Hvis aktiv dødshjelp var lov. Og du fikk vite at du kom til å få ALS, Alzheimer osv. Hadde du gått for aktiv dødshjelp?

[AnonymBruker]

Jeg hadde gjort det. Hvis jeg var 80 år og fikk vite at jeg hadde begynnende demens og at jeg iløpet av et år kom til å være en grønnsak, da hadde jeg ønsket å avslutte livet.

 

 

Anonymkode: 6ffd4...1e9

[Lyxros]

Uten tvil. 

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg hadde gjort det. Hvis jeg var 80 år og fikk vite at jeg hadde begynnende demens og at jeg iløpet av et år kom til å være en grønnsak, da hadde jeg ønsket å avslutte livet.

 

 

Anonymkode: 6ffd4...1e9

Faren min har begynnende demens. Jeg tviler på at han hadde valgt å avslutte livet sånn uten videre. 

Anonymkode: abc06...16d

[Scoops]

Er ganske sikker på at jeg hadde benyttet meg av det ja,selv om døden er noe av det som skremmer meg mest

[AnonymBruker]

Ja, uten tvil. Alzheimer/demens, ALS, uhelbredelig kreft, hjernetumor osv. 

Anonymkode: bb488...8e7

[AnonymBruker]

Absolutt! Og i tilfeller med uhelbredelig kreft, eller annet som innebærer store smerter og funksjonstap. 

Litt på siden av tema, men synes det burde legaliseres uansett om man er terminal eller ikke. Alvorlig kronisk sykdom over mange år etc, og man ønsker det selv, bør man få slippe, selvom det ikke er garantert dødelig innen 12 mnd. 

Anonymkode: 0af9d...5d1

[AnonymBruker]

Uten tvil.

Er stor beundrer av Nils Arne Morka (morka84), men hadde aldri klart å være like positiv som han.

Anonymkode: 06f49...f4d

[Hjerte]

Det er umulig å vite. Først og fremst er det umulig å forutse sykdomsutviklingen i den grad spørmålet legger opp til.

[AnonymBruker]

Har slitt med langvarig depresjon i over 20 år, hadde glatt benyttet meg av aktiv dødshjelp pronto. 

Anonymkode: 78cd6...b01

[AnonymBruker]

ALS, ja definitivt. Bestiller avslutning i Sveits om jeg skulle få den diagnosen. Med demens er det vanskeligere fordi den er glidende og selvinnsikten varierende. 

 

Anonymkode: 4f207...9cd

[GrønnNellik68]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Jeg hadde gjort det. Hvis jeg var 80 år og fikk vite at jeg hadde begynnende demens og at jeg iløpet av et år kom til å være en grønnsak, da hadde jeg ønsket å avslutte livet.

 

 

Anonymkode: 6ffd4...1e9

ja savner en skikkelig seriøs debatt om aktiv dødshjelp i Norge. Jeg hadde uten tvil gått for aktiv dødshjelp hvis jeg fikk noe som ALS eller noe i den duren. 

Jeg opplevde i fjor at faren min som hadde parkinson var på avlastning og på ett sykehjem klarte og falle og slå hodet sitt i veggen og fikk en massiv hjerneblødning og havna på sykehus. Der fikk vi med en gang beskjed om at det ikke var noe mer å gjøre. Annet enn å vente på at han skulle dø. 

Det skulle gå 6 dager der jeg satt hver dag 8-10 timer ved sengen hans. Og det gjorde så jævlig vondt å se at han prøvde å si noe og prøvde og forklare noe. Han klarte å si ja og nei og  rørte på hender og ben så det var så vanskelig å skjønne at det ikke var noe mer og gjøre. Aldri følt meg så hjelpesløs i hele mitt liv.  Ikke fikk han noe verken vått eller tørt for det fikk vi beskjed om at det ville forlenge dødsprossessen og kun fukting av munn. 

I mine følelser og mage følelse så er jeg hellig overbevisst at han følte sult og tørste og hørte hva vi sa og alt dette der. Men når kroppen ikke får vann eller noe næring så går det jo bare en vei. Man dør. I dette tilfelle så hadde jeg så sårt ønsket at vi kunne fått aktiv dødshjelp for dette var ett forferdelig mareritt å være vitne til. Jeg hadde følt det bedre om han kunne fått sovne stille inn etter en sprøyte enn å se den dødskampen utspille seg foran øynene mine.

Nå er jeg ikke noe ekspert på døden men det er noe av det jævligste jeg har vært med på i hele mitt liv. Tårene triller hver gang jeg tenker på det og om jeg kunne gjort noe annet. Kunne jeg ha tvunget dem til å  gi han næring? For det var en bedring etter andre og tredje dagen men de vendte ryggen til følte jeg når jeg prøvde å si at han er bedre..

Nei jeg unner ingen å oppleve noe sånt. Jeg har aldri sett noen død eller noen som dør og at det skulle bli min egen far hadde jeg aldri kunnet forestille meg. 

Ja der fikk jeg blåst ut av meg det jeg har tenkt og følt i forbindelse med dette. Og har blitt helt for aktiv dødshjelp etter den opplevelsen. I Nederland vet jeg de har det og det må da være en lettelse å kunne få velge det når alt annet er håpløst. Mye mer verdig død i mitt hode. 

[GrønnNellik68]

♥ skrev (15 minutter siden):

Det er umulig å vite. Først og fremst er det umulig å forutse sykdomsutviklingen i den grad spørmålet legger opp til.

ALS dør du av uansett.. og den er visst helt forferdelig. Men hver sin smak. Aktiv dødshjelp helt klart her. 

[FruR]

Ja. 

[AnonymBruker]

Ja. Omtrent alle kvinnene i min familie har fått demens på sine eldre dager. Det er ikke noe jeg har lyst å gå rundt med i 10-15 år før jeg stryker med. Aktiv dødshjelp er et soleklart ja fra meg hvis det blir lov. 

Anonymkode: 7c59d...1cf

[Hjerte]

GrønnNellik68 skrev (4 minutter siden):

ALS dør du av uansett.. og den er visst helt forferdelig. Men hver sin smak. Aktiv dødshjelp helt klart her. 

At man dør er det eneste sikre her i livet. 

Spørsmålet er om livet fram til døden er verdt å leve. Og man vet ikke på forhånd hva man kan og ikke kan finne mening i. Og ikke minst, man vet ikke hvor ens eget skjæringspunkt er, der lidelsen overskygger alt man måtte ha av positive opplevelser.

[AnonymBruker]

Ja. Dyr får aktiv dødshjelp for at de skal slippe å lide. Mennesker bør få samme mulighet. 

Anonymkode: 81112...ad0

[Topsi]

GrønnNellik68 skrev (11 minutter siden):

ja savner en skikkelig seriøs debatt om aktiv dødshjelp i Norge. Jeg hadde uten tvil gått for aktiv dødshjelp hvis jeg fikk noe som ALS eller noe i den duren. 

Jeg opplevde i fjor at faren min som hadde parkinson var på avlastning og på ett sykehjem klarte og falle og slå hodet sitt i veggen og fikk en massiv hjerneblødning og havna på sykehus. Der fikk vi med en gang beskjed om at det ikke var noe mer å gjøre. Annet enn å vente på at han skulle dø. 

Det skulle gå 6 dager der jeg satt hver dag 8-10 timer ved sengen hans. Og det gjorde så jævlig vondt å se at han prøvde å si noe og prøvde og forklare noe. Han klarte å si ja og nei og  rørte på hender og ben så det var så vanskelig å skjønne at det ikke var noe mer og gjøre. Aldri følt meg så hjelpesløs i hele mitt liv.  Ikke fikk han noe verken vått eller tørt for det fikk vi beskjed om at det ville forlenge dødsprossessen og kun fukting av munn. 

I mine følelser og mage følelse så er jeg hellig overbevisst at han følte sult og tørste og hørte hva vi sa og alt dette der. Men når kroppen ikke får vann eller noe næring så går det jo bare en vei. Man dør. I dette tilfelle så hadde jeg så sårt ønsket at vi kunne fått aktiv dødshjelp for dette var ett forferdelig mareritt å være vitne til. Jeg hadde følt det bedre om han kunne fått sovne stille inn etter en sprøyte enn å se den dødskampen utspille seg foran øynene mine.

Nå er jeg ikke noe ekspert på døden men det er noe av det jævligste jeg har vært med på i hele mitt liv. Tårene triller hver gang jeg tenker på det og om jeg kunne gjort noe annet. Kunne jeg ha tvunget dem til å  gi han næring? For det var en bedring etter andre og tredje dagen men de vendte ryggen til følte jeg når jeg prøvde å si at han er bedre..

Nei jeg unner ingen å oppleve noe sånt. Jeg har aldri sett noen død eller noen som dør og at det skulle bli min egen far hadde jeg aldri kunnet forestille meg. 

Ja der fikk jeg blåst ut av meg det jeg har tenkt og følt i forbindelse med dette. Og har blitt helt for aktiv dødshjelp etter den opplevelsen. I Nederland vet jeg de har det og det må da være en lettelse å kunne få velge det når alt annet er håpløst. Mye mer verdig død i mitt hode. 

Det dere opplevde er selvsagt fryktelig, men hvordan tenker du at han kunne samtykke til aktiv dødshjelp i.den situasjonen?

[Topsi]

Nei, jeg vil ikke at noen skal drepe meg, men jeg ville da heller dø av en tilfeldig infeksjon og fått morfin istedetfor antibiotika 

[AnonymBruker]

Ja uten tvil. Så lenge man fortsatt er samtykkekompetent ( tidlig stadie av slike sykdommer) så ville dette vært en fantastisk løsning, både på individnivå og samfunnsnivå.

Anonymkode: 4f3ad...428

[AnonymBruker]

Jeg følger bloggen "mamma på hjul,hun har levd med ALS nå i 7 år helt siden yngste sønnen ble født.Hun har et pågangsmot og styrke en bare må beundre.Men jeg vet med meg selv at jeg hadde gitt opp med en slik diagnose.

Anonymkode: 16677...9dc