Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg har vært ensom det meste av livet og kommer til å død ensomt. Det har noe med at jeg ikke har hatt noe nær familie og slektninger har jeg nesten ikke møtt.

Synes det er merkelig følelse at jeg kom til verden og drar fra verden uten å legge igjen spor etter meg eller at noen vil føle savn. 

Jeg kom og dro. Begynner å tenke hva som da har vært meningen med min eksistens?  Noen tanker?  Har meningen vært å overleve så lenge som mulig og se på tv?  Jeg har heller ikke lagt igjen spor etter meg i sosiale media eller i historiebøker.

Anonymkode: c96c5...a60

  • Hjerte 5
Videoannonse
Annonse
Skrevet

Men hvis du føler deg som et offer så er du et offer . Du er hva du føler deg. Føler du deg glad så er du glad. Opp og endre situasjonen din. Om du føler dette med å ikke ha mange rundt seg er trist så er dette trist for deg. Derfor er det viktig at du endrer situasjonen din. Viktig å føle seg bra så derfor er det viktig at du endrer noe. Ikke forvent at å gjøre det samme gir et nytt resultat. Du må skape endring. Og forresten, det er veldig få av oss som vil bli husket om 100 år, om det er en trøst. Så etter døden  er vi i samme båt. Men ang livet:  gjør en endring og snu tankegangen

Anonymkode: a042d...5d8

  • Liker 1
Skrevet

Jeg har ikke vært ensom, men alene for det meste. Ser frem til den dagen jeg kan forlate verdenen.

Bryr meg ikke om ettermæle eller noe annet.

Anonymkode: 7b47a...918

  • Hjerte 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Men hvis du føler deg som et offer så er du et offer . Du er hva du føler deg. Føler du deg glad så er du glad. Opp og endre situasjonen din. Om du føler dette med å ikke ha mange rundt seg er trist så er dette trist for deg. Derfor er det viktig at du endrer situasjonen din. Viktig å føle seg bra så derfor er det viktig at du endrer noe. Ikke forvent at å gjøre det samme gir et nytt resultat. Du må skape endring. Og forresten, det er veldig få av oss som vil bli husket om 100 år, om det er en trøst. Så etter døden  er vi i samme båt. Men ang livet:  gjør en endring og snu tankegangen

Anonymkode: a042d...5d8

Vi dør som kjent 2 ganger. Den ene gamgen når vi fysisk dør og den andre gangen siste gang noen nevner eller tenker på oss.

Da er vi borte for alltid.

Anonymkode: e8bdd...7c0

  • Liker 1
Skrevet
AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Vi dør som kjent 2 ganger. Den ene gamgen når vi fysisk dør og den andre gangen siste gang noen nevner eller tenker på oss.

Da er vi borte for alltid.

Anonymkode: e8bdd...7c0

Man kan bli nevnt i mange år etter sin død om man er et godt og snilt menneske. 

Anonymkode: dda4e...af8

Skrevet
AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Man kan bli nevnt i mange år etter sin død om man er et godt og snilt menneske. 

Anonymkode: dda4e...af8

Eller at man har vært et jævlig menneske:)

  • Liker 2
  • Nyttig 1
Skrevet
Hannah80 skrev (8 minutter siden):

Eller at man har vært et jævlig menneske:)

Da blir man nevnt enda lenger. Uansett om man har vært kjent eller ikke.

Anonymkode: 649dc...c76

Skrevet

Kan du ikke velge å bety noe for et annet menneske da? Bli besøksvenn på et sykehjem eller støtte for en flyktning?

Anonymkode: 64853...a1c

  • Liker 1
Skrevet

Høres ut som du ønsker et forhold med vår skaper. Ofte så må man ned i kjelleren før man innser at det er noe mer enn bare A til B.

Anonymkode: 00df4...2cc

Skrevet
AnonymBruker skrev (På 18.12.2022 den 16.03):

Jeg har vært ensom det meste av livet og kommer til å død ensomt. Det har noe med at jeg ikke har hatt noe nær familie og slektninger har jeg nesten ikke møtt.

Synes det er merkelig følelse at jeg kom til verden og drar fra verden uten å legge igjen spor etter meg eller at noen vil føle savn. 

Jeg kom og dro. Begynner å tenke hva som da har vært meningen med min eksistens?  Noen tanker?  Har meningen vært å overleve så lenge som mulig og se på tv?  Jeg har heller ikke lagt igjen spor etter meg i sosiale media eller i historiebøker.

Anonymkode: c96c5...a60

Sitter du bare hjemme alene hele tiden? 

Anonymkode: d27f9...eda

Skrevet

Jeg forstår hva du mener. Du har ingen som bevitner livet ditt. Du har ingen som forteller historien din etter deg... Det høres veldig trist ut..men håper du vet at det aldri er forsent. 

Anonymkode: 81ef8...103

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...