Hvorfor er det alltid de uføre det er synd på, i disse tider?

[AnonymBruker]

Hver gang det er noen som er ute i media med sine økonomiske problemer, er de nesten alltid uføre. Er det automatisk slik at ufør = åååh, så synd på deg! Mens en sliter i et lavtlønnsyrke = du er altså sååå heldig som kan jobbe. Og er du lei av jobben er det jo BARE å ta en ny utdannelse må vite! 

Et familiemedlem er ung ufør og har mere utbetalt per måned enn et annet familiemedlem som også har plager tilsvarende det den uføre har, men som brekker seg ut av senga hver dag kl 06 for å dra på jobb. Andre jobber ufrivillig deltid og har merkbart mindre per måned enn en ufør person. Og hvis denne uføre personen bor sammen med en person som tjener godt, er det ikke nødvendigvis tvingende nødvendig for denne personen at det er uføretrygd som må økes i samfunnet. Da havner vi i en situasjon hvor de uføre har bedre betalt enn ufaglærte, de lavtlønte, og det er ikke bærekraftig. 

Det "eksploderer" med MUPS nå (google evt), mange mener de er for syke til å jobbe og havner på stønader. Men i bunn og grunn er det mere de lavtlønte i 100% stillinger det er mere synd på i disse tider enn nødvendigvis de uføre.

Anonymkode: e1c1f...2e0

[CrazyCatLady2500]

Uføre har ofte vanvittige medisinkostnader i tillegg. Og nei, det er ikke sånn at staten dekker alt. 

[CrazyCatLady2500]

Og så er det kanskje mindre flaut å stå fram i media og si at man er syk, enn at man tjener dårlig. Fordi snobbete folk (man finner dem på kg) ser ned på renholdere og lagerarbeidere. 
 

En annen ting er at uføre allerede har mistet så mye at man ikke lenger er redd for å stå fram, tape ansikt osv. Det har allerede vært en lang og tung prosess med sykdom, nav og sorg over å miste arbeidsevne.  Man har kanskje blitt sterkere, på et vis. 

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker said:

Hver gang det er noen som er ute i media med sine økonomiske problemer, er de nesten alltid uføre. Er det automatisk slik at ufør = åååh, så synd på deg! Mens en sliter i et lavtlønnsyrke = du er altså sååå heldig som kan jobbe. Og er du lei av jobben er det jo BARE å ta en ny utdannelse må vite! 

Et familiemedlem er ung ufør og har mere utbetalt per måned enn et annet familiemedlem som også har plager tilsvarende det den uføre har, men som brekker seg ut av senga hver dag kl 06 for å dra på jobb. Andre jobber ufrivillig deltid og har merkbart mindre per måned enn en ufør person. Og hvis denne uføre personen bor sammen med en person som tjener godt, er det ikke nødvendigvis tvingende nødvendig for denne personen at det er uføretrygd som må økes i samfunnet. Da havner vi i en situasjon hvor de uføre har bedre betalt enn ufaglærte, de lavtlønte, og det er ikke bærekraftig. 

Det "eksploderer" med MUPS nå (google evt), mange mener de er for syke til å jobbe og havner på stønader. Men i bunn og grunn er det mere de lavtlønte i 100% stillinger det er mere synd på i disse tider enn nødvendigvis de uføre.

Anonymkode: e1c1f...2e0

Hvis familiemedlemmer har samme plager som den trygda og samme diagnose så burde vel vedkommende søke om trygd? 

Det er ikke et zero sum game: altså at hvis man syns synd på trygda så kan man ikke synes synd på lavtlønnede. Ikke i det hele tatt. Men de fleste tenker vel at hvis duer trygda så kan du ikke noe for at du har dårlig råd pga helsa, men hvis du er lavtlønnet så har du selv tatt dårlige livsvalg som har ført til dårlig økonomi. 

Anonymkode: 8e66c...347

[Cornix]

Synes synd på de som misunner dem som er syke. Må være et trist liv om man ikke har annet å fokusere på enn å blande seg opp i hvordan andre lever. 

[PetterKanin]

CrazyCatLady2500 skrev (10 minutter siden):

Uføre har ofte vanvittige medisinkostnader i tillegg. Og nei, det er ikke sånn at staten dekker alt. 

Det hender de har det, men det er et fåtall av de hundretusene av de uføretrygdede det dreier seg om. 

[AnonymBruker]

Jeg tror nok mediene har full kontroll på hva som gir mest klikk. At « ufør» gir klikk betyr ikke det samme som at folk automatisk synes synd på dem. Alenemødre er også ofte brukt i slike artikler. Og strømsjokk. 
 

som du allerede er inne på, er det ikke hvor inntekten kommer fra eller hvor høy den er som er avgjørende om en har dårlig råd/ er fattig eller ikke. Det kommer an på utgifter/ bolig  og familiesituasjon. Det er ikke sånn at lønningene går ned selv om ufør går opp, og nei det er ikke bærekraftig at det ikke skal lønne seg og jobbe. Nå er ufør 66% av tidligere inntekt sånn grovt regnet med et minstebeløp og et maksbeløpet, så hvem er det egentlig det ikke lønner seg for og jobbe? Lavtlønte sliter også, og jeg synes da det ofte kommer fram i media. Det er tøffe tider for mange. Det blir bare dumt og sette svake grupper opp mot hverandre. 
( jo, du kan faktisk ta deg en utdannelse hvis du er frisk og og har lyst på en ny jobb) 

Anonymkode: b8285...74e

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (2 minutter siden):

Det hender de har det, men det er et fåtall av de hundretusene av de uføretrygdede det dreier seg om. 

Virkelig? Et fåtall? 

Jeg har medisinutgifter på ca 25 000 i året som ikke går under blå resept, i tillegg har jeg en god del helseutgifter på salver og kremer (eksem og psoriasis), behandlinger etc, der det absolutt ikke er sånn at alt dekkes, det utgjør nok ca like mye, så minst 50 000 i året av min netto-lønn forsvinner på grunn av dårlig helse. 

I tillegg tåler jeg dårligere å fryse enn en som er frisk, ull rett mot huden fungerer dårlig i perioder med åpne kjøttsår av eksemen, og får stive vonde ledd og muskler og ekstra fatigue av å måtte være i et kjølig hus, og dessuten det å være hjemme i stedet for ute sv huset på jobb minst 8 timer hver dag, så må bruke mye mer strøm enn om jeg var frisk.

Jeg vil tro mange uføre er i samme båt, men jeg kjenner ikke mange uføre selv om jeg er ufør selv.

Når det er sagt klarer jeg meg helt fint da jeg har en mann med god inntekt, og jeg tjente godt før jeg ble ufør, så har ikke voldsomt mye lån, og har en akseptabel uføretrygd, selv om den er ca halvparten av hva jeg tjente før.

Anonymkode: 4b0b8...01f

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Virkelig? Et fåtall? 

Jeg har medisinutgifter på ca 25 000 i året som ikke går under blå resept, i tillegg har jeg en god del helseutgifter på salver og kremer (eksem og psoriasis), behandlinger etc, der det absolutt ikke er sånn at alt dekkes, det utgjør nok ca like mye, så minst 50 000 i året av min netto-lønn forsvinner på grunn av dårlig helse. 

I tillegg tåler jeg dårligere å fryse enn en som er frisk, ull rett mot huden fungerer dårlig i perioder med åpne kjøttsår av eksemen, og får stive vonde ledd og muskler og ekstra fatigue av å måtte være i et kjølig hus, og dessuten det å være hjemme i stedet for ute sv huset på jobb minst 8 timer hver dag, så må bruke mye mer strøm enn om jeg var frisk.

Jeg vil tro mange uføre er i samme båt, men jeg kjenner ikke mange uføre selv om jeg er ufør selv.

Når det er sagt klarer jeg meg helt fint da jeg har en mann med god inntekt, og jeg tjente godt før jeg ble ufør, så har ikke voldsomt mye lån, og har en akseptabel uføretrygd, selv om den er ca halvparten av hva jeg tjente før.

Anonymkode: 4b0b8...01f

Ja, virkelig. Et fåtall. De aller fleste uføretrygdede har helt ordinære utgifter til slikt.

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (2 minutter siden):

Ja, virkelig. Et fåtall. De aller fleste uføretrygdede har helt ordinære utgifter til slikt.

Hva er ordinære utgifter? Friske mennesker bruker knapt en pakke paracet i året.

Anonymkode: e3886...685

[CrazyCatLady2500]

PetterKanin skrev (1 minutt siden):

Ja, virkelig. Et fåtall. De aller fleste uføretrygdede har helt ordinære utgifter til slikt.

Jeg jobber deltid, er delvis ufør. Har utgifter på ca 2000 i mnd til medikamenter og midler/remedier (kall det hva du vil) som ikke er reseptbelagt. Men det er ting jeg må ha for ikke å bli verre. 

I tillegg kan jeg for eksempel ikke kjøpe billige sko, fordi kroppen min allerede «sliter» pga revmatisk sykdom. Varme klær, ellers blir jeg enda dårligere. 
 

 

[PetterKanin]

CrazyCatLady2500 skrev (Akkurat nå):

Jeg jobber deltid, er delvis ufør. Har utgifter på ca 2000 i mnd til medikamenter og midler/remedier (kall det hva du vil) som ikke er reseptbelagt. Men det er ting jeg må ha for ikke å bli verre. 

I tillegg kan jeg for eksempel ikke kjøpe billige sko, fordi kroppen min allerede «sliter» pga revmatisk sykdom. Varme klær, ellers blir jeg enda dårligere. 
 

 

Det endrer ikke på at det er et fåtall. 

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Hva er ordinære utgifter? Friske mennesker bruker knapt en pakke paracet i året.

Anonymkode: e3886...685

Mange mennesker må nok ut med noen tusenlapper til medisinske formål i året. Det er på ingen måte slik at alle folk som er i arbeid er fullstendig uten sykdom.

 

Endret 18. desember 2022 av PetterKanin

[AnonymBruker]

Den store forskjellen er jo at uføre i utgangspunktet ikke har mulighet for endring. En lavtlønnet som er i jobb har i alle fall i teorien muligheter til å forhandle lønn, bytte jobb, jobbe mer eller ta utdannelse for å øke lønnen. Jeg er helt klar over at dette kanskje ikke er mulig for alle i lavtlønnsyrker, men det er i alle fall en teoretisk mulighet og situasjonen kan endres. Det kan den ikke for uføre. 

Anonymkode: 049b2...240

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker said:

Hva er ordinære utgifter? Friske mennesker bruker knapt en pakke paracet i året.

Anonymkode: e3886...685

Det stemmer jo at uføre har behandlingsutgifter, men det har jo folk i arbeid også. Har kollegaer som må til fysioterapi jevnlig for å holde seg i arbeid. Andre som går fast til psykolog. Det er ikke akkurat gratis. 

Et annet aspekt er at det er dyrt å ha lite tid. Har man dagene ledig kan man i større grad planlegge reiser til billigste tidspunkt,  ta gratisbussen til Sverige for å handle, gå i ulike butikker der det er billigst og så videre. Dette rekker man ikke når man jobber. I tillegg har man utgifter til reise hver dag til og fra jobb. 

Jeg tror det finnes folk i lavtlønte yrker som hadde kommet bedre ut økonomisk om de hadde gått på stønad.

Anonymkode: 2ef68...88f

[AnonymBruker]

Jeg synes synd på dem, for det er i stor grad mennesker som både har fått kraftig redusert inntekt, og i tillegg er syk. Jeg synes også synd på dem fordi de stadig hetses, som om de selv har valgt bli så syke at de ikke kan stå i jobb. Jeg synes synd på de fordi det er så mange som ikke skjønner hvordan det er å være syk og falle utenfor arbeidslivet, og at de alltid skal sammenlignes med lavtlønnede. Jeg synes synd på dem fordi det er så mange som anklager de for å være late og svindlere.

Og nei, jeg er ikke ufør selv, men jeg har forståelse for at det å leve med sykdom og funksjonsnedsettelse faktisk er helt jævlig. Og jeg jeg klarer ikke være misunnelig på noen som er syk.

Anonymkode: 7455f...733

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (16 minutter siden):

Ja, virkelig. Et fåtall. De aller fleste uføretrygdede har helt ordinære utgifter til slikt.

De fleste syke har helt ordinære utgifter til medisiner og behandlinger? 

Anonymkode: b8285...74e

[PetterKanin]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De fleste syke har helt ordinære utgifter til medisiner og behandlinger? 

Anonymkode: b8285...74e

Ja.

[AnonymBruker]

PetterKanin skrev (11 minutter siden):

Mange mennesker må nok ut med noen tusenlapper til medisinske formål i året. Det er på ingen måte slik at alle folk som er i arbeid er fullstendig uten sykdom.

 

Haha, hadde tatt bølgen om det gjaldt noen tusenlapper i året. Du har helt rett i det, de flests uføre har vært i arbeid uten og være fullstendig uten sykdom før de ble ufør. 

Anonymkode: b8285...74e

[AnonymBruker]

Cornix skrev (1 time siden):

Synes synd på de som misunner dem som er syke. Må være et trist liv om man ikke har annet å fokusere på enn å blande seg opp i hvordan andre lever. 

Men gud da. Hvem snakker om misunnelse? Er merkelig hvordan det idiotiske kortet der skal dras, konstant, når det snakkes om uføre. 

Takk og lov for at det finnes et økonomisk sikkerhetsnett for de som er uheldige å bli syke. Men det eksploderer jo! Og majoriteten lider av medisinsk uforklarlige plager, altså lettere psykiske plager og muskel og skjelettvondter. Altså MUPS. Disse har ikke nødvendigvis enorme utgifter til dyre behandlinger, så inderlig langt der ifra. MANGE!!! i jobb går både til dyre naprapat og kiropraktortimer, så der er ikke BARE uføre det er synd på. 

Og når en ufør tjener merkbart bedre enn en kommunalt ansatt barne- og ungdomsarbeider er det ikke nødvendigvis synd på ALLE uføre nei. Og fortell gjerne, hvordan er det BARE å ta seg en ny utdannelse da? Ta opp et dyrt studielån? Permisjon uten lønn? Lønnsforhandlinger i kommunen? Får kanskje 200 brutto på et år. 

Nei, det er IKKE automatisk synd på de uføre i ett og alt. 

Anonymkode: e1c1f...2e0