggelig og sur om vi skal hjem. Liker ikke ditt og datt og ekstremt kresen. Vil ikke se film i lag og vil ikke på fritidsaktiviteter, hater lagspill, og er veldig vrien og rigid. Jeg blir så slitne etter uka med han at jeg bare griner noen ganger. Er så tungt at han e rså lite glad.. 

Han har en far som er også rigid, mye sur og misfornøyd, minst mulig øyekontakt og mye snakk om egne interesser, han kan heller ikke forholde seg til andres regler, bare sine egne. 

Kan ikke helt fatte at det er ADHD som skaper denne misfornøyd heten. Har selv ADHD og nyter så mye, bare der å være i naturen eller holde på litt ute er deilig. Men disse to vil bare sitte med pc, og forholde seg minst mulig til egne følelser og andre mennesker. Det e rså rart.. 😟

 

Anonymkode: 65559...020

[AnonymBruker]

Har du spurt hvordan han har det? La han få uttrykke sine egne tanker og følelser? Det er jo tydelig noe som plager han. Virker som at han er nedstemt, og ikke får hjelp til å uttrykke det. Men at det derimot gjenspeiles i å være misfornøyd/sur. 

Bruker du mye tid sammen med han når han spiller? Viser interesse og nysgjerrighet? Å vise interesse for guttens spilling og hvem han er som person i spillet - er et fint verktøy for å komme nærmere han. Kanskje ser du nye sider av han i spillet, som du ikke ser ute. Prøv å gjør ting han liker å gjøre. Ikke planlegg ting uten at han er med på det. 

Hvordan er han på skolen? Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra lærere? Deler de samme oppfatning som deg, som at han er misfornøyd med ting/sur?

Det kan være personlighet, noe underliggende eller at han med alderen bare har behov for mer rom og privatliv.

 

Anonymkode: de18b...361

[AnonymBruker]

Jeg erfarer dels samme som deg, det er beintøft å stå i til tider. 
men har helt bevist valgt å ta masse bilder, masse smile bilder. Så ser vi på bildene med tilsvarende aktivitet fra i fjor og snakker om hvor kjekt vi hadde det og hvordan vi ønsker ha det nå. 
ikke alltid det fungerer slik jeg ønsker, men det hjelper absolutt på!

Anonymkode: 338cc...c3f

[AnonymBruker]

Jeg har barn med Asberger og ADHD, og for meg så høres det ut som det er mere enn ADHD som lager problemer for barnet ditt.
Jeg kjenner veldig godt igjen dette rigide og lite tilpasningsvillige. 
Vanskelig sosialt og ser ikke vitsen med å gjøre forskjellige ting. 
Jeg synes du gjør en god innsats som mor, og det at far er litt av samme ulla som sønnen gjør det unødvendig utfordrende. 
Jeg bruker/ brukte alltid å forberede barna på hva planene for dagen etter bestod i sånn at de var forberedt. 
Jeg gir meg sjelden om noe er viktig for utviklingen med tanke på hva andre gjør og fungerer. 
Dette gir resultater på sikt , og jeg har repetert og forklart , gjerne billedlig sånn at de forstår lettere . 
Ta en ny runde med BUP og hør med skolen hva de har erfart  

Anonymkode: 4da49...906

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Jeg har barn med Asberger og ADHD, og for meg så høres det ut som det er mere enn ADHD som lager problemer for barnet ditt.
Jeg kjenner veldig godt igjen dette rigide og lite tilpasningsvillige. 
Vanskelig sosialt og ser ikke vitsen med å gjøre forskjellige ting. 
Jeg synes du gjør en god innsats som mor, og det at far er litt av samme ulla som sønnen gjør det unødvendig utfordrende. 
Jeg bruker/ brukte alltid å forberede barna på hva planene for dagen etter bestod i sånn at de var forberedt. 
Jeg gir meg sjelden om noe er viktig for utviklingen med tanke på hva andre gjør og fungerer. 
Dette gir resultater på sikt , og jeg har repetert og forklart , gjerne billedlig sånn at de forstår lettere . 
Ta en ny runde med BUP og hør med skolen hva de har erfart  

Anonymkode: 4da49...906

Jeg har luftet asberger ideen med BUP,fordi jeg ser noe likt gutten, i hans far og fars mor. De tre er ganske like. Misfornøyde og kverulerende, de voksne er av typen kontrollerende mennesker og gutten har noen tegn på det og. Men BUP forsikret far om at det ikke var en annen diagnose enn adhd.  Nå er det helt stopp der, og det er egentlig litt allright, for det ble veldig krevende for gutten og desverre lite hjelpsomt. 

De sa til meg at jeg fikk finne meg et eller annet kurs jeg kunne ta på egen hånd, og så var vi ferdig. De har vel andre de må hjelpe. 

Torr jeg må lese meg opp på asberger selv og finne måter å håndtere det på, for det hjelper ikke å gå til BUP. 

Anonymkode: 65559...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Har du spurt hvordan han har det? La han få uttrykke sine egne tanker og følelser? Det er jo tydelig noe som plager han. Virker som at han er nedstemt, og ikke får hjelp til å uttrykke det. Men at det derimot gjenspeiles i å være misfornøyd/sur. 

Bruker du mye tid sammen med han når han spiller? Viser interesse og nysgjerrighet? Å vise interesse for guttens spilling og hvem han er som person i spillet - er et fint verktøy for å komme nærmere han. Kanskje ser du nye sider av han i spillet, som du ikke ser ute. Prøv å gjør ting han liker å gjøre. Ikke planlegg ting uten at han er med på det. 

Hvordan er han på skolen? Hvilke tilbakemeldinger har du fått fra lærere? Deler de samme oppfatning som deg, som at han er misfornøyd med ting/sur?

Det kan være personlighet, noe underliggende eller at han med alderen bare har behov for mer rom og privatliv.

 

Anonymkode: de18b...361

Jaa vi snakket om det nettop nå, og om hvordan han hadde det i dag. Det hjalp tror jeg. 💕

Anonymkode: 65559...020

[AnonymBruker]

Oi. Jeg google litt og kom over dette 

 

Nå ble jeg jo ganske sikker på at han har autisme (høytfungerende) 

Anonymkode: 65559...020

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2022 den 17.23):

Jeg har luftet asberger ideen med BUP,fordi jeg ser noe likt gutten, i hans far og fars mor. De tre er ganske like. Misfornøyde og kverulerende, de voksne er av typen kontrollerende mennesker og gutten har noen tegn på det og. Men BUP forsikret far om at det ikke var en annen diagnose enn adhd.  Nå er det helt stopp der, og det er egentlig litt allright, for det ble veldig krevende for gutten og desverre lite hjelpsomt. 

De sa til meg at jeg fikk finne meg et eller annet kurs jeg kunne ta på egen hånd, og så var vi ferdig. De har vel andre de må hjelpe. 

Torr jeg må lese meg opp på asberger selv og finne måter å håndtere det på, for det hjelper ikke å gå til BUP. 

Anonymkode: 65559...020

Han kan ha asperger. Man kan ikkestole på BUP- jobber selv der og harfått mange caser på bordet mtp. at kolleger har gjort feil i utredningen og som dessverre ikke har kompetanse på høytfungerende autisme. Foreldre klager og ber om second opininion- og barnet får så ofte en autismediagnose til sist.

Jeg opplever folk med tilsynelatende fine titler som hevder seg som eksperter på adhd og autisme, men utviser grov mangel på kunnskap i praksis. 

Anonymkode: 17252...c3a

[AnonymBruker]

Er alles første impuls å sette diagnose, og dersom diagnosen ikke passer, sette en ny en?

Misforstå meg rett, man skal være åpen for det. Men gutten er som han er, og du må jo forholde deg til dette uavhengig. Og slik du beskriver det, så kan det like godt handle om alderen han er i, samt livssituasjonen.

Fra 8-9 års alderen begynner de fleste barn å orientere seg mer horisontalt enn vertikalt - venner, bekjente og miljøet rundt blir langt viktigere enn foreldre. Har selv en bonussønn på 9 som har slitt litt sosialt (i tillegg til adhd). Han synes det er kjedelig å gjøre ting med moren sin, og er nå også blitt bevisst på det dersom han ikke har venner tilgjengelig, at det rett og slett er litt flaut å henge med mamma. Å dra og ake med far går litt bedre. 

I tillegg er gutten rett og slett litt bortskjemt. Det er klart at dersom man har PC og iPad tilgjengelig, så trumfer det det meste. Det å heller ville sitte alene på PC fremfor å være ute og leke har han til felles med de fleste av guttene i klassen, men han er også ganske tilbøyelig til skjermavhengighet, som gjør at han reagerer med ekstremt sinne når han blir fratatt ting.

Hvis det er områder der han føler at han ikke har det andre har, f.eks. som konsekvens av at du er alene med ham, så er det typisk i denne alderen at han begynner å kjenne mer på det, og kan reagere med å bli sur og tverr.

Anonymkode: 06611...cee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er alles første impuls å sette diagnose, og dersom diagnosen ikke passer, sette en ny en?

Misforstå meg rett, man skal være åpen for det. Men gutten er som han er, og du må jo forholde deg til dette uavhengig. Og slik du beskriver det, så kan det like godt handle om alderen han er i, samt livssituasjonen.

Fra 8-9 års alderen begynner de fleste barn å orientere seg mer horisontalt enn vertikalt - venner, bekjente og miljøet rundt blir langt viktigere enn foreldre. Har selv en bonussønn på 9 som har slitt litt sosialt (i tillegg til adhd). Han synes det er kjedelig å gjøre ting med moren sin, og er nå også blitt bevisst på det dersom han ikke har venner tilgjengelig, at det rett og slett er litt flaut å henge med mamma. Å dra og ake med far går litt bedre. 

I tillegg er gutten rett og slett litt bortskjemt. Det er klart at dersom man har PC og iPad tilgjengelig, så trumfer det det meste. Det å heller ville sitte alene på PC fremfor å være ute og leke har han til felles med de fleste av guttene i klassen, men han er også ganske tilbøyelig til skjermavhengighet, som gjør at han reagerer med ekstremt sinne når han blir fratatt ting.

Hvis det er områder der han føler at han ikke har det andre har, f.eks. som konsekvens av at du er alene med ham, så er det typisk i denne alderen at han begynner å kjenne mer på det, og kan reagere med å bli sur og tverr.

Anonymkode: 06611...cee

Jeg tror at det som skremmer meg litt, er at barn med autisme bør få tidlig intervensjon slik at de får minst mulig plager senere. Jeg føler at om han har autisme og vil leve livet gjennom uten å få noe tilrettelegging så vil han kanskje slite senere.

Men gutten er veldig smart og veldig empatisk, og sliter litt på skolen nå. Men er så gløgg at han greier seg greit i matte og i lesing. Han er nok bortskjemt ja, og jeg må mikromanage han for at vi skal greie å komme oss ut om morgenen ( har du huska å spise? har du huska å gå på do? har du tatt på sko? jakke, lue osv. Jeg må si alt i detalj eller så står han der og er forvirra. Det tapper meg veldig for energi, spesielt når jeg har mye annet å tenke på samtidig. og så blir han så sur når jeg maser. 

Du har nok rett i at han ser på forskjeller ja. og er misfornøyd og føler andre har så mye mer. 

Anonymkode: 65559...020

[AnonymBruker]

Dytt

Anonymkode: 1e081...5d9

[AnonymBruker]

Jeg ville lest meg opp på adhd og tatt det derfra. (F.eks. Kristin Leer sin bok) Det er lettere å være tolmodig og fornuftig som forelder når man er bevisst på hva som kan være symptomer synes jeg. Man kan liksom ikke klandre noen for at hjernen deres ikke fungerer som andre sin hjerne, det er ikke personlighet men symptomer. 

Å lage systemer som virker og så gjenta dem i det uendelige gir bedre mestring på sikt.

Slike tavler med morgenrutiner/kveldsrutiner fungerer for noen.  

Medisiner fungerer for noen.

Klarhet og tydelighet er bra. Å ikke irettesette tusen ganger hver dag er bra. Masse romslighet er bra. 

Man vet jo hva som funker og ikke, men klart det er sykt slitsomt for den voksne, i alle fall når man er alene om det. At de er sure og misfornøyde og lei seg for alt er helt vanlig. Klarer man å gi rutiner, mestringsfølelse og kjærlighet er det det beste man kan få til tror jeg. Det koster men det er verd innsatsen.

Anonymkode: 2b1c5...ef3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.12.2022 den 16.05):

Har en gutt på ti, enebarn, og skilt. 

Jeg hadde store planer i dag om at vi skulle ut å kose oss i snøen og ake. Det er en fantastisk akebakke her som vi ikke har sjekka ut før. Det var helt utrolig flott, ikke kaldt, og han hadde et flott akebrett. Men etter to turer ble han helt vrang, sur på meg, som ikke hjalp han nok, og ikke hjalp bra nok, og var så teit og innblandende. 

Han er veldig avhengig av meg, og jeg må alltid mase på han mange ganger om vi skal noe, men nå har han blitt så sur og litt sånn "tenåring". Jeg er så teit liksom. 

Ville at han skulle hygge seg, men det er så vanskelig å kose seg i akebakken når han ikke har en kompis med. Jeg var så klart dritteit som snakket med noen vi ikke kjente og spurte om han kunne ake samtidig som dem. Vondt dette. Vi bor ganske langt unna skolekrets hans så kjenner ingen her. 🥺

Han er sur på meg om morgenen hver dag, og sur når han må gjøre lekser. Sur når vi skal noe hyggelig og sur om vi skal hjem. Liker ikke ditt og datt og ekstremt kresen. Vil ikke se film i lag og vil ikke på fritidsaktiviteter, hater lagspill, og er veldig vrien og rigid. Jeg blir så slitne etter uka med han at jeg bare griner noen ganger. Er så tungt at han e rså lite glad.. 

Han har en far som er også rigid, mye sur og misfornøyd, minst mulig øyekontakt og mye snakk om egne interesser, han kan heller ikke forholde seg til andres regler, bare sine egne. 

Kan ikke helt fatte at det er ADHD som skaper denne misfornøyd heten. Har selv ADHD og nyter så mye, bare der å være i naturen eller holde på litt ute er deilig. Men disse to vil bare sitte med pc, og forholde seg minst mulig til egne følelser og andre mennesker. Det e rså rart.. 😟

 

Anonymkode: 65559...020

Har et stebarn på 12 som er så mye SINT, svarer frekt, får raserianfall av mye og går i offerposisjon hver gang han får en beskjed. Det er sykt tungt hjemme. Følelsesregulering er ikke lett for disse. Noen blir sur, mens andre sint?

PS, ville lest meg opp på RSD hvis jeg var deg, når det kommer til det sosiale. Anbefaler boka til Kristin Leer. 

Forstår deg godt TS😒

Anonymkode: cf782...ea6